Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

píle

(n.)
Grammar
píle, an; f.
Entry preview:

A mortar Ðeáh ðú portige ðone dysegan on pílan swá mon corn déþ mid piilstæfe ne meaht ðú his dysig him from ádrífan si contuderis stultum in pila, quasi plisanas feriente desuper pilo, non auferetur ab eo stultitia ejus, Past. 37, 2; Swt. 267, 1.

þæt

(adv.)
Grammar
þæt, adv.
Entry preview:

Ǽrest on Ucingford ... þæt tó brocenan beorge; swá tó Wuduforda; þæt tó Luttes beorge; ... þæt ðurh ðone mór, Chart. Th. 186, 3-12. This use is very common in charters

wóh-dáed

(n.)
Grammar
wóh-dáed, e ; f.

A wicked deedcrime

Entry preview:

Gif mon ne mihte hí tó rihte gecyrron, ðæt hí heora wóhdǽda geswícan woldan, ðonne sceal ǽghwylc man bétan his wóhdǽda be his gyltes andefne, 45, 26-29. Ne byð ðǽr nán stefen gehýred, búton wóp and wánung for wóhdǽdum. Wulfst. 139, 4

wleccan

(v.)
Grammar
wleccan, pp. wleced, wlecced, wleht

To make lukewarm

Entry preview:

Ǽlc wæter bið ðý unwerodre tó drincanne, æfter ðæm ðe hit wearm bið, gif hit eft ácólaþ, ðonne hit ǽr wǽre, ǽr hit mon ó ongunne wleccan, Past. 58; Swt. 447, 21

beód-land

(n.)
Grammar
beód-land, es; n.
Entry preview:

Ágefe mon tuuénti hída híguum tó biódland, ii. 47, 3. Ðen héwen tó bédlonde, iv. 292, 18. Cf. beód, <b>Ib.</b>

ge-brǽdan

Entry preview:

Hié ne mót heore mearce gebrǽdan ofer þá eorþan. Bt. 21; F. 74, 28. Mid ðǽm bióð synna swíðe gebrǽdda, Past. 30, 14

ge-wleccan

Grammar
ge-wleccan, ge-wlecian.
Entry preview:

Him mon on eáre drýpe gewlæccedne ele, 22, 8. Genim þás wyrte . . . on ele gewlæhte (-wlehte, v. l. ), i. 212, 5. Meng wiþ wífes meoluc and huniges dropan and wínes gewleht tósamne, ii. 42, 5

holen

Entry preview:

Tó ðǽam beorge ðe mon háteð æt ðǽm holne, C. D. ii. 29, 6. In ymman holig; of ymman holigne, C. D. B. iii. 223, 25. Tó ðǽm gemǽre æt ðám holignan; of ðám holigena gemǽra, C. D. iv. 287, 27

hyþ

Grammar
hyþ, l.
Entry preview:

Swá hwæt on hýðþe and on temprunge byð hálwende hit ys quicquid cum modo (but commodo has been read) et temperamento fit, salutare est, Scint. 54, 19. Tó þám ꝥ hé him gedyde sume getǽse hýððe his geswinces ei laboris sui commodum dedit, Gr.

on-scógan

(v.)
Entry preview:

His mǽgas hine anscógen óðre fét, ðæt mon mæge siððan hátan his tún ðæs anscódan tún unum ei pedem propinquus discalciet, ejusque habitaculum domum, discalceati vocet, Past. 43, 16. [O. H. Ger. ant-(int-)scnohón denudare (pedem).] Cf. un-scóg(i)an

Linked entries: an-sceón an-scód

wæl-fill

(n.)
Grammar
wæl-fill, es; m.

Slaughtercarnage

Entry preview:

Blódgyte, wællfyll weres, morð mid mundum. Cd. Th. 92,11; Gen. 1527. Heó underbæc beseah wið ðæs wælfylles the destruction of Sodom and Gomorrah 154, 29; Gen. 2563

Linked entry: wæl-feall

wærþu

(n.)
Grammar
wærþu, (-o); indecl. f.

Sagacity, cunning, cleverness

Entry preview:

Sagacity, cunning, cleverness Gif him lífes weard of móde ábrít ðæt micle dysig ðæt hit oferwrigen mid wunode lange, þonne ic wát ðæt hí ne wundriaþ mæniges þinges ðe monnum nú wærþo and wunder þynceþ (many a thing that now seems very clever and wonderful

hlec

(adj.)
Grammar
hlec, adj.

Having cracks or rents

Entry preview:

Swíðe lytlum síceraþ ðæt wæter and swíðe dégellíce on ðæt hlece scip, and ðeáh hit wilnaþ ðæs ilcan ðe sió hlúde ýþ déþ on ðære hreón sǽ búton hit mon ǽr útáweorpe hoc agit sentina latenter excrescens, quod patenter procella sæviens, Past. 57, 1; Swt.

Linked entry: lec

ge-brǽdan

(v.)
Grammar
ge-brǽdan, to -brǽdenne; p. de; pp. ed [ge-, brǽdan to make broad]

To make broadbroadenextendspreaddilātāreampliāreextendĕreexpandĕresternere

Entry preview:

Ðæt mód wilnaþ to gebrǽ-denne his ǽgen lof the mind desires to extend its own praise, Past. 65, 4; Swt. 463, 36; Hat. MS: Bt. 18, 2; Fox 64, 15.

Linked entry: ge-brádian

sweorcan

(v.)
Grammar
sweorcan, p. swearc, pl. swurcon; pp. sworcen.
Entry preview:

On hú grundleásum seáðe swiaceþ ðæt sweorcende mód quam praecipiti mersa profundo mens hebet, Met. 3, 2. of that which causes sadness, to become grievous, troublesome, saddening Ne hine wiht dereþ, ádl ne yldo, ne him inwitsorh on sefan sweorceþ nor

be-helian

(v.)
Entry preview:

Ðæt mód mid ðǽre beheleð his fét, Past. 241, 20. Heofon behelað eal ðæt him beufan bið, Sal. K. p. 178, 9. Moyses behelede ðá bierhto his ondwlitan, Past. 459, 19. ꝥ Þá heortan æt þínum burhgeatum behele (-a, v. l. ), Lch. i. 328, 24.

dirnan

(v.)
Grammar
dirnan, p. de
Entry preview:

On yrre wille hé his milde mód mannum dyrnan numquid continebit in ira sua misericordiam suam?, Ps. Th. 76, 8

lustfullung

Entry preview:

Se Hǽlend mihte beón gecostnod þurh tihtinge, ac nán lustfullung ne hrepede his mód, Hml. Th. i. 174, 30-176, 7. -Ic gesyngode on yfelre geðafunge, and on unclǽnre lustfullunge, Angl. xi. 112, 14.

CÁF

(adj.)
Grammar
CÁF, comp, ra, re; sup. est, ost; adj.
Entry preview:

Sume earniaþ ðæt hie síen ðý cáfran some merit that they may be the more nimble, Bt. 34, 7; Fox 144, 8

tealtrian

(v.)
Grammar
tealtrian, p. ode

To shake, totter, stagger, be unsteady, to be in an uncertain or a precarious condition

Entry preview:

To shake, totter, stagger, be unsteady, to be in an uncertain or a precarious condition Wé tealtrigaþ týdran móde hwearfiaþ heánlíce we move with uncertain step and feeble mind, wander abjectly, Exon. Th. 23, 19; Cri. 371.

Linked entry: tealtian