Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

smeáþanclíce

(adv.)
Entry preview:

Swá hwilc swá wile smeáþanclícor (smeáþanclíce, v. l.) þæs þeáwas and his líf ongytan cujus si quis velit subtilius mores vitamque cognoscere, Gr. D. 175, 4. Add

ár-weorþlic

Entry preview:

Gif ǽni þinc árwurðlic (árwyrþlicast) si quod prestantissimum, An. Ox. 2012. Árwyrðlicne venerabilem, Rtl. 77, 27. Add

efen-medume

(adj.)
Grammar
efen-medume, adj.
Entry preview:

Equally worthy Onfóh deáþe ꝥ þú efn*-*medome þínum bróþrum (cf. being worthy of thy brethren, take thy death, 2 Mace. 7, 29); Shrn. 111, 18

un-tólísendlic

(adj.)
Grammar
un-tólísendlic, adj.
Entry preview:

Not to be absolved Gif þá scylda ne beóð swá myccle and swá untðlýsendlice æfter deáðe si culpae post mortem insolubiles non sunt, Gr. D. 342, 26

Linked entry: tó-lísendlic

wǽpned-hád

Entry preview:

Hé fram þǽre costnunge wearð swá fremde swilce hé þone wǽpnedhád on his líchaman næfde ( ac si sextum non haberet in corpore), Gr. D. 26, 30. Add

neáh

(adj.)
Grammar
neáh, adj.

nighnearlaterlatterlastlatest

Entry preview:

Síe se láreów eallum monnum se niéhsta and eallum monnum elnþrowiende on hira gesuincum sit rector singulis compassione proximus, Past. 16; Swt. 97, 22.

slǽwþ

(n.)
Grammar
slǽwþ, e; f.
Entry preview:

Sloth, laziness, inertness, torpor; accidia, inertia, pigredo, torpor Se sixta leahter is accidia geháten, ðæt is ásolcennyss oððe slǽwþ on Englisc, Homl. Skt. i. 16, 296. Sió slǽwþ giétt slǽp on ðone monnan pigredo immittit soporem.

ge-healdsum

Entry preview:

Ox. 665. safe, inviolate For gehealdsumere side[ful-nesse] pro pudicitia conservanda An. Ox. 2666. Gehealtsumestre integerrime (virtutis ), 4511

teohhian

(v.)
Grammar
teohhian, teohchian, teohgian, tihhian, teohian, teochian, tihian; p. ode.
Entry preview:

MSS.) ðæt hé ǽfæst sié si quis putat se religiosum esse, Past. 38; Swt. 281, 2. Swá hwæt swá hé swíþost lufaþ ðæt hé teohhaþ (tiohhaþ, Cott.

a-bítan

(v.)
Grammar
a-bítan, ic -bíte, ðú -bítest, -bítst, he -bíteþ, -bit, pl. -bítaþ; p. -bát, pl. -biton; pp. -biten; v. a.

To biteeatconsumedevourmorderearroderemordendo necarecomederedevorare

Entry preview:

Míne scép sind abitene my sheep are devoured. Homl. Th. i. 242, 10. Ðú his ne abítst non comedas ex eo. Deut. 28, 31

Linked entry: a-bát

wang

(n.)
Grammar
wang, es; m.: wange, wænge, wenge, an; n.
Entry preview:

A cheek, side of the face Ðæt wange wið ða ceócan ufan mandibula, Wrt. Voc. ii. 58, 3. Ðæs wonges locfeax cesaries, 22, 57. Smire ðæt hále wonge mid, Lchdm. ii. 338, 9. Bind on ðæt wænge, 20, 10. Smyre ðæt wenge, 20, 18.

hǽlan

(v.)
Grammar
hǽlan, p. de; pp. ed

To heal, make whole, cure, make safe, savesanare, salvaresanare, curare, salvare

Entry preview:

To heal, make whole, cure, make safe, save; sanare, salvare Ys hyt álýfed tó hǽlenne on restedagum si licet sabbatis curare, Mt. Bos. 12, 10. Earm heora ne hǽlþ hig brachium eorum non salvavit eos, Ps. Spl. 43, 4.

hefigian

(v.)
Grammar
hefigian, p. ode.

to make heavyoppressgrieveafflictvexto become heavyto be aggravated or increasedto be burdened or oppressed

Entry preview:

to make heavy, oppress, grieve, afflict, vex Forðon sió byrden ðære sconde hine diógollíce hefegaþ quia gravit hunt in abditis pondus turpe, Past. 11, 7; Swt. 73, 55.

Linked entry: a-hefigian

wermód

(n.)
Grammar
wermód, es; m.
Entry preview:

Gif hit sié sumor, dó wermódes sǽdes dust tó . . . gif hit sié winter, ne þearft þú ðone wermód tó dón, 180, 27. Grénne wermód oððe drígne, 206, 24: 296, 13. Wring on wermód wearmne, 310, 10. Nim wermód nioþoweardne, 326, 10. Wærmód, i. 206, 10.

á-hón

(v.)
Entry preview:

Sié áhóen crucifigatur, Mt. L. 27, 22: Lk. L. 23, 23

leahter-full

Entry preview:

Gif se práfast hlehterful (hleahter-, lehter-, v. ll.) si propositus repertus fuerit vitiosus R. Ben. 126, 1. Gif hine mon leahtorfulne ongit (ǽnigne unðeáw on him ágitt, v. l.) si vitiosus inventus fuerit 109, 16. Add

rád-stefn

Entry preview:

The later Latin versions are: Si tainus ascendisset, ut seruiret regi et equitatus sni uice fungeretur in familia sua, and: Si þegen ita profecisset, ut regi seruisset et uice sua equitaret in missiatico regis.

út-lendisc

(adj.)
Grammar
út-lendisc, adj.

Outlandishforeigna stranger

Entry preview:

Outlandish, foreign; substantivally, a stranger hé landes man, hé útlendisc (peregrinus), Lev. 24, 22. Ðǽr útlendisc man inlendiscan derie, L. O. D. 6; Th. i. 354, 28. Útlendisc exul, Ælfc. Gr. 9, 10; Zup. 39, 15.

sceót

(adj.)
Grammar
sceót, adj.
Entry preview:

F.) tó godcundum weorce and tó hýrsumnesse si sollicitus est ad opus Dei, ad obedientiam

Linked entries: ge-sceót ge-sceót

un-geþwǽrlic

(adj.)
Grammar
un-geþwǽrlic, adj.
Entry preview:

Discordant, at variance Gif þú gemune ꝥ þín bróðer áht ungeþwǽrlices wið þé gemǽne [hæbbe] si recordatus fueris quiafrater tuus habet aliquid adversunt te, Gr. D. 349, 24

Linked entry: ge-þwǽrlic