secg
Entry preview:
A man (used only in poetry) Secg oððe meówle man or maid, Exon. Th. 387, 15 ; Rä. 5, 5. Nis ǽnig eorl under lyfte, secg searoþoncol, 14, 16 ; Cri. 220. Se beorn, séfteádig secg, 309, 12 ; Seef. 56. Secg, lagucræftig mon, Beo. Th. 422 ; B. 208.
ge-ortrúwian
Entry preview:
Add: to despair of. with gen. Geseah hé ꝥ án leó genóm ꝥ cild . . . hé ðá wæs geortrúwod þæs cildes, Hml. S. 30, 178. with prep. Be Godes mildheortnesse geortrúwian de Dei misericordia desperare, R. Ben. I. 22, 11. <b>I a.
ríp
Entry preview:
Dele <b>II a.</b> for which see <b>rípe,</b> and Add Þæt hér wǽre micel ríp (the accent is in the MS. and riip is a v. l.) ondweard multam esse messem, Bd. 1, 29; Sch. 99, 8. Rípes (hrípes, L.) tíd messis, Jn. R. 4, 35.
ge-mearcian
Entry preview:
</b> to mark a place so as to know it again :-- Hé þǽr tácen ásette and þá stówe gemearcode posito ibi signo, Bd. 3, 9 ; Sch. 231, 6. <b>II b.</b> to mark an object so that it may serve as an index.
þrýþ-swíþ
Exceedingly powerful
Entry preview:
Þrýðswýð beheóld, mǽg Higeláces, hú se mánscaða gefaran wolde, 1477; B. 736. [Cf. the proper names Æþel-swíþ, Beorht-swíþ.]
Linked entry: swíþ
eáþ-gete
Entry preview:
Substitute: <b>eáþ-gete,</b> -geáte(?); adj. Easy to get Him wæs eáðgete ele tó þám baðe oil for the bath was easy for him to get, Ælfc. T. Grn. 16, 18. Gyf þý .viii. dæge sunne scýneð, ðonne byð cwicseolfor eáðgeáte, Lch. iii. 166, 10
ge-frett
Entry preview:
Substitute: <b>ge-fretan</b>; p. ge-fræt, pl. ge-frǽton; pp. -freten To devour, consume Sé ðe gefrett feh his qui deuorauit substantiam suam, Lk. L. 15, 30. Flégendo gefréten ꝥ uolucres comederunt illud, 8, 5.
ge-þeódnes
Entry preview:
Add: a connexion Líchamlicere geþeódnesse lustum carnalis copulę (i. coniunctionis) uoluptatibus, An. Ox. 1605. Tó brýdbúres geþeódnesse, 3200. company, society Ic wille habban his dohtra tó mínre geðeódnysse, Hml. S. 7, 311. <b>II a.
ge-bilegan
Entry preview:
Substitute: <b>ge-bilgan;</b> p. de To anger, offend Swá swá heó gebylged wǽre heó cwæð quasi indignata subjunxit, Bd. 4, 9; S. 398, 1. Mid hwylcum sáre gegremed and ábolgen (gebylged, v. l. ), Gr. D. 207, 25.
gifeþe
Entry preview:
Add: — Gif hit gifeþe is huius si potis est, Germ. 402, 84. where what is granted is expressed by a noun Eów ys tír gifeðe, Jud. 157 : Vald. l, 25. Gyfeðe, B. 819. the grant given by a clause Mé gyfeðe weard þæt ic áglǽcan gerǽhte, B. 555.
hring-seta
Entry preview:
Substitute: <b>hring-set,</b> es; n. A circus Hringsete circio (accipit in circo victor serta, Ald. 141, 29), Wrt. Voc. ii. 89, 45.
hyrsudon
Entry preview:
Substitute: <b>hyrsian</b> (v. hors ?); p. ode. To go on horseback (?)
scearpness
Entry preview:
<b>IV a.
æt-springan
To spring out ⬩ prosilire
Entry preview:
To spring out; prosilire Blód ætspranc the blood sprang out, Beo. Th. 2247; B. 1121
a-fyran
To remove ⬩ take away ⬩ expel ⬩ amovere ⬩ elongare
Entry preview:
To remove, take away, expel; amovere, elongare. Exon. 43 b; Th. 147, 1; Gú. 720
bealo-searu
A wicked machination ⬩ snare ⬩ malitiosa machinatio
Entry preview:
A wicked machination or snare; malitiosa machinatio, Exon, 72 b; Th. 270, 30; Jul. 473
dear
Entry preview:
I dare, he dares, Gen. 44, 34: Beo. Th. 1373; B. 684; pres. of durran
deáþ-mægen
A deadly power or band ⬩ letifĕra caterva
Entry preview:
A deadly power or band; letifĕra caterva, Exon. 45 b; Th. 155, 28; Gú. 867
drunc-mennen
A drunken maid-servant ⬩ ebria ancilla
Entry preview:
A drunken maid-servant; ebria ancilla, Exon. 103 b; Th. 393, 32; Rä. 13, 9
Linked entries: dunc-mennen dung