Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hwanan

Entry preview:

Ne mæg ic geþencan hwonon him ǽnig unrótnes cuman sceolde, 33, 1; F. 122, 8. as a relative Maria gegroeted wæs from Elizabeth ... huona eftgecierred wæs in hús hire, Lk. p. 3, 15

mann-cwealm

(n.)
Grammar
mann-cwealm, es; m.

Death of menpestilencemortalityslaughter

Entry preview:

monege missenlíce moncwealmas gewurdon quantae clades gentium fuere, Ors. 1, 12; Swt. 52, 11. Manncwealmas ( pestilentiæ ) beóþ, Mt. Kmbl. 24, 7

sweorcan

(v.)
Grammar
sweorcan, p. swearc, pl. swurcon; pp. sworcen.
Entry preview:

On grundleásum seáðe swiaceþ ðæt sweorcende mód quam praecipiti mersa profundo mens hebet, Met. 3, 2. of that which causes sadness, to become grievous, troublesome, saddening Ne hine wiht dereþ, ádl ne yldo, ne him inwitsorh on sefan sweorceþ nor

un-efn

(adj.)
Grammar
un-efn, -efen, -emn, -emne(?); adj.

Unequalunlikedissimilardiverseirregular

Entry preview:

Unequal, unlike, dissimilar, diverse, irregular ðǽr wæs unefen racu unc gemǽne, ic onféng ðín sár ðæt ðú móste gesǽlig mínes éþelríces neótan, Exon. Th. 89, 20; Cri. 1460. Dysigra monna mód bið suíðe unemn and suíðe ungelíc ...

un-weorþian

(v.)
Grammar
un-weorþian, p. ode.

to dishonourdisgraceto become dishonoured

Entry preview:

to dishonour, disgrace ne unweorþast ðú ðé selfne, ðæt ðú winsð wiþ ðam hláfordscipe ðe ðú self gecure? Bt. 7, 2; Fox 18, 29.

ymb-sirwan

(v.)
Grammar
ymb-sirwan, p. -sirwde, -sirede.
Entry preview:

For ðæm sint tó manianne ða ðe lange ymbsieriaþ ðæt hí ongieten micel wíte hí sculun habban beforan ðǽm óðrum hoc ergo praecipitatione lapsis per consilium pereuntes differunt, quod, cum hi a statu justitiae peccando concidunt, plerumque simul et in

fore-weard

(n.)
Grammar
fore-weard, e; f.
Entry preview:

man mǽden weddian sceal and hwylce forewarde þǽr ághon tó beónne, Ll. Th. i. 254, 23. Ne mihte hé beón weorðe þǽra forewarde þe him ǽr behátene wǽron, Chr. 1093; P. 228, 2.

freónd-rǽden

Entry preview:

Th. i. 248, 33. cf. freónd, Wæs sió fǽmne mid hyre fæder willan welegum biwedded: wyrd ne ful cúðe freóndrsédenne, heó from hogde, Jul. 34. cf. freónd, Se geréfa hine ácwællan ne dorste on þæs folces gewytnysse for heora freóndrǽdene, Hml.

for-spanan

(v.)

allureto lureto lureto lure

Entry preview:

Gl. 1079. to lure to destruction fela hé forspanan mæge tó écan forwyrde, Wlfst. 85, 7. On ðone ilcan deáð hié wilniað eal moncynn tó forspananne and tó forlǽdanne, Past. 249, 20

ge-lǽred

Entry preview:

Gl. 534. learned, erudite Uncúð longe swǽ gelǽrede biscepas sién, Past. 9, 4. Þæs hálgan weres and þæs gelǽredestan Bonefatius uiri; sanctissimi ac doctissimi Bonifatii, Bd. 5, 19; S. 660, 8.

ge-félan

Entry preview:

Heora nán gefélan ne mihte hí gewurdon on slǽpe, Hml. S. 23, 257. to feel pain, be conscious of a sensation Ne gefélest (-félst, v. l. ) þú gewin on þínum fótum, Lch. i. 330, 6. Ne hí swól gefélaþ on magan, ii. 194, 12.

heorcnian

(v.)
Entry preview:

Cuæð hé, ' meahte ic bú somod ge in heofon gehéran ge hér sprecan,' Shrn. 72, 24. Hié hyrcnodon háliges láre, An. 654. Hé wolde hyrcnigan hálges lára, mildes meðelcwida, Gú. 979. with dat. Hé heora wordum heorcnode, Hml.

ríman

(v.)
Grammar
ríman, p. de.
Entry preview:

nytt rehton wé and rímdon ða cǽga búton wé eác feáwum wordum ætiéwen hwæt hié healden quid utilitatis est, quod cuncta haec collecta numeratione transcurrimus, si non etiam admonitionis modos per singula pandamus? Past. 23; Swt. 179, 11.

wissian

(v.)
Grammar
wissian, p. ode.

to shewto shewguidedirectruledeclaremake known

Entry preview:

Wearð ðæt mǽden hohful, heó ǽfre wæras wissian sceolde, Homl. Skt. i. 2, 122. mæg úre gegaderungc búton geþeahtynde beón wissod (regi )? Coll. Monast.

á-gán

Entry preview:

Þá sǽde hé hit gewurðan scolde, and hit sóna æfter þám ealswá áeóde, Wlfst. 17, 18: 44, 23 [ = K. de visione Isaiae in Dict. ). <b>IV a.

Linked entry: á-gangan

fyrmest

(adv.)
Grammar
fyrmest, adv.
Entry preview:

ic Crístendóm ǽfre mihte fyrmest árǽran, Ll. Lbmn. 269, 12. ¶ swá (forþ, mycel) swá . . . fyrmest as (far, much) as . . . ever possible :-- Swá swá ic fyrmæst mæg quantum possum, Solil. H. 53, 21.

leóf

(n.)
Entry preview:

Ic bidde eów leóf ðæt gé gecirron tó mínum húse obsecro, domini, declinate in domum pueri vestri, Gen. 19, 2. Gefyrn ic hine cúðe leóf ... La leóf nele hé gelýfan mínum wordum long ago 1 knew him, Sir ... Ah!

ge-swígan

(v.)
Grammar
ge-swígan, p. de.
Entry preview:

L. 14, 61. ' Lá freónd, huu inneádes. . . ?' Hé gesuígde (obmutait ), Mt. L. 22, 12. Gefraignende Drihtne . . . gesuígdon, Mt. p. 19, 9.

CEORL

(n.)
Grammar
CEORL, es; m.

CHURL, countryman, husbandmanhomo liber, rusticus, colonus a man, husbandvir, maritusa free man

Entry preview:

Gif ceorl geþeáh, ðæt he hæfde fullíce fíf hída ágenes landes, cirican and cycenan [MS. ky-cenan ], bell-hús and burh-geat-setl, and sunder-note on cynges healle, ðonne wæs he ðonon-forþ þegen-rihtes weorþe if a free man thrived, so that he had fully

Linked entry: ciorl

ge-lǽstan

(v.)
Grammar
ge-lǽstan, to -lǽstenne; he -lǽsteþ, -lǽst; p. -lǽste; pp. -lǽsted, -lǽst.

to doperformaccomplishfulfildischargeexecutepayfăcĕreperfĭcĕrepatrārepræstārepersolvēreto accompanyfollowattendservecŏmĭtārisĕquipersĕquiTo continueremainlastenduremănēredūrāre

Entry preview:

To continue, remain, last, endure; mănēre, dūrāre Ne mæg hús on munte lange gelǽstan a house cannot long remain on a mountain, Bt. Met. Fox 7, 37; Met. 7, 19. Ðæt eówre blǽda gelǽston ut fructus vester măneat, Jn. Bos. 15, 16

Linked entry: lǽstan