Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ypping

(n.)
Grammar
ypping, e; f.
Entry preview:

Kmbl. 1038; An. 519), módewǽga mǽst the host of sinners lost their lives, after the brown waters that had towered aloft broke over them, Cd. Th. 209, 13; Exod. 498. Cf. ypplen

fetian

(v.)
Entry preview:

mæte (mete, v. l.) and mádmas ofer .L. míla him fram sǽ fættan (fetton, v. l.), 1006; P. 137, 12. Feta, gif ðú dyrre, æt ðus heaðuwérigan háre byrnan, Vald. 2, 16. Fetige hé him má, Solil. H. 1, 10.

for-sittan

(v.)

to stop up

Entry preview:

Gif him se útgang forseten sié, oþþe gemígan ne mæge, 260, 10. Gehnescige mid þý ꝥ forsetene yfel, 212, 16

ge-redian

(v.)
Entry preview:

Gif þá mon ne mæge eáþe geredian, þonne sceal mon on þǽre middelǽdre blód lǽtan, Lch. ii. 210, 10. to carry out, efect, do Ne see ðú þurh hlytas hfi ii geweoráan scyle . . . ; eáðe gerædað God ðæt hé wile be ðé, ðeáh hé hit iíé ǽr ne secge, Prov.

Linked entries: rédian ge-rædian

ge-risene

Grammar
ge-risene, [7a line 4 /. Bd. i. 26.]
Entry preview:

Add: — See man ymbe mínre sáwle þearfe swá hit beón mæge, and swá hit eác gerysne sý, C. D. ii. 117, 2. Ne wére girisen t reht tó unbindanne non oportuit solui, Lk. R. 13, 16.

ge-sníþan

Entry preview:

Add: to cut into slices, cut up Nim niþeweardne eolenan, gesníþ on hunig, ete swá manige snǽda swá hé mæge, Lch. ii. 358, 20. to cut, hew stone Gesniden dolatum, Wrt. Voc. ii. 106, 60: 25, 64.

ǽfen-sang

Entry preview:

Sé ðe . . . dæghwámlíce his circan gesécan ne mæge, hé húru ðinga on ðám sunnandagnm . . . þider cume tó . . . Ǽfensange, Hml. A. 144, ii. Singan ǽfen oþþe nihtsange cantare vesperum aut completorium Coll. M. 34, 3. Ǽfensang vesperam, Angl.

ǽniht

Entry preview:

L. 20, 40. as adjective Næfdes ðú mæht wið mec ǽneht ullam Jn. L. 19, 11. as adverb Ne forstondes ǽniht wífigæ non expedit nubere, Mt. L. 19, 10: Mk. L. 5, 26: Jn. L. 6, 63

hoh-

(adj.; prefix)
Grammar
hoh-, hog-ful; adj.

Mindful, careful, anxious, wise, prudent

Entry preview:

Ðá wearþ ðæt mǽden mycclum hohful hú heó ǽfre wæras wissian sceolde then became the maiden very anxious how she was ever to direct men, Homl. Skt. 2, 121.

ge-timbran

Entry preview:

Ne mæg ǽnig mann óþerne getimbrian búton hé hine sylfne gelómlíce behealde, 77. Ic wolde eów áne race gereccan, seó mæig eówer mód getimbrian, gif gé mid gýmene hí gehýran wyllað, Hml. Th. i. 412, 36. [Goth. ga-timrjan: O. H.

weccan

(v.)
Grammar
weccan, p. weahtewehteweahte, wehte; pp. weaht, weht

To wake, waken. to rouse from sleep to rouse to rouseto enliven, stimulate, refresh to rouseto excite, stir upto raise what is depressed to give life to, to cause, give rise to, produce, raise

Entry preview:

Bǽlfýra mǽst weccan, 6279; B. 3144. Weccean, Cd. Th. 175, 26; Gen. 2901

furþum

Take herein Dict., and add:even,just

Entry preview:

Hwæþer hit furþon sóð sý oððe hwæðer mé on swefne mǽte, Hml.

eofor-fearn

(n.)
Grammar
eofor-fearn, efor-fearn, efer-fearn, es; n. [fearn a fern]

A species of fern, polypodypolypŏdium vulgāre

Entry preview:

Genim eofor-fearnes mǽst take most of polypody, L. M. 1, 15; Lchdm. ii. 56, 20: 1, 59; Lchdm. ii. 130, 9.: iii. 74, 4. Eoforfearn dó on hunig pat polypody into honey, L. M. 1, 60; Lchdm. ii. 130, 24: 1, 87; Lchdm. ii. 154, 17: iii. 56, 19

Linked entries: efer-fearn efor-fearn

land-begenga

(n.)
Grammar
land-begenga, an; m.

husbandmanfarmera native

Entry preview:

a cultivator of land, husbandman, farmer Se mǽra landbegenga [londbegengea, MS. Cott.] magnus colonus, Past. 40, 3; Swt. 293, 2.

Linked entry: land-begang

mersc

(n.)
Grammar
mersc, es; m.

A marsh

Entry preview:

On feldum and on mǽdum and on sealtum merscum, Cod. Dip. Kmbl. iii. 350, 8. Mersc Romney Marsh, Chr. 796; Erl. 58, 11

Linked entry: merisc

(n.)
Grammar
rá, ráha ; gen. rán; m.
Entry preview:

Mǽre on huntunge heorta and rána cervorum caprearumque venatu insignis, Bd. 1, 1 ; S. 474, 41. Ic gefeó heortas and ránn capio cervos et damas, Coll. Monast. Th. 21, 31. Rá ł gǽt capras, Rtl. 119, 16. The word is found in names of localities, e.g.

Linked entry: rǽge

seáw

(n.; adj.)
Grammar
seáw, es; n.
Entry preview:

Juice, moisture, humour Genim túncersan . . . dó in ða nosu dæt se stenc mǽge on ðæt heáfod and ðæt seáw, Lchdm. ii. 22, 14. Genim cileþoniam seáwes cucler fulne, 28, 2.

BLÆC

(adj.)
Grammar
BLÆC, gen. m. n. blaces, f. blæcre; def. m. se blaca, f. n. blace: bleac; adj.

BLACK, swarthyniger, fuscusnigerink

Entry preview:

Forðonðe ðú ne mæht ǽnne loc hwítne gewirce oððe blæcne quia non potes unum capillum album facere aut nigrum, Mt. Kmbl. Rush. 5, 36. Ofslógon ðone blacan Heawald they killed the black Heawald, Bd. 5, 10; S. 624, 40.

Linked entries: blæc-berie bleac

bet

Entry preview:

Th. i. 384, 15. þæt þú þe bet mæge áredian tó rodorum, Met. 23, 9. Mon ǽlcne ceáp mehte be twiefealdan bet geceápian þonne mon ǽr mehte, Ors. 5, 13; S. 248, 2

cwalu

Entry preview:

Mæst*-*að hié hié selfe on hiera niéhstena cwale in proximorum nece grassantur, 335, 15: Bl. H. 193, 1. Tó his cwale ad interfectionem ejus, Kent. Gl. 703. Cwale exitio, Wrt. Voc. ii. 33, 4. Hé his sunu ásende tó cwale for ús, Ælfc. T. Grn. 4, 32.