æf-weardness
Entry preview:
Hí ofer ðæt swá dón noldon in ðæs fæder æfweardnysse, be ðám hí ongǽton ðæt hé him symble wæs ondweard on his gáste, Gr. D. 127, 25. On heora hláfordes æfweardnysse, 29, 2. Add
drípan
Entry preview:
To drop, cause to fall in drops Ontend III. candella and drýp ðriwa ꝥ weax, Lch. i. 392, 11: iii. 286, 6: ii. 138, 29. Drýp ealo on oððe win, 274, 7. Drýp on þá eáran, 310, 6. Drýpe on ꝥ eáre, i. 268, 5: 72, 9: ii. 40, 5, 24, 28, 30. [From this form
Linked entry: dryppan
ele
Entry preview:
Add: and n. Balzamum se deórweorðesta ele, Nar. 36, 32. Wé tó dæg sceolan dǽlan úrne ele on þreó wísan gehálgodne . . . hálig ele, óþer is crisma, and seóccra manna ele: and gé sceolan habban þreó ampullan gearuwe tó þam þrým elum, Ll. Th. ii. 390, 2
fercian
to bring ⬩ carry ⬩ conduct ⬩ to support ⬩ To go
Entry preview:
Add: trans. to bring, carry, conduct Þá ealdormenn forléton þá scipo and þet folc, þá þe on ðám scipe wǽron, færcodon (fercodon, v. l.) ðá scipo eft tó Lundene, Chr. 1009; P. 139, 5. to support Wyrtum fercian leguminibus (vitam) sustentare, An. Ox.
restan
To rest ⬩ to cease from toil, be at rest ⬩ to rest on a couch, to sleep ⬩ to rest in death, lie dead, lie in the grave ⬩ to remain unmoved; or; undisturbed, be still ⬩ To rest one's self ⬩ of cessation from toil
Entry preview:
; To rest.; Grammar restan, intrans. ;; of persons ; to cease from toil, be at rest; Ic ðonne reste ;requiescam,; Ps. Th. 54, 6. Eádige beóþ þearfena gástas, and hié restaþ on heofena ríce, Blickl. Homl. 159, 29. Hý bídinge móstun æfter tintergum tídum
Linked entry: ræstan
sittan
Entry preview:
to sit, be seated Ðú sitst on ðam heán setle, Ps. Th. 9, 4. Sitest, Hy. 8, 30. Ðú ðe sittest ofer cherubin, Ps. Th. 79, 2. On ðam ðe ofer ðæt [þrymsetl] sitt. Mt. Kmbl. 23, 22. God sitt ofer setle his, Ps. Spl. 46, 8. Ðe sit on his cynesetle, Ex. 11
Linked entries: a-sittan blód-setenn
neoþera
Lower
Entry preview:
Lower Neoþera welor albrum ( = labrum ), Wrt. Voc. ii. 7, 79: i. 282, 71. Niþera lippe labrum, 43, 25. Ðú generedest míne sáule of ðære neoþeran helle, Blickl. Homl. 89, 28. Neoþran, Ps. Spl. 85, 12. On seáðe ðam neoþeran in lacu inferiori, 87, 6. Cyng
Tenet
Entry preview:
the isle of Thanet Augustinus wæs cumende on Bretone ǽrest on Tenet ðam eálonde (Tenet-land, MS. B.) ( in insula Tanato) ... Is on eásteweardre Cent mycel eálond Tenet (Tanatos insula ), ðæt is syx hund hída micel ... Ðæt eálond tósceádeþ Wantsumo streám
wynsumian
To rejoice ⬩ exult ⬩ be joyful
Entry preview:
To rejoice, exult, be joyful Ic fægnie and wynsumige and blissige exultabo et laetabor, Ps. Th. 30, 7. Wynsumaþ woesten exultet desertum, Rtl. 1, 17: Blickl. Homl. 7, 3: Wulfst. 254, 5. Ða eádigan ceasterwaran gefeóð and wynsumiaþ on lisse and on blisse
Linked entry: wyn-sum
bred
a board ⬩ plank ⬩ a tablet
Entry preview:
Add: a board, plank Bred tabetum. Wrt. Voc. ii. 121, 81. Ic ðé bidde ðæt ðú mé on ðǽm scipgebroce ðisses lífes sum bred gerǽce, ðæt ic mæge on sittan, oð ic tó londe cume, Past. 467, 24. Legs bred þweores ofer þá fét, Lch. ii. 342, 6. Ðá ungesewenlican
blíþs
Entry preview:
On gefeán blíðse, Ps. C. 79. Add
bytlung
Entry preview:
On þǽre bytlinge, Shrn. 164, 2. Add
gegnum
Entry preview:
Add: directly, straight on. v. gegn; adj
hring-burne
Entry preview:
On hringheburne, C. D. iii. 416, 31
dóm-dæg
Entry preview:
On dómdæge, Angl. xi. 100, 93. Add
Eást-Engle
Entry preview:
Add: (the word may often be translated by) East Anglia Norþhymbre and Eást-Engle hæfdon Ælfréde cyninge áþa geseald, and Eást-Engle foregíslas .vi., Chr. 894; P. 84, 20. Eást-Engla cyning and seó þeód gesóhte Ecgbryht . . . and Eást-Engle slógon Beornwulf
be-drífan
to drive game ⬩ to follow up a track
Entry preview:
Add: where movement is caused Ne mæg beón gehæfd se mete, ac beóþ somod þá innoþas bedrifen, Lch. ii. 278, 15. His scip wearð bedrifen and genýded tó þan eálande, Gr. D. 305, 27. of flight, banishment, :-- Hí ealle þá áwergdan on helle grund bedrífaþ
EAX
An axis, axle-tree ⬩ axis
Entry preview:
An axis, axle-tree; axis Neáh ðam norþende ðære eaxe near the north end of the axis, Bt. 39, 3; Fox 214, 20: 39, 13; Fox 232, 33: Bt. Met. Fox 28, 44; Met. 28, 22: 29, 36; Met. 29, 18. On ðære ilcan eaxe hwerfeþ eall rúma ródor all the spacious sky turns
middel
The middle ⬩ centre
Entry preview:
The middle, centre In midle in centro, Wrt. Voc. ii. 92, 13, On middele (Ps. Lamb. midle) innoþes mín in medio ventris mei, Ps. Spl. 21, 13, 21. Hé ánne cnapan gesette on hyra middele ( in medio eorum ), Mk. 9, 36. Se ðe álǽdde Israhel of middele heora
Linked entry: midlest
Fullan-ham
FULHAM ⬩ Middlesex ⬩ lŏci nōmen in agro Middlesexiensi, ad rīpam Tămĕsis flūmĭnis
Entry preview:
FULHAM, Middlesex; lŏci nōmen in agro Middlesexiensi, ad rīpam Tămĕsis flūmĭnis Æt Fullanhamme be Temese at Fulham on the Thames, Chr. 879; Th. 150, 3. On Fullanhomme at Fulham, 880; Th. 150, 12, col. i