beorhtlíce
splendidly ⬩ clearly
Entry preview:
Ic wæs blind bám eágum, nú ic beorhtlíce leóhtes brúce, Hml. Th. i. 422, 7
cǽg-bora
Entry preview:
Sc̃s Heremus wæs cǽgbora in Róme, Shrn. 121, 23. [Cf. N. E. D. key-bearer.] Cf. cǽg-hirde
elnung
encouragement ⬩ comfort ⬩ zeal
Entry preview:
S. 23, 524. zeal Hé mid geornfulre elnunge úp árísende wæs, Hml. S. 31, 251
faðu
Entry preview:
Sc̃e Emeliana wæs sc̃e Gregorius faðe, Shrn. 48, 6. Faðu oððe módrige, Ll. Th. ii. 344, 14. Be Tassillan mínre faðan de Tharsilla amita mea, Gr. D. 286, 8. Dele e ; f. : and add
fore-wítegian
Entry preview:
Wæs forewítegod praefiguratur, An. Ox. 1541. Add
Linked entry: wítegian
ge-span
Entry preview:
Ðá wæs Adam ðurh gespan ðǽre nǽddran oferswíðed . . . On ðǽm gespane wé magon ongietan ðá synne, Past. 417, 19-30. Add
ge-bréman
Entry preview:
Substitute for the passage Drihten wolde gebréman and geweorðian þá ludéiscan æfter þǽre wísan þe on ðǽre ealdan ǽbeboden wæs, Hml. A. 152, 18. Nónsanges on ðǽre endebyrdnesse sí gebrémod gebed none eo ordine celebretur oratio, R. Ben. 1. 47, 11
hecg
A hedge ⬩ fence
Entry preview:
Bebbanburh wæs ǽrost mid hegge betýned, and þár æfter mid wealle, Chr. 547; P. 16, 20
portic
Entry preview:
Hí gesáwon án lang portic on ðám norðdǽle . . . on ðám eástdǽle wæs gesewen micel cyrce . . . Seó cyrce mid hire portice mihte fíf hund manna befón on hire rýmette, Hml. Th. i. 508, 9-14. v. eást-, hálig-portic
riht-gefég
Entry preview:
a proper joining Eall þæs scipes fæt wæs ácweht and for ðám mycclum ýþum tólýsed and tósloþen fram eallum his rihtgefégum (rihtgefongum, v. l.) totum vas navis quassatum nimiis fluctibus, ab omni fuerat sua compage dissolutum, Gr. D. 248, 26
Linked entry: ge-fég
cwide
Entry preview:
D. 329, 18. an agreement Hé ná tó him hwearf æfter heora cwyde (gecwide, v.l. condictum ) ... wæs hé gemyndig heora cwydes, Bd. 4, 25; Sch. 329, 18
út-lende
Foreign ⬩ strange ⬩ not native
Entry preview:
Iacob útlænde (accola) wæs on eorðan Cham, 104, 21. Hé mǽnde be his feóndum ǽgðer ge inlendum ge útlendum, Ps. Th. 2, arg
Linked entry: út-lenda
ǽr-dæg
Entry preview:
Ðá burg, seó wæs on ǽrdagum heora ieldrena éðel urbem, auctorem originis suae, 4, 5; S. 168, 10
gyfu
A gift ⬩ grace ⬩ donum ⬩ gratia
Entry preview:
Godes gyfu wæs on him gratia Dei erat in illo, Lk. Bos. 2, 40; Cd. 212; Th. 262, 5; Dan. 739
ge-styltan
To be astonished ⬩ to be silent from astonishment
Entry preview:
Folc gestylte [gistylted wæs, Rush.] populus stupefactus est, Mk. Skt. Lind. 9, 15. Gestyldon aldro stupuerunt parentes, Lk. Skt. Lind. 8, 56
wyn-sum
winsome ⬩ agreeable ⬩ pleasant ⬩ pleasant ⬩ joyous
Entry preview:
Wæs swíþe wynsum wǽta út flówende.... Seó wǽte wæs wynsumu on ðære onbyrignesse, Blickl. Homl. 209, 2-9. Hé ys Drihtne wynsum onsægednys oblatio est Domino odor suavissimus, Ex. 29, 18. Wynsum stenc, Exon. Th. 363, 16; Wal. 54.
Linked entries: wynsumlíce wynsumness winsum
fǽmne
Entry preview:
. ¶ referring to the Virgin Mary: Heó is seó clǽneste fǽmne, and heó wæs fǽmne ǽr hire beorþre and heó wunaþ fǽmne æfter hire beorþre, Bl. H. 155, 33.
hreóf-lig
Entry preview:
His líchama wæs geþúht swylce hé hreófli wǽre in corpore ejus varietas leprae morem imitari videreiur, Gr. D. 159, 2. Hé forgeaf . . . hreóflium sméðnysse heora líchaman, Hml. Th. i. 26, 11. Hí reóflige geclǽnsodon, ii. 490, 23. Hreóflige, Hml.
tó-wesness
separation ⬩ dissolution ⬩ divorce ⬩ difference ⬩ disagreement ⬩ discord ⬩ dissension
Entry preview:
Se se ðæt wæter út forléte wǽre fruma ðære tówesnesse seminantur stimuli, oriuntur rixae, accenduntur faces odiorum . . . Qui dimittit aquam, caput est jurgiorum. Past. 38; Swt. 279, 9-13.
Linked entry: -wesenness
be-lífan
Entry preview:
Ger. bi-liban mortuus] Sc̃a Maria wæs iii and sixtig geára eald ðá heó belyfen wæs, Sal. K. 184, 2. Mid þǽm miclan wólbryne monncwealmes þe him raðe ðæs æfter com, swá ðæt hié healfe belifene wurdon, Ors. 2, 6; S. 86, 26