-metod
Entry preview:
Micel mildheortnys þæs metodan Dryhtnes, Hml. Th. ii. 316, 21. Menigfealde beóð þæs metodan Drihtnes egsan and swingla ofer scyldigum mannum, 328, 32 (both passages are alliterative).] Add: :-- Se metod eallra gesceafta (cf. se milda metod. Met. 29, 68
nemnan
Entry preview:
Þú nemst bys naman Hǽlend, Mt. 1, 21. add Þ héhste gód þe wé nemnaþ God, Bt. 39, 7 ; F. 220, 31. Þone swylcne seócne lǽcas nemniað gewitleásne, Gr. D. 247, 14. Hér wé magon gehiéran, ðá hé be ðǽm wróhtgeornan secgean wolde, ðæt hé hine nemde se áworpna
tíman
Entry preview:
to have a child by Hwílon eác se fæder týmde be his ágenre dehter, Ælfc. Gen. Thw. 2, 4
þorian
ge-
- p. 48 of O. E. T.
- Corpus Gloss.
- 2152
- Wrt. Voc. ii. 53, 73.
- Erf. 75
- Ep. 228.
- Durham Ritual
Entry preview:
Add:
brim-nesen
to be saved from ⬩ A safe sea-passage ⬩ per æquora iter salvum
Entry preview:
A safe sea-passage; per æquora iter salvum Gif hie brimnesen settan mósten if they should make a safe sea-passage, Elen. Kmbl. 2006; El. 1004
búfan
Above ⬩ super
Entry preview:
Above; super; used in opposition to under God totwǽmde ða wæteru, ðe wǽron under ðære fæstnisse fram ðám ðe wǽron búfan ðære fæstnisse Deus divisit aquas, quæ erant sub firmamento ab his quæ erant super firmamentum. Gen. l, 7. Búfan ðam máran wealle
Linked entry: be-ufan
hilde-deór
Stoat in war, ⬩ brave,
Entry preview:
Stoat in war, brave,, Beo. Th. 629; B. 312: 1672; B. 834: 4220; B. 2107: 4372; B. 2183. Hæle hildedeór a warrior brave, 3296; B. 1646: 3636; B. 1816: 6213; B. 3111: Andr. Kmbl. 2003; An. 1004: Elen. Kmbl. 1868; El. 936. Hildedeóre brave men, Beo. Th.
be-áscian
To ask a person (acc.) for advice (gen. )
Entry preview:
To ask a person (acc.) for advice (gen. ), the question given in a clause Hié hine láre beáhsodan, hwæt him þæs tó dónne wǽre, Bl. H. 199, 29. Þæt hié ðone pápan and þæt pápseld beáhsodan, hwæt him þæs tó rǽde þúhte, 205, 20
Linked entry: be-áhsian
be-bycgan
Entry preview:
Bebycgeð vendat, Lk. L. 22, 36. Bebyges (-ið, R.) vendit, Mt. L. 13, 44. Bebycgaþ veneunt, Wrt. Voc. ii. 73, 48. Hé bebohte his lond, Shrn. 90, 22. Hé Críst bebohte for feós lufon, Bl. H. 63, 7. Swá hwæt swá ðú hæbbe bibyge (bebyg, L.) vende, Mk. R. 10
be-bycgung
Selling
Entry preview:
Selling Bibycgong distra(c)tio (cf. gloss of same passage: Distractio, i. venditio tódál, An. Ox. 4002), Wrt. Voc. ii. 84, 36: 26, 65
Linked entry: -bycgung
be-byrgan
to save
Entry preview:
to save Ꝥ hé mihte þá gedýglian and him bebyrgean (-beorgan, v. l.), Gr. D. 109, 33
be-byrgednes
Entry preview:
Tó cýþnesse mínre bebyrgednesse, Bl. H. 69, 18. Tó bibyrgnisse (bebyrgennese, L.) sepulturam, Mk. R. 14, 8. Bibyrignisa, Mt. L. 27, 7. Add
be-cwelan
To die
Entry preview:
To die Hit becwæð and becwæl sé þe hit áhte he that owned it bequeathed it and died, Ll. Th. i. 184, 1
Linked entry: cwelan
be-cnedan
to knead up
Entry preview:
to knead up Merces sǽd on hláf be-cneden oþþe on wín gegniden, Lch. ii. 248, 4
Linked entry: cnedan
be-fæstnian
to fix ⬩ to pledge ⬩ betroth
Entry preview:
to fix Búton gé ðá heáfodleahtras him on befæstnian, ne sceal hé for ðám lǽssan losian, Hml. Th. ii. 336, 21. to pledge, betroth
be-fǽttian
to fatten
Entry preview:
to fatten Ele ne áfǽttaþ ł ne be[fǽttaþ] heáfod mín oleum non inpinguet caput meum, Ps. L. 140, 5
be-drúgian
To dry up
Entry preview:
To dry up Meng wið ele, smyre, and þonne ꝥ bedrúgud sý, eft þú hit geníwa, Lch. i. 336, 4
Linked entry: drugian