Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

begannes

(n.)
Grammar
begannes, -ness, e; f. [beginnan to begin]

The calendsthe first day of the monthcalendæ

Entry preview:

The calends, the first day of the month; calendæ, Cot. 202

mis-beódan

(v.)
Grammar
mis-beódan, p. -beád, pl. -budon; pp. -boden

To do wrong toto offendabuseill-use

Entry preview:

To do wrong to, to offend, abuse, ill-use Hé misbeád his munecan on fela þingan he ill-used his monks in many things, Chr. 1083; Erl. 217, 3. Ðé læs ǽnig man óðrum misbeóde lest any do wrong to other, L. I. P. 7; Th. ii. 312, 22: Chart. Th. 320, 13:

un-bealu

(n.)
Grammar
un-bealu, gen. -beal(u)wes; n.

Innocence

Entry preview:

Innocence Mid unbealuwe ealre heortan in innocentia cordis mei, Ps. Th. 100, 2

ge-þyldan

(v.)
Grammar
ge-þyldan, (?); p. -de to bear patiently, consent to do,
Entry preview:

tolerate Geþylde (geþylde[gode] ?) consentiret, i. succumberet (nisi ethnicorum ritu thurificare consentiret, Ald.), An. Ox. 3238. [O. H. Ger. dulten tolerare, sustinere, subire; gedulten pati.] Cf. for-þyldian

Linked entry: ge-þyldigian

on-beódan

(v.)
Grammar
on-beódan, p. -beád; pl. -budon; pp. -boden.

to bid, orderto announce, tell, proclaim, send word

Entry preview:

to bid, order Ðú onbude hǽlu qui mandas salutem, Ps. Surt. 43, 5: 118, 138. Hé onbeád ipse mandavit, 148, 5. Ðá onbeád Basilla and cwæþ, Shrn. 86, 17. Ðá onbeád heó him ðæt hé hire tó onsænde all ða gesiðwíf, 87, 20. Hé onbeád ðæt hé of Róme cóme, Bd

Linked entry: in-beódan

geat-weard

Entry preview:

Be ðæs mynstres geatwearde ( ostiario). Tó þæs mynstres geate sý geatweard geset . . . Se geatweard (porterius ) sceal cýtan habban wið þæt geat, R. Ben. 126, 14-19.

ge-hýþelíce

(adv.)
Grammar
ge-hýþelíce, ge-hýþlic; adv.
Entry preview:

Conveniently, suitably Æfter þám beó him gegearewod gehýðlíce eal mennislic fremfulnes post hec omnis ei exhibeatur humanitas, R. Ben. 83, 18. Gehýþlícor commodius, congruentius, Wrt. Voc. ii. 132, 3

Linked entry: -hýþelíce

líf-leást

Entry preview:

Gif þás lác ne beóð bebrocene þurh Bel, beo hit úre lífleást (let us die), Shrn. 4, 5. Wé synd ealle beléwde tó úre lif-leáste traditi sumuss Add: —

sendlíc

(adj.)
Grammar
sendlíc, adj.
Entry preview:

To be sent Ða sendlícan gebroðra on wege dirigendi fratres in viam , R. Ben. Interl. 113, 4

ofer-gumian

(v.)
Grammar
ofer-gumian, p. ode

To neglect, be careless aboutto take heed to a thingto neglect

Entry preview:

To neglect, be careless about Ne hé ofer-gumige ða hýrsumnesse ðæs hálgan regoles, R. Ben. 113, 2

Linked entry: -gumian

ge-þæslǽcan

(v.)

to fitto be fitto becomeaptarequadrarecongruere

Entry preview:

to fit, to be fit, to become; aptare, quadrare, congruere, R. Ben. interl. 2: Hpt. Gl. 506; 523

Linked entry: þæslǽcan

helle-gást

(n.)
Grammar
helle-gást, -gǽst,
  • Exon. 72 a; Th. 269, 28; Jul. 457
  • :
  • 74 b; Th. 279, 17; Jul. 615
  • :
  • Beo. Th. 2552; B. 1274.

beód-ern

(n.)
Grammar
beód-ern, es; n. [beód a table, ern a place]

A refectorya dining-roomrefectorium

Entry preview:

A refectory, a dining-room; refectorium, Ælfc. Gl. 107; Som. 78, 94; Wrt. Voc. 58, 9

eal-sealf

(n.)
Grammar
eal-sealf, e; f. [eal all, sealf salve] The herb called the oak of Jerusalem or the oak of Cappadocia; ambrŏsia, Som. Ben. Lye:=ἀμβροσία a perfumed salve, a plant; ambrŏsia mărĭtĭma, Diosc. 3, 129, L. S. Lex. under ἀμβροσία.

ge-þolian

(v.)
Grammar
ge-þolian, to -þolianne, -þolienne, -þoligenne; p. ode, ade, ede; pp. od, ad, ed [þolienne to bear, suffer] .

to bearsufferenduresustainsufferrepătisustĭnēreto have patienceendurewaitremainperdūrāremănērewith the gen. To suffer loss offorfeitlosecărēre

Entry preview:

Alf. pol. 42; Th. i. 90, 6: Beo. Th. 6210; B. 3109. Se ðe geþolias on ende qui sustinuerit in finem; Mk. Skt. Lind. 13, 13: 14, 34. with the gen.

riht-munuc

(n.)
Grammar
riht-munuc, es; m.

A true monk

Entry preview:

A true monk Beóþ rihtmunecas gif hý libbaþ be ðam geswince heora ágenra handa R. Ben. 73, 19

Linked entry: munuc

in-

(prefix)
Grammar
in-, inn-. In the case of some of the verbs where in is given as a prefix perhaps it should be separated ; the passages may then be taken as illustrating the adverb inn.

Mæð-hild

(n.)
Grammar
Mæð-hild, If this be a woman's name, it could not be that which later becomes Matilda, cf. Mathild, Chr. 1067; P. 202, 28: Mahtild, 1083; P. 215, 22. O.H.Ger. Maht-hilt.

þweor-líc

(adj.)
Grammar
þweor-líc, þwyr-líc; adj.

reversedcontraryoppositeadverseperverseevildepraved

Entry preview:

Ben. Interl. 21, 9. Gesamnodon gehwylce ðwyrlíce wiðercoran, Homl. Th. i. 468, 5. Ðonne ðwyrlícra manna heortan beóð geemnode, 362, 26. Þwyrlícra pravorum, R. Ben. Interl. 107, 11

á-cnáwan

(v.)
Entry preview:

to know Ðæt hí ácnáwan, ðæt hí sylfe sculon beón gyldende ut debitores se esse cognoscant, Gr. D. 335, 21. Þurh scere synd ácnáwene per tonsuram noscuntur, R. Ben. I. 10, 10

Linked entry: cnáwan