Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

húðe

Grammar
húðe, l. húþ, dele [v. herehúðe], and add: — Húþa praeda (ineffa*-*bilt), An. Ox. 219. Húðe praedam, Kent. Gl. 1137. þá ýþwórigendan húþa fluctivagam praedam, Wrt. Voc. ii. 149, 72. Ungeríme húþe
Entry preview:

numerosas predas, An. Ox. 5084

snytro

(n.)
Grammar
snytro, snyttro, snytero(u); indecl. in sing.; pl. is used with the same force as sing.; f.

Entry preview:

Ðeáh ánra gehwylc hæbbe ða .xii. snyttro Habrahames and Isaces and Iacobes Salm. Kmbl. 150, 2. Þurh ða snyttra (snyttro, MS. O.) ðe ic fram ðam sóþan Gode onféng per sapientiam mihi a Deo vero donatam Bd. 2, 13; S. 517, 3.

swigian

(v.)
Grammar
swigian, <b>. I b.</b>
Entry preview:

Add Sé ðe wilnað wóh tó dónne, and wilnað ðeáh ðæt ðæs óðre men sugigen (swugien, v.l.) qui et prava studet agere, et tamen ad haec vult caeteros tacere, Past. 145, 12.

ǽmetgian

(v.)
Grammar
ǽmetgian, ǽmettigian, ǽmtig(i)an.

to emptyto be at leisure.to devote one's self to, take time for

Entry preview:

Ðá men ðe hié selfe tó ðǽre ciricean wlite ǽmtegian sceoldon, Past. 135, 5

ge-anlícian

(v.)
Grammar
ge-anlícian, p. ode; pp. od [líc like]

To make likelikenassĭmĭlāre

Entry preview:

To make like, liken; assĭmĭlāre For hwam geanlície we heofena ríce cui assĭmĭlābĭmus regnum Dei? Mk. Bos, 4, 30

óþ-cwelan

(v.)
Entry preview:

to die Gif sió hond sié óþcwolen if the person be dead L. In. 53; Th. i. 134, 17

swót-stencende

(adj.)
Grammar
swót-stencende, (-stincende?)
Entry preview:

emitting a sweet odour Suǽ ðæt récilc suótstencende stenc ic gisalde sicut balsamum aromatizans odorem dedi, Rtl. 65, 39

Linked entries: stencende stencende

port-herepaþ

(n.)
Entry preview:

a main road to a town Andlang ðes portherpaðes, C. D. iii. 453, 29. Cf. port-weg, ceaster-herepaþ

spring

Entry preview:

Az. 134). add: v. wæter-spring. add: v. deád-spring. add: Cf. springing

gálian

(v.)
Grammar
gálian, p. ode

To be licentious

Entry preview:

To be licentious (gál) Sé þe gálað, libbende deád hé ys qui luxuriatur, uiuens mortuus est Scint. 87, 10

dearnunga

(adv.)
Grammar
dearnunga, dearnenga, dearninga; adv. [dyrne secret, obscure]

Secretly, privately, clandestinelyclam, occulte, clandestīno

Entry preview:

Gif ðín bróðor ðé lǽre dearnunga si tibi voluĕrit persuadĕre frater tuus clam, Deut. 13, 6: Jn. Bos. 19, 38. Oððe eáwunga oððe dearnunga either publicly or privately, L. Edg. ii. 8; Th. i. 270, 5: L. Ath. v. § 1, 2; Th. i. 228, 21.

Linked entries: deornunga dern-unga

huntaþ

(n.)
Grammar
huntaþ, huntoþ, es; m.

Huntinggamevenatio

Entry preview:

Isaac lufode Esau for his huntoþe Isaac amabat Esau, eo quod de venationibus illius vesceretur Gen. 25, 28. Bring mé of ðínum huntoþe. affer mihi de venatione tua, 27,7; Homl.

fore-irnan

Grammar
fore-irnan, (for-).
Entry preview:

Ðe óðer ðegn forearn Petre ille alius discipulus praecurrit Petro, Jn. R. L. 20, 4: Lk. L. 19, 4. Forearn procurrens, Mk. L. R. 10, 17. Foreiorne prorumpere, Mt. p. 9, 4. Take here for-yrnan, and add

Linked entries: irnan for-irnan

gád

(n.)

a goad.

Entry preview:

Derigendlic bið ðé þæt þú spurne ongeán þá gáde (durum est tibi contra stimulum calcitrare ). Gif se oxa spyrnð ongeán ðá gád, hit dereð him sylfum, Hml. Th. i. 390, 9: 386, 9. Add

wiþ-sprecan

(v.)
Grammar
wiþ-sprecan, p. -spræc, pl. -sprǽcon; pp. -sprecen

To speak againstto revile

Entry preview:

To speak against, to revile From stefne edwétendes and wiðspreocen[des] a voce exprobrantis et obloquentis, Ps. Surt. 43, 17

þyncan

(v.)
Grammar
þyncan, p. þúhte.

to seemappearto seem fit

Entry preview:

Swá ðé ðyncþ, 38, 2; Fox 196, 22. Hú þincþ eów quid vobis videtur, Mt. Kmbl. 21, 28. Þincþ him genóg on ðam ðe hí binnan heora ǽgenre hýde habbaþ, Bt. 14, 2; Fox 44, 22. Dém ðú hí tó deáþe, gif ðé gedafen þince, Exon. Th. 247, 32; Jul. 87.

Linked entries: þincan ge-þyncan

dípe

(n.)
Grammar
dípe, an: <b>dípu (-o),</b> indecl. or gen. e; f.
Entry preview:

depth, deepness; Mt. 13, 5. the deep, deep part of water (sea, lake, river), deep water, a deep place in water Deorcre dýpan cerulei profundi, Wrt. Voc. ii. 130, 37.

Linked entries: deópe dépe dýp dýpe

derian

(v.)
Entry preview:

Dereð ledet, Kent. Gl. 283. Deraþ, Wülck. Gl. 257, 7. Sió ilce lár ðe óðrum hielpeð, hió dereð ðǽm oðrum saepe aliis officiunt quae aliis prosunt, Past. 173, 19. Ne dereð nán mon suíðor ðǽre hálgan gesomnunge nemo amplius in Ecclesia nocet, 31, 10.

lah-slit

(n.)
Grammar
lah-slit, n[?]; -sliht, -slite, es; m; -slitt, e: f.
Entry preview:

Gebéte ðæt be ðæm ðe seó dǽd sý swá be wíte swá be lahslitte [lahslite, MS. B.] let him make'bot' for that according to what the deed is, either by 'wite' [if English] or by 'lahslit' [if Danish], L. E. G. 3; Th. i. 168, 6.

Linked entries: slite -slitt

in-bláwan

(v.)
Grammar
in-bláwan, p. -bleów

To inspire

Entry preview:

Ðec inbláwende te inspirante, Rtl. 103, 32