þúsend-feald
Entry preview:
In the first passage þúsendfealdgetæl should be read, as after þæt the declension would be definite and the form would be þúsendfealde. Cf. hundfeald-getel. Add: Þúsendfealde milleni, Ælfc. Gr. Z. 284, 15
wiþerian
Entry preview:
; wiðstandan, v.l.) þæs hálgan mannes fremmingum cum se conspiceret ejus profectibus obviare non posse, Gr. D. 117, 19
ge-hwirfedness
Entry preview:
cf. ge-hweorfan ; ) Þone bryne þǽre flǽsclican gehwyrfednysse, Hml. S. 23 b, 523. conversion Seó sóðe gehwyrfednes ( conversio ) mæg beón on þǽre ýle-mestan tíde, Ll. Th. ii. 172, 31.
eardiend
Entry preview:
A dweller, an inhabitant Se unclǽna eardiend ( habitator ) eóde of þǽre ilcan stówe, Gr. D. 236, 8. Þá eardiend þǽre ceastre inhabitatores civitatis illius, 192, 3
swelgend
Entry preview:
Tó þǽre sweliende, of þǽre sweliende, Cht. E. 266, 27. On Wígmundes swelgende; of ðan swelgende, C.D. v. 376, 10
hálgung
Entry preview:
Þǽr wǽron æt his hálgunge twégen ercebisceopas, 979; P. 122, 23.
á-slídan
to slip ⬩ fall ⬩ to fall ⬩ be removed to an unfavourable place ⬩ to fall into sin ⬩ lapse ⬩ relapse ⬩ to fall ⬩ be hurt ⬩ destroyed
Entry preview:
Se cniht feóll of ðám munte . . . hwǽr se líchama þæs áslidenan cnihtes mihte beón funden, 212, 29.
georn-full
Entry preview:
Martha wæs geornful þæt heó þon Hǽlende tó gecwémnesse þegnode, Bl. H. 67, 28. <b>II a.
dóm
Entry preview:
Voc. ii. 23, 54. a sentence, doom Se dóm þæt hire wæs tó gecweden, ꝥ heó cende on sáre, Bl. H. 3, 8. Se mon þe nú démeþ þǽm earmum búton mildheortnesse, þonne biþ þám eft heard dóm geteód, 95, 36.
for-þencan
Entry preview:
Þú þe ús sealdest þæt geþyld þæt wé ús ne forþóhton on nánum geswince ne on nánum ungelimpe Deus per quem non cedimus adversitatibus, Solil. H. 7, 15.
æt-slídan
Entry preview:
Add: To slip up, fall Ætslád se hálga wer on ðám grádum swá þæt hé forneán eal wearð tócwýsed, Hml. Th. ii. 512, 10. Þá ætslídendan (printed -slidan) beheald labentes respice , Hy. S. 7, 13
ǽwisod
Entry preview:
made public Þæt hiǽ ne gecúðne ł éwisade hine dydun ne manifestum eum facerent , Mt. R. 12, 16. For form cf. éwis-firinæ under ǽwisc-firen, and for meaning cf. the same word and thee
ciric-georn
Entry preview:
Diligent in attending church Beó circgeorn, and þé þǽr georne tó Gode bide and tó allum his hálgum, Wlfst. 290, 8. Beó ciricgeornn tó Godes cyrecan, Angl. xii. 518, 26. v. cyric-georn in Dict
Linked entry: georn
eág-dúru
Entry preview:
and add Glád þæt deófol út swá swá smýc æt his eágdura, Shrn. 52, 33. Geseah hé sittan ðone Hálgan Gást on culfran híwe on ðæs carcernes eágdura, 54, 15, Þurh þá eágduru, 78, 27
líhting
Entry preview:
Swá micel swá þæs dæges líhting geþafige quantum hora permittit, R. Ben. 67, 8. Ealle þás þing þurh lífes líht-incge gefyllan haec omnia per hanc lucis viam (has vitani been read?), 5, 8. Add
on-middan
Entry preview:
Add: ¶ where the governed noun comes between on and middan Þá wæs þǽr án mycel burh on heora wege middan, Hml. S. 25, 440. Hé wearð forbærned on þám bæþe middan, Hml. A. 60, 209
scip-hláford
Entry preview:
Þá geseah þæs scypes hláford ꝥ Eustachies wíf swíðe fæger wæs; þá gewilnode hé hí habban . . . þá bícnode se sciphláford tó his mannum ꝥ hí hine (Eustachius) út sceoldon wurpan, Hml. S. 30, 169. Add
ge-efenlǽcan
Entry preview:
Se abbod geefenlǽce þá bysene þæs árfæstan hyrdes pastoris boni piunt imitetur exemplum, R.
á-feormian
Entry preview:
Synna þe beóð þurh þæt fýr áfeormode, Hml. Th. ii. 590, 14
fǽmne
Entry preview:
Æt Sc̃a Marian, þǽre unwemman fǽmnan, Wlfst. 251, 8-13. Add