Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-leáfsum

Entry preview:

Cymð se lytega sǽtere and áteleð him eall ðæt hé ǽr tó góde gedyde, and geræcð him ðonne tó geleáfsuman ( tells him and gets him to believe ) ðæt hé sié se gesǽlgosta on eallum cræftum, Past. 463, 13. Add

hlíp-geat

(n.)
Grammar
hlíp-geat, hlípe-geat, es; n.

A leap-gate

Entry preview:

On ðæt ealde hlýpeget, C. D. iii. 406, 31

lustfull-nes

Entry preview:

Þá þá hé geseah þá lustfullnesse þæs líchaman (delectationem carnis) . . . hé spræc þysne cwyde : ' Eall seó lustfulnes and swétnes þæs líchaman weorðeþ tó wyrma geride (dulcedo illius vermes), Gr. D. 323, 1-3 : 8.

líge-leóht

(adj.)
Grammar
líge-leóht, (?); adj.
Entry preview:

Hé is hwít . . . þonne is þæt þridde þæt líhteð eall geond eorðærn . . . and þonne is hit hwæðre án lég, and ne mæg þæt háte fram ðám hwíte áscádan, ne ðæt hwíte fram þám légeleóhte (þæt háte, Þæt hwíte, þæt légeleóhte seem all substantive forms of the

swég

Entry preview:

Add Áweóx mára swég and hefegra ( gravior sonitus ),swá ꝥ hit áhleóðrode swylce eall seó cyrice wǽre tóworpen fram þám grundweallum, Gr. D. 236, 12. Se sácerd scolde bión mid bellum behangen ... scolde beón gehiéred his swég (sonítus), Past. 93, 7.

sǽtere

(n.)
Grammar
sǽtere, es; m.

a robber latroinsidiator, seductor

Entry preview:

Ðonne cymþ se lytega sǽtere (seductor) tó ðæm sláwan móde, and áteleþ him eall ðæt hé ǽr tó góde gedyde, 65, 2; Swt. 463, 12. Hí sendon séteras (insidiatores) ðætte genómo hine on word, Lk. Skt. Lind. 20, 20

Linked entry: sétere

a-wegan

(v.)
Grammar
a-wegan, p. -wæg, -wæh, pl. -wǽgon ; pp. -wegen ; v. trans.

to lift uptake or carry awaylevareauferreto weigh outweigh to any oneappendere

Entry preview:

Eálá gif míne synna and mín yrmþ wǽron awegene on ánre wǽgan utinam appenderentur peccata mea et calamitas in statera, Job 6, 2 ; Thw. 167, 18

Linked entries: a-wæh a-weged a-wegen

burh-waru

(n.)
Grammar
burh-waru, burg-waru; gen. dat. e; acc. e, u; f.
Entry preview:

Wearþ eall seó burhwaru onstyred commota est universa civitas, Mt. Bos. 21, 10: Chr. 1013; Th. 271, 28, col. 1. Wæs mycel menegu ðære burhware mid hyre erat turba civitatis multa cum illa, Lk. Bos. 7, 12.

míl

(n.)
Grammar
míl, e; míle(?), an; f.

A mile

Entry preview:

A mile Álecgaþ hit on ánre míle ðone mǽstan dǽl fram ðæm túne, ðonne óðerne ... óð ðe hyt eall áled biþ on ðære ánre míle, Ors. 1, 1; Swt. 20, 30-32: Blickl. Homl. 129, 4. Leóuue, míle milliarium, Wrt. Voc. i. 38, 7. Twelf míla, Blickl.

ǽtrig

(adj.)
Grammar
ǽtrig, ǽttrig; adj.
Entry preview:

Poisonous, venomous Eall hit bið ǽtrig (ǽttrig v. l.) ꝥ him (the devil ) of cymð, Hml. S. 17, 127. Ǽttrig virulentus , Hpt. Gl. 450, 10. Mid ǽttrigere clufþunge letali toxa , 427, 55.

Linked entry: ǽttrig

brémel

Grammar
brémel, brémer
Entry preview:

Hí hine lǽddon betwux þá þiccan gewrido þára brémela, þæt him wæs eall se líchama gewundod, Guth. 36, 12. Of þiccum brémelum senticosis surculis, An. Ox. 1268. Æcer ðe æfter ðornum and brémelum wæstmas ágifð, Hml. Th. i. 342, 7.

fleótan

to floatto swimto flow

Entry preview:

Fleótende fluitans, Germ. 401, 12. of fish, to swim Eall fleótendra fixa cyn and fleógendra fugla, Shrn. 65, 31, Þæt heó gesáwe fleótende fixas and fleógende fugelas, Wlfst. 3, 5. to flow Ðá streámas ðe on neorxna wange fleótað, Sal. K. 190, 26

healfunga

indirectlyslightlyto some extenthalf

Entry preview:

Ðæt wé him sume opene scylde healfunga oðwiéten, ðæt hié for ðǽm scamige si culpae manifestioris ex latere requisitae improperio confunduntur, 209, 22. slightly, to some extent, half Geseah hé hwǽr þá weorcstánas lágon ofer eall þǽr onbútan, and hé healfunga

leornere

Entry preview:

Add: a learner, scholar, pupil, disciple Eálá gé wynsume leorneras ( discipuli ), eów manaþ eówer láreów, Coll. M. 35, 33. Wæs se Hálga Gást áhafen ofer þá Godes leorneras, Bl. H. 135, 3. a reader, student Lá, þú leornere o Lector, Guth.

spannan

Entry preview:

Ox. 17, 62. to bind by considerations of interest, fear of consequences Hí speónnon heom eall ꝥ landfolc tó (cf. hí námon gíslas swá fela swá hí woldon, 179, 3), Chr. 1052; P. 178, 36

grút

(n.)
Grammar
grút, indecl. but also dat. grýt

GROUTthe wet residuary materials of malt liquorcondimentum cerevisiæ grounds, dregsporridge

Entry preview:

Genim ealde grút take old grout, i. 39, 2;Lchdm. ii 100,1:28Lchdm. ii. 68, 26: Lchdm. iii. 42, 28. Wortesiromellum, sed growte dicas agromellum, Wrt. Voc.178, 3. Growtt hoc idromellum, 233, 33. Growte for ale granomellum, Prompt.

tó-feallan

(v.)
Grammar
tó-feallan, p. -feóll; pp. -feallen

To fall to pieces,fall away,collapse,fall down

Entry preview:

To fall to pieces, fall away, collapse, fall down Ðá hié æt hiora theatrum wǽron, ðá hit eall tófeóll (collapsa est). Ors. 6, 2; Swt. 256, 11. Ðá byfode seó eorðe, and stánas burstan, and stánweallas tófeóllan, Shrn. 67, 19: Homl. Th. ii. 216, 4.

Linked entries: tó-dreósan tó-fillan

á-wundrian

(v.)

to wonderbe astonishedto wonder atadmire magnify

Entry preview:

Áwundrode eall se líchama in þám wífum omne in eis corpus obrigesceret, 284, 21. Áwundradon mirabantur, Lk. L. 1, 21: 4, 22: mirati sunt, 8, 25. Áundrad wæs miratus est, 7, 9. Ꝥ hé woere áwundrad ut miraretur, Mk.

be-dirnan

(v.)
Grammar
be-dirnan, (-dyrnan, q. v. in Dict.)

to conceal

Entry preview:

Eall þeós mennisce gebyrd Sancte Johanne bedyrned is St. John knew nothing of (was not subject to) frailties natural to humanity, Bl. H. 167, 27

Linked entry: be-dyrnan

be-witan

(v.)
Grammar
be-witan, ic. he -wát, ðú -wást, pl. -witon; p. -wiste, pl. -wiston; pp. -witen; v. trans. [be near, witan to know, see, take care of]

To overlook, watch over, superintend, preside, govern, administerpræesse, administrare

Entry preview:

Fæder ealle gesceafte bewát the father watches over all creatures, Exon. 128 a; Th. 492, 5; Rä. 81, 9. To bewitanne, Gen. 39, 4

Linked entry: be-wiste