Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-þungennes

Entry preview:

Ben. I. 112, 6. growth, progress, advancement Of geþungenysse processu ... conuersationis (v. R. Ben. I. 6, 8), An.

wǽt

(n.)
Grammar
wǽt, es; n.

wet, moistureliquor, drink

Entry preview:

Ben. 69, 14. Hé ne mæg ǽtes oððe wǽtes brúcan, Homl. Th. i. 66, 9. Hé fæste, swá ðæt hé ne onbyrigde ǽtes ne wǽtes on eallum ðam fyrste, 166, 11: ii. 490, 11: Wulfst. 103, 1.

ge-hú

Entry preview:

Substitute: In every way, in all sorts of ways Ðeáh ðe seó sǽ sý gebýged gehú ( is bent in all sorts of ways ), heó wunað swá ðeáh on ðǽre eorðan bósme binnan hyre gemǽrum. Hex. 10, 30.

hociht

Grammar
hociht, l. hóciht(e)
Entry preview:

full of mallows,having many bends, On ðá olde lake tó hóctan ýðe, C. D. vi. 227, 9. and add [For ii in l. 3 read iii.]

be-warenian

(v.)
Grammar
be-warenian, -warnian.

avoidto watchguard

Entry preview:

Ben. 36, 5. to watch, guard þú bewarnast observaberis, Ps. Spl. 129, 3

Linked entry: be-warian

be-sceáwian

(v.)

to contemplatebeholdto considerto see about take care of

Entry preview:

Ben. 1. 62, 2. Besceáwige hé praevideat, R. Ben. 89, 17

ege-full

Entry preview:

Ben. 2, 2. Cóm rídende sum egefull ridda, Hml. S. 25, 773.

for-swerian

(v.)
Entry preview:

Ben. 17, 9. <b>I a.</b> reflex. To perjure one's self :-- Ná swerian þe [lǽs] hé hine forswerige (v. preceding passage ), R. Ben. I. 20, 8. Ne ǽnig man hine sylfne mid máne ne forswerie, Wlfst. 70, 10.

gleáwnes

Entry preview:

Ben.

stede

(adv.)
Entry preview:

Ben. I. 76, 9. Ærest man ásmeáð þæs húses stede, Angl. viii. 324, 8. <b>II b.</b> add :-- Seó gítsung næfde nǽnne stede on heora heortan, Hml. Th. i. 326, 35.

Linked entry: welig-stedende

ge-anbídian

(v.)
Grammar
ge-anbídian, l. ge-anbidian, geandbidian,

to wait to wait for.to wait for the comingreturnto wait for the coming to passto wait

Entry preview:

Ben. 25, 21. to wait for the settlement of what is uncertain Drihten geanbidaþ hwæþer wé mid weorcum his láre gefyllan willen, R. Ben. 4, 16. Hé geanbidode þǽr hwæðer man him tó búgan wolde, Chr. 1066; P. 200, 8

ge-stynþo

(n.)
Grammar
ge-stynþo, [= ge-styntþo ?]; f.
Entry preview:

Þá hé oftost tesoword spræc in his onmédlan gælpettunga, þá earnode hé mé þǽre mǽsta[n] gestynþo and þára mǽstan benda. Nap. 32. See preceding word

Linked entry: -stynþo

andgit-full

(adj.)
Grammar
andgit-full, (-get-).
Entry preview:

Ben. 116, 12. Þá andgytfullan capaces, 11, 15. Andgytfulle sensatos, i. prudentes, Scint. 105, 12. Add

Linked entry: and-getfull

býtlian

(v.)
Grammar
býtlian, l. bytlian,
Entry preview:

Ben. 4, 12. Man bytlode áne gebytla, Hml. Th. ii. 354, 32. 'Ðá synfullan bytledon uppe on mínum hrycge.' Hé sárette ðætte hié sceoldon bytlan , Past. 153, 9. Hét Harold bytlian on Brytlande, Chr. 1065; P. 190, 26.

dæg-wist

(n.)
Grammar
dæg-wist, e; f.
Entry preview:

Ben. 102, 22. Cf. dæg-mete

elcora

(adv.)
Grammar
elcora, elcra; adv.
Entry preview:

Ben. 113, 12

foreþanclíce

(adv.)

carefully

Entry preview:

Ben. 15, 18. Hé wærlíce and forðonclíce háwode caute ac sollicite attendit, Gr. D. 203, 17. Add:

gegaf-sprǽc

Grammar
gegaf-sprǽc, buffoonery.
Entry preview:

Ben. 22, 4. Add

ge-stæððignes

Entry preview:

Ben. 126, 17. Mid gestæbþig-nesse clypian cum gravitate loqui, 30, 13. Gehwylc tó ðám Godes weorce efste — þæt þonne sý mid mycelre gestæþðignesse, 47, 14: 67, 15. Mid gestæþignesse and nó mid higeleáste, 68, 2

hleápere

a landleapervagranta horse-man

Entry preview:

Ben. 135, 20. one who mounts a horse, a horse-man, Similar entries v. hleápan ; II a Hleáperas (-es, MS.), rǽdehere, cerethi An. Ox. 775.