Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

cwic-seolfor

(n.)
Grammar
cwic-seolfor, gen.-seolfres ; dat. -seolfre ; n.

QUICKSILVER vivum argentum

Entry preview:

QUICKSILVER ; vivum argentum Wið magan wærce; rudan sǽd and cwicseolfor for pain of stomach; seed of rue and quicksilver, L. M. 3, 69; Lchdm. ii. 356, 19. Cwicseolfor argentum vivum, Cot. 16

Linked entry: seolfor

for-heáwan

(v.)
Grammar
for-heáwan, p. -heów; pp. -heáwen

To hewcut downcut in piecesslaughterconcīdĕreoccīdĕre

Entry preview:

Th. 99; Wíd. 49: Byrht. Th. 135, 9; By. 115

for-sweltan

(v.)
Grammar
for-sweltan, he -swilt; p. -swealt, pl. -swulton; pp. -swolten

To die awayperishpermŏri

Entry preview:

To die away, perish; permŏri Manig wíf forswilt for hire bearne many a woman dies because of her child, Bt. 31, 1; Fox 112, 11, note 17. Forswealt disparuit, Cot. 65: 190

heáfod-wærc

Entry preview:

Wið heáfodwræce (-wærce, l. 8), iii. 2, 4

mán-áþ

Entry preview:

Ǽlcum geleáffullum men is tó warnigenne wið mánáðas (-áða, máne áðas, v. ll. ). . . Manega men tellað tó lytlum gylte, ꝥ hí óðre men mid mánáðum beswicen, Hml. A. 147, 89-93. Add

Súþ-Dene

(n.)
Entry preview:

Ic þé bæd þæt þú léte Súð-Dene sylfe geweorþan gúðe wið Grendel, B. 1996

end

(con.)
Entry preview:

Þín bén is gehýred, end þín wíf gebereð sunu, Archiv cxxii. 253, 91

fóran

(prep.; adv.)
Grammar
fóran, prep. adv.

Beforein frontin frontin frontbefore alloppositeover againstBeforeBeforehandbeforebeforeBeforein front of

Entry preview:

Wið þone segn foran þengel rád, Exod. 172

fléte

(n.)
Grammar
fléte, fliéte, flýte, an; f: flét, e; f. [fleótan to float]

What floats on the surfaceCreamskimmingcurdsflos lactislactis crĕmor exemptuscoagŭlum

Entry preview:

Menge wið flétan, and nán óðer molcen þicge let him mingle it with curds, and eat no other milk-food, L. M. 2, 51; Lchdm. ii. 264, 26

Linked entries: flét fliéte

ge-fýsan

Entry preview:

Swá lagu tóglídeð, flódas gefýsde ( wind-driven waves ), El. 1270

berie

a berrya grape

Entry preview:

Berian, 14, 62. a grape Ne bið þæt wín of Sure berian, ac of manegum, Hml. Th. ii. 276, 27. Wín bið of manegum berium áwrungen, 268, 10. Bergeum racemis, Wrt. Voc. ii. 83, 58. Bergean racemos, 97, 32.

wend

(n.)

a coursean alternativea case

Entry preview:

a course, an alternative, a case Ðonne gerecce hé, gif hé mæge, óþer twéga, oððe ðara spella sum leás oððe ungelíc ðære sprǽce ðe wit æfter spyriaþ; oððe þridde wend (a third course or alternative)ongite and geléfe ðæt wit on riht spirien Bt. 38, 2;

eornoste

(adj.)
Grammar
eornoste, eorneste; adj.

Earnest, serious sērius, stŭdiōsus

Entry preview:

Biþ eorneste ðonne eft cymeþ, réðe and ryhtwís he will be earnest when he comes again, stern and just, Exon. 20 a; Th. 51, 32 ; Cri. 825. Mid eornestum móde with earnest mind. Homl. Th. i. 386, 20

Linked entry: eornost

apa

(n.)
Grammar
apa, an; m.

An APEsimia

Entry preview:

An APE; simia Wið apan bíte against bite of an ape, Med. ex quadr. 11, 7; Lchdm. i. 366, 24: Ælfc. Gl. 19; Som. 59, 18; Wrt. Voc. 22, 59

milte-seóc

(adj.)
Grammar
milte-seóc, adj.

Splenetic

Entry preview:

Wið milteseócum men, him mon sceal sellan eced, L. M. 2, 39; Lchdm ii. 248, 9: 2, 41; Lchdm. ii. 252, 5

sige-gealdor

(n.)
Grammar
sige-gealdor, es ; n.
Entry preview:

A charm that gives victory Ic mé on ðisse gyrde belúce . . . wið eal ðæt láð ðe intó land fare ; sygegealdor ic begale, sigegyrd ic mé wege, Lchdm. i. 388, 14

Linked entries: sige-gird galdor

un-gebeorhlíce

(adv.)
Grammar
un-gebeorhlíce, adv.

Not safelyrashly(?)intemperately(?)

Entry preview:

Lufiaþ, gé weras, eówere wíf on ǽwe; ne beó gé bitere him ungebeorhlíce ( polite amari esse ad illas, Col. 3, 19), Homl. Th. ii. 322, 26

Linked entry: ge-beorglíce

ymbe

(n.)
Grammar
ymbe, (imbe), es; m. (?)
Entry preview:

A swarm of bees Wið ymbe . . . forweorp ofer greót þonne hí swirman, and cweð: 'Sitte gé sigewíf . . .' Lchdm. i. 384, 18. ¶ Imbæs dæl occurs Cod. Dip. Kmbl. iii. 176, 20

wyrmǽte

(n.)
Grammar
wyrmǽte, an; f.

Wormeatenness

Entry preview:

Wormeatenness Ða treówa ðe beóð áheáwene on fullum mónan beóð heardran wið wyrmǽtan ðonne ða ðe beóð on níwum mónan áheáwene, Lchdm. iii. 268, 10. Similar entries v. next word

blíþ-nes

Entry preview:

Hié mid micelre blíðnesse þæt wín drincende wǽron, Ors. 2, 4; S. 76, 17. Add