Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ár-wesa

(n.)
Entry preview:

honoured Þá gingran hyra yldran nonnos nemnen, þæt is, leóf and árwesa juniores priores suos nonnos vocent, quod intelligitur paterna reverentia, R. Ben. 115, 20

Linked entry: -wesa

árleás-nes

Entry preview:

Ongeán þǽre árfæstnysse hé sylð árleásnysse, Wlfst. 59, 16. Hwilc mán and hwilce árleásnesse se unrihtwísa cásere worhte, Bt. 16, 4; F. 58, 2. Add

ge-beterian

(v.)
Entry preview:

Þæt hý for ðǽre scame gebeterede sýn (emendentur), R. Ben. 68, 18. Add

full-weaxen

(adj.)
Grammar
full-weaxen, adj.
Entry preview:

Full-grown Hé ( John ) on wéstene wunode oð þæt hé fullweaxen wæs, Hml. Th. ii. 38, 5. Ǽr hira feðra fulweaxene sín, Past. 383, 30

ge-hweorf

(n.)
Grammar
ge-hweorf, es ; n.
Entry preview:

A turning On ðone lið þǽra eaxla betweox gesculdrum biþ micel ece and on þám gehweorfe þára bám on þám sweoran. Lch. ii. 242, 13

ge-leáfleásness

(n.)
Grammar
ge-leáfleásness, e; f.
Entry preview:

Incredulity, want of belief On þám dæge wæs þǽra Judéiscra manna geleáfleásnys gewiten fram mannum and riht geleáfa ásprang onmang Godes gelaðunge, Wlfst. 294, 2

ge-lógung

(n.)
Grammar
ge-lógung, e ; f.
Entry preview:

Order, arrangement Þǽre gelógunge ꝥ dægrædsangum geendedum sóna beón gecwedene twégen sealmas eo ordine ut matutinis finitis max dicantur duo psalmi, Angl. xiii. 407, 599

Linked entries: -lógung ge-logian

ge-reócan

(v.)
Grammar
ge-reócan, to smoke (trans.),
Entry preview:

fumigate, steam Wyrc beþinge . . . hǽt stánas swíþe háte . . . hé sitte on stóle ofer þǽre beþinge ꝥ heó hine mæge tela gereócan, Lch. ii. 340, 8

ge-fleón

Entry preview:

Add: [ to flee.] to fly Ne mæg úre sáwul gefleón tó heofonan ríce, búton heó hæbbe fiðera þǽre sóðan lufe, Hml. Th. ii. 218, 26

in-betýnedness

(n.)
Grammar
in-betýnedness, e; f.
Entry preview:

Inclusion, shutting in, confinement Hé wæs manig gǽr ána belocen in þám nearwestan scræfe ... on þǽre frumtíde his inbetýnednesse, Gr. D. 210, 27: 212, 5

Linked entry: be-týnedness

nǽm

(n.)
Grammar
nǽm, e ; f.
Entry preview:

On þǽre nǽme cyrcan ǽhte in accipiendis ecclesiasticis sumplibus 12, 7. Cf. nám

nídwræclíce

(adv.)
Grammar
nídwræclíce, adv.
Entry preview:

As if acting under compulsion, as if forcibly driven Þá ongan ic nýdwræclíce gemang þám folce wið þæs folces þringan, Hml. S. 23 b, 404

on-galan

Entry preview:

Add: to recite a charm Þis derian ne móste þǽm þe þis galdor begytan mihte oððe þe þis galdor ongalan cúþe, Lch. iii. 42, 18

on-smiring

(n.)
Grammar
on-smiring, e; f.
Entry preview:

Anointing Þæs hâlgan eles môton ealle crîstene men notian tô heora freónda onsmyrunge sancto oleo omnibus uti christianis in suorum necessitate unguentes, Chrd. 80, 19

pise

Entry preview:

Mid hire ýtemestan fingrum þǽre lenticula, ꝥ syndon pysan, heó onhrán and on hire múð sende þreóra corna gewyrde, Hml. S. 23 b, 715. Add

rex-geníþla

(n.)
Entry preview:

geníþlan Elene; either word alliterates with cwéne), hé wæs on þǽre cwéne gewealdum, El. 610. (?)

rówend

Entry preview:

Þá hwíle þe þá rówendas (nautae) þæs scipes him sóhton óþre geréðru, Gr. D. 306, 3. Add

sundor-folgoþ

(n.)
Grammar
sundor-folgoþ, es; m.
Entry preview:

An appointment, office Hé sǽde þæt nán crísten man ne móste habban nǽnne his sunderfolgeþa, Ors. 6, 31; S. 286, 5. Cf. sundor-notu, -nytt

sweora

Grammar
sweora, l. sweóra,
Entry preview:

and add Ic wát cúðlíce þæt ic be gewyrhtum on mínum sweúran (sweóran, v.l. Cf. swúran, swíran, 18) byrne, Bd. 4, 19; Sch. 449, 22

wæl

Grammar
wæl, <b>;
Entry preview:

</b> add Him þá geþúhte swelc þæt mǽste wæl swelc hié oft ǽr for nóht hæfdon, Ors. 4, 7; S. 184, 14