ge-hýþelíce
Entry preview:
Conveniently, suitably Æfter þám beó him gegearewod gehýðlíce eal mennislic fremfulnes post hec omnis ei exhibeatur humanitas, R. Ben. 83, 18. Gehýþlícor commodius, congruentius, Wrt. Voc. ii. 132, 3
Linked entry: -hýþelíce
hand-sció
A glove
Entry preview:
A glove, Beo. Th. 4158; B. 2075. Grein considers this meaning to be inadmissible
candel-leóht
Entry preview:
Ben. 53 substitute Se ǽfen swá sý gefadod þæt hý candelleóhtes æt ðám gereorde ne behófien, ac eallu ðing be dæges leóhte gefyllede sýn, R. Ben. 66, 7
earu
Similar entry: ge-gearwian
sol-mónaþ
This might be a link to, a part of or a variant of another entry.
scóh-þegn
Entry preview:
A servant who attends to shoes Be sceóhþénum de calciariis, R. Ben. Interl. 91, 9
un-onlísendlic
Entry preview:
That cannot be absolved Gif þá synna ne beóð unonlýsendlice (insolubiles), Gr. D. 348, 4
Linked entry: on-lísendlic
cyrran
to turn ⬩ vertere
Entry preview:
Grammar cyrran, to be turned, to turn himself, to go, return; verti, se vertĕre, ire, revèrti Ðú wille cyrran thow wilt be turned, Cd. 91; Th. 115, 13. Nú cyrrest now turnest thyself, Elen. Kmbl. 1329; El. 666. Hí cyrraþv they return, Ps.
mete-rǽdere
Entry preview:
Be ðǽre wucan rǽdere. Gebróðra gereorde æt hyra mýsum ne sceal beón bútan háligre rǽdinge, R. Ben. 62, 2-4, Gyf þú meterǽdere fyldstól habban wille, Tech. ii. 122, 20
ge-unstillan
Entry preview:
Ne hé ne beó andig and fǽcne, for ðám á byð geunstilled (-od, v. l.) and restleás þe mid ðám unþeáwum beléd byð non sit zelotipus et nimis suspiciosus, quia nunquam requiescit, 120, 14. ꝥ ðá gebróðra ne beóh geunstilde ut non inquietent fratres, 84, 8
Linked entry: un-stillan
for-gǽging
Transgression ⬩ excess
Entry preview:
Transgression, excess Hí be hyra forgǽgincgum beóð geþreáde de suis excessibus arguuntur, Scint. 115, 9
Linked entry: gǽging
gelógend-lic
Entry preview:
Disposable, that is to be laid in order Þá gelóhgenlican recolligenda, R. Ben. I. 63, 5
æsc-berend
A spear or lance-bearer ⬩ a soldier ⬩ hastifer
Entry preview:
A spear or lance-bearer, a soldier; hastifer Eorre æscberend the fierce spear-bearer, Andr. Kmbl. 93; An. 47: 2153; An. 1078. Ealde æscberend the old spear-bearer, 3072; Au. 1539
platian
This might be a link to, a part of or a variant of another entry.
fremfulnes
Entry preview:
Substitute: beneficence, benignity, action that profits another. v.fremfull, Beó him gegearewod eal mennisclic fremfulnes (-fullnyss, v.l.) omnis ei exhibeatur humanitas, R. Ben. 83, 18.
bión
to be ⬩ esse, existere, fieri
Entry preview:
to be; esse, existere, fieri Ic bió swíðe fægn I shall be very glad, Bt. 40, 5; Fox 240, 24. Bióm, Jn. Rush. War. 7, 34. Hwæt iów ðý bet bió oððe þince what is or appears to you the better? Bt. Met. Fox 10, 130; Met. 10, 65: Beo.
beddian
To prepare or make a bed ⬩ sternere
Entry preview:
To prepare or make a bed; sternere Ic strewige, oððe beddige I make or prepare a bed, Ælfc. Gr. 28, 1; Som. 30, 34. Féde þearfan, and beddige him feed the needy, and make a bed for them, L. Pen. 14; Th. ii. 282, 16
wilde
Having power ⬩ powerful ⬩ strong
Entry preview:
Beó á seó mildheortnys wyldre ðonne se rihta dóm semper superexaltet misericordiam judicium R. Ben. 118, 27. Ðæt ðæt gesceád beó wylldre ðonne seó yfele gewilnung, Basil admn. 3; Norm. 40, 3.
leóþ-líc
Poetical
Entry preview:
Poetical Beda ðises hálgan líf ǽgðer ge æfter ánfealdre gereccednysse ge æfter leóþlícere gyddunge áwrát Bede wrote this saint's life both in prose and in verse, Homl. Th. ii. 134, 1
éþ-gesýne
Easy to be seen, visible ⬩ fácílis vīsu, vīsĭbĭlis
Entry preview:
Easy to be seen, visible; fácílis vīsu, vīsĭbĭlis Ðǽr biþ éþgesýne þreó tácen there shall be easy to be seen three signs, Exon. 26a; Th. 76, 6; Cri. 1235: Beo. Th. 2225; B. 1110. v. ýþ-gesýne
Linked entry: eáþ-gesýne