ge-nerian
Entry preview:
</b> to cure of disease :-- Hé eów fram blindnesse bóte gefremede, and fram unclǽnum generede deófla gástum. El. 301. Generad fotus (cf. fotus gelácnod, Wrt. Voc. ii. 149, 77), An.
heofon-lic
chaste
Entry preview:
Ic eów freoþige tó Fæder ꝥ hé eów gehealde þurh ꝥ heofenlice anwald, Bl. H. 135, 26. Wealdend þé gife heofonlicne hláf, An. 389.
fæðmian
FATHOM, embrace, contain, envelope, clasp, devour ⬩ amplecti, complecti, contĭnēre, comĕdĕre
Entry preview:
Heora geóguþe fýr fæðmade jŭvĕnes eōrum comēdit ignis, Ps. Th. 77, 63
Galmanhó
An Anglo-Saxon abbey at York, afterwards St. Mary's ⬩ abbātiæ nōmen ăpud Eborācum
Entry preview:
Mary's; abbātiæ nōmen ăpud Eborācum On ðysum geáre forþferde Síward eorl on Eoforwíc, and his líc líþ binnan ðam mynstre æt Galmanhó [Galmahó, Th. 324, 10, col. 2], ðe he sylf ǽr getimbrade, Gode to lofe and eallum his hálgum in this year [A.
sehtlian
Entry preview:
Sithen sahtleden þe king and Randolf eorl, 1140 ; Erl. 264, 31-35. Þe eorles sæhtleden wyd þemperice, Erl. 265, 6.]
Linked entry: sæhtlian
ge-rinnan
To run, run together, congeal, join ⬩ coagulare, coagulari ⬩ to run together ⬩ coagulare
Entry preview:
Gerunnen is swá swá meolc heorte heora coagulatum est sicut lac cor eorum, Ps. Lamb. 118, 70. Munt gerunnen, dúne fæt, to hwý wéne gé muntas gerunnene mons coagulatus, mons pinguis, ut quid suspicamini montes coagulatos, Ps. Spl. 67, 16.
Linked entries: ge-irnan heofon-setl
swindan
Entry preview:
Sáwel heora on yfelum swand anima eorum in mails tabescebat, 106, 26. Ealle oþþe hefige slǽpe swundon oþþe tó synne wacedon omnes aut somno torpent inerti, aut ad peccata vigilant, Bd. 4, 25; S 601, 11.
eást-dǽl
Entry preview:
Eástdǽlas Eoae, Wrt. Voc. ii. 31, 73. Add
ge-hruxl
Entry preview:
(eodem tumultu ) ástyrod. and þyder becóm, Gr. D. 124, 3.
ge-wrítan
Entry preview:
noman þe gewritene earon from Bynsingtúne in ꝥ bisceopríce tó Uueogornacestre mid heora teáme and mid þý túdre þe from him cume á on éce yrfewardnesse (cf. sex homines, qui prius pertinebant ad villam regiam in Beonsincgtune, cum omni prole et stirpe eorum
ge-wær
Entry preview:
Feórde se eorl tówardes Tínemúðan, ac þá þe innan þám castele wǽron his gewær wurdon ( became aware of it, i.e. the earl's march), 1095; P. 231, 13
port
Entry preview:
Þá hé fulgehende wið ðæs portes geate eóde, Hml. S. 23, 493-498. Hí sumne man ofslógon of þám porte (Dover), Chr. 1052; P. 173, 25.
ofer-hygdig
Proud, arrogant, haughty ⬩ superbus
Entry preview:
Proud, arrogant, haughty Hé eode tó reordum mid tócumendum mannum. Ðá tǽlde hine án oferhýdig bisceop for ðon, Shrn. 129, 28. Ðone oferhygdgan superbum, Ps. Surt. 88, 11. Ða wǽron hí æfter æþelborennysse oferhýdige, Homl. Th. ii. 174, 8.
sceran
Entry preview:
Ne gé eów ne efesion ne beard ne sciron neque in rotundum attondebitis comam, nec radetis barbam, Lev. 19, 27. Ne eówre hǽr ne sciron nec facietes calvitium super mortuos, Deut. 14, 1.
stillness
Entry preview:
Habbaþ eów stilnysse and sibbe, Homl. Th. i. 592, 6.
wítegian
To prophesy
Entry preview:
Th. 250, 13; Dan. 546. " Eówre wítgan eów wítgodan dysig " . . . Hié scolden leásunga wítgian, Past. 15; Swt. 91, 3-8. Hié eal, ðæt tóweard wæs, beforan wítgodan, Blickl. Homl. 161, 15. Se swég wæs þurh wítgan wítgod, 133, 31.
Linked entry: wítgian
bisenian
model
Entry preview:
Hé gesyngað ðurh ðá ðe be him bisniað (per eos, qui se imitari fecerint, delinquant) ... ðýlǽs ðá untruman be him bisneden, 451, 27-30. to take the model for, model, form after a pattern, Similar entries v. bisen, Of þínum ríce wé bysniað eall ꝥ wé gódes
cweþan
Entry preview:
Gé ceastergewaran, cweðe gé ꝥ ic eów dide ǽnigne unþanc?, Ap. Th. 26, 3. v. wearg-, wiþer-, yfel-cweþan; un-cweþende; -cweden
ge-bann
Entry preview:
Gebannum edictis, i. decretis, 3037: 3435. (1 a) a mandate, an order sent by a prince to individuals :-- Ðá sende Gezabel ánne pistol tó Naboðes néhgebúrum mid þisum gebanne: 'Habbað eów gemót ...,' Hml.
ge-dwellan
Entry preview:
Hié eów tó swíðe gedwealdon mid þǽm manigfealdum gebodum (turbaverunt vos verbis, Acts 15, 24), Ll. Th. i. 56, 17. Manna mód syndon áþýstrode and ádysgode and gedwealde þæt hí ǽfre sceolon lǽtan þæt deófol hig gedwellan Wlfst. 185, 11-14.