Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ǽrist

(adv.)
Grammar
ǽrist, = ǽrest; adv.

First

Entry preview:

First Mec se wong ærist cende the field first brought me forth, Exon. 109a; Th. 417, 10; Rä. 36, 2:

Líða

(n.)
Grammar
Líða, an; m.
Entry preview:

Se ǽrra Lýða, 99, 11. Ǽrra Líða, Junius, Menol. Fox 213; Men. 108. Mónaþ ðone wé nemnaþ on lýden Iulius ... ðone mónaþ wé nemnaþ on úre geþeóde se æftera Lýða, Shrn. 99, 26: 110, 24

Linked entry: ǽrra líða

Geóla

(n.)
Grammar
Geóla, Iúla, an; m. [geól Yule]

The YULE or Christmas month, that is, December

Entry preview:

Se mónaþ is nemned on Leden Decembris, and on úre geþeóde se ǽrra geóla, forðan ða mónþas twegen syndon nemde ánum naman, óðer se ǽrra geóla [December], óðer se æftera mensis [Januarius] hic vocatur Latine December, nostra vero lingua prior Geola, quoniam

Iúla

(n.)
Grammar
Iúla, an ; m.

DecemberJanuary

Entry preview:

December or January Mónaþ Decembris, ǽrra Iúla, Menol. Fox 439; Men. 221

ár-fæst

(adj.)
Grammar
ár-fæst, ǽr-fæst; adj. [ár honour, fæst fast]

Honourablehonestuprightvirtuousgoodpiousdutifulgraciouskindmercifulhonestusprobusbonuspiuspropitiusclemensmisericors

Entry preview:

Honourable, honest, upright, virtuous, good, pious, dutiful, gracious, kind, merciful; honestus, probus, bonus, pius, propitius, clemens, misericors Árfæste rincas honourable chieftains, Cd. 90; Th. 113, 29; Gen. 1894: 136; Th. 171, 9; Gen. 2825. Wæs

Linked entries: ǽr-fæst ár-fest

ár-leást

(n.)
Grammar
ár-leást, ǽr-lést, e; f. [ár honor, honestas, gratia, -leást]

Dishonourimpietycrueltya disgraceful deedinhonestasimpietascrudelitasflagitium

Entry preview:

Dishonour, impiety, cruelty, a disgraceful deed; inhonestas, impietas, crudelitas, flagitium Árleásta fela many disgraceful deeds, Bt. Met. Fox 9, 12; Met. 9, 6

Linked entry: ǽr-lést

ár-fæstnes

(n.)
Grammar
ár-fæstnes, ár-fæstnys, ǽr-fæstnys, -ness, e ; f.

Honourablenesshonestygoodnesspietyclemencymercifulnesshonestasprobitaspietasclementiamisericordia

Entry preview:

Honourableness, honesty, goodness, piety, clemency, mercifulness; honestas, probitas, pietas, clementia, misericordia Ðæt he wæs mycelre árfæstnesse and ǽfæstnesse wer quod vir esset multæ pietatis ac religionis, Bd. 4, 31; S. 610, 7. Seó godcunde árfæstnys

Linked entry: ǽr-fæstnys

-ern

(suffix)
Grammar
-ern, def. m.-erna ; f. n. -erne ; an adjective termination from ærn, ern a place, denoting, as -ern in English,

Towards a place

Entry preview:

Towards a place Godrum se Norþerna cyning forþférde Godrum, the Northern king, died. Chr. 890; Th. 160, 1. He forþbrohte Súþerne wynd transtŭlit austrum, Ps. Spl. 77, 30. Fram deófle Súþernum a dæmŏnio mĕrīdiāno, Ps. Spl. 90, 6. Betwux eallum Eásternum

be-geómerian

(v.)
Grammar
be-geómerian, p. ode
Entry preview:

To lament, bewail Sé bið wís þe ǽrran gewyrhta georne begeómerað, Wlfst. 75, 15

Decem-ber

(n.)
Grammar
Decem-ber, gen. -bris; m. [dĕcem ten: Sansk. vāra: Pers. bār time, space: the tenth month of the Romans, beginning with March, and as we begin with January, it is our twelfth month]

The month of DecemberDĕcember, bris

Entry preview:

The month of December; Dĕcember, bris, m Mónaþ Decembris, ǽrra iúla [geóla] the month of December, the former yule, Menol. Fox 437; Men. 220; January being after yule or Christmas is called Se æftera geóla; the after yule, Cott.

lustsum-líc

(adj.)
Grammar
lustsum-líc, adj.

Pleasantdelectable

Entry preview:

Pleasant, delectable Ic nát for hwí eów sindon ða ǽrran gewin swá lustsumlíce on leóþcwidum tó gehiéranne, Ors. 3, 7; Swt. 120, 2

blissigend-lic

(adj.)
Grammar
blissigend-lic, adj.

Joyous

Entry preview:

Joyous Se dæg is heora sóðe ácennednys; ná wóplic swá swá seó ǽrre, ac blissigendlic tó ðám écum lífe, Hml. Th. i. 354, 11

ǽl-fisc

(n.)
Grammar
ǽl-fisc, es; m.

An eel

Entry preview:

An eel Ic geeácnode tó ðǽre ǽrran sylene týn þúsenda ǽlfixa ǽlce geáre ðám munecum, C. D. iii. 61, 5

æfterra

(num.; adj.)
Grammar
æfterra, æft(e)ra; cpve.: æft(e)resta; spve.

latter hinder, lower latterlastnext, following second

Entry preview:

Wæs heora æftra sýð wyrse ðonne se ǽrra, Chr. 1001; P. 133, 25. in place, hinder, lower Ðæt ǽrre folc and ðæt æfterre those before and those behind, Bl. H. 81, 25. Se æftera stemn puppis, Wrt. Voc. i. 63, 37.

under-fangennes

Entry preview:

Add: reception, v. under-fón; I Seó forestæppende underfangennys (seó ǽrre feormung, v.l.) nǽs ná bútan gylte praecedens illa susceplio sine culpa non fuit, Gr. D. 76, 22

wel-gelícod

Entry preview:

Add: well-pleasing, much liked Ic nát for hwí eów sindon þá ǽrran gewin swá welgelícad, Ors. 3, 7 ; S. 120, 2. On welgelícodon folces ðínes in beneplacito populi tui, Ps. Vos. 105, 4

Róm-waran

(n.)
Grammar
Róm-waran, -ware; pl.

The people of Romethe Romans

Entry preview:

Se ǽrra Rómwara cásere Julius, Bd. 1, 2; S. 475, 2. Rómwara ríce, 1, 3; S. 475, 13. Rómwarena hláford, Elen. Kmbl. 1961; El. 982. Micel sido mid Rómwarum, Bt. 27, 1; Fox 96, 2

ed-níwe

(adj.; adv.)
Grammar
ed-níwe, adv.
Entry preview:

Angl. vii. 10, 99 under edníwan) ðæs ylcan gecyndes, for ðan ðe ðá ǽrran áteoriað, Hml. Th. ii. 206, 29. ( This and Ph. 253 might be taken under ed-níwe; adj.) Add

leóþ-cwide

(n.)
Grammar
leóþ-cwide, es; m.

A poem

Entry preview:

A poem Ic nát for hwí eów sindon ða ǽrran gewin swá lustsumlíce on leóþcwidum tó gehiéranne I do not know why the earlier contests are so pleasant for you to hear in poems, Ors. 3, 7; Swt. 120, 2

á-gifan

(v.)
Entry preview:

</b> to restore to a previous condition His mægn þone tóbrocenan calic þǽre ǽrran gesynto eft ágeaf, Gr. D. 50, 2. <b>III a.</b> </b>