Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

forþ-fæderas

Entry preview:

Add: Fathers. in a natural sense Eówere forðfæderas ( patres uestri, Jn. 6, 58) ǽton þone heofonlican mete, Hml. Th. ii. 266, 30: i. 558, 20. Heora heortan gerihtlǽcan mid heora fórðfædera gebysnunge (v. Acts, c. 7), 46, 9.

fær-sceat

(n.)
Grammar
fær-sceat, fær-sceatt, es; m.

fare

Entry preview:

Passage-money, fare " Ástígað on þis scip tó ús, and sellað ús eówerne færsceat (fer- (fér- ?), Bl. H. 233, 13)." Hé him andswarode : " Nabbað wé færsceat (fer-, Bl. H. 233, 15), St. A. 6, 22, 24

Linked entries: fær-riht fer-sceat

druncennes

(n.)
Grammar
druncennes, druncennys, druncenys, -ness, e; f.

DRUNKENNESSebriĕtas

Entry preview:

DRUNKENNESS; ebriĕtas Warniaþ eów, ðe-læs eówer heortan gehefegode sýn on druncenesse attendĭte autem vobis ne forte graventur corda vestra in ebrietāte, Lk. Bos. 21, 34.

nyllan

(v.)
Grammar
nyllan, = ne willan
Entry preview:

Nán eówer nele nemo vestrum vult, Coll. Monast. Th. 28, 1. Nellaþ nolunt, 29, 3. Nyllaþ, Past. 5; Swt. 45, 18. Nolde, Jn. Skt. 7, 1. Nalde, Ps. Surt. 35, 4. Noldon, Mt. Kmbl. 22, 3. Gif ðæt wíf nele si noluerit mulier, Gen. 24, 5.

Linked entries: willan nillan

un-tíma

(n.)
Grammar
un-tíma, an; m.

a wrong timean improper timea bad timean unhappy condition of thingsa mishap

Entry preview:

French malheur) Ic ásende ofer eówer land ǽlcne untíman, ðæt bið egeslíce greát hagol, se fordéð eówre wæstmas, and unásecgendlíce þunras..., Wulfst. 297, 7

Linked entries: un-tíme un-tímness

morgen-gifu

Entry preview:

Nabbe gé (the suitors for the speaker's daughter) ná gódne tíman áredodne . . . ac . . . áwrítað eówre naman on gewrite and hire morgengife, þonne ásænde ic þá gewrita mínre dohtor ꝥ heó sylf geceóse hwilcne eówer heó wille, Ap. Th. 20, 7 [v. N. E.

þeódisc

(n.)
Grammar
þeódisc, es; n.
Entry preview:

A language Ðeáh hit gebyrige ðæt ða útemestan ðióda eówerne naman up áhebban and on manig þeódisc eów herigen licet remotos fama per populos means diffusa linguas explicet, Bt. 19; Fox 68, 30. Þiódisc, Met. 10, 26

un-gesceádwís

(adj.)
Grammar
un-gesceádwís, adj.

not acting according to reasonun- reasonableirrationalunwisefoolishnot possessed of reasonirrational

Entry preview:

Ic eom ofwundrod hwí eów þince ðære ungesceádwísan gesceafte gód betere ðonne eówer ágen god, 13; Fox 40, 5. On ðara ungesceádwísra niétena gesibsumnesse, Past. 46; Swt. 349, 24.

Linked entry: ge-sceádwís

efen-þeówa

Grammar
efen-þeówa, -þeów.
Entry preview:

A. 202, 240. weak forms Ic eom eówer efnðeówa (emn-, v. l.) consenior, Past. 136, 16. Hwí wylt þú cweðan ꝥ ðú sý mín þeówa? Ac þú eart mín efenþeówa, for ðan ðe wit syndan ánes Godes þeów, Hml. A. 123, 204: Hml, Th. i. 38, 25.

heófung

Entry preview:

Hlehter eówer on heófincge (luctum) sí gehwyrfed, Scint. 26, 9. Heófun[ge] querimoniam, i. singultum, An. Ox. 3366. Þú gecerdest wóh mínne ł míne heófunge (planctitm meum), Ps. L. 29, 12. Heófunga sicetunguni lamentorum singultibus, Hpt.

ge-heápod

(v.)
Grammar
ge-heápod, part.

Heapedpiled upcoacervātus

Entry preview:

Heaped or piled up; coacervātus Gód gemet, and full, and geheápod, and oferflówende híg syllaþ on eówerne bearm mensūram bŏnam, et confertam, et coagĭtātam, et sŭpereffluentem dăbunt in sĭnum vestrum, Lk. Bos. 6, 38 : Blickl. Homl. 175, 17

lár-líc

(adj.)
Grammar
lár-líc, adj.

Instructive

Entry preview:

Hit is swíðe gedafenlíc ðæt gé sume lárlíce worst æt eówerum láreówum gehýron, ii. 282, 31

sweor-bán

(n.)
Grammar
sweor-bán, es; n.
Entry preview:

Onheldon eówerra feónda swyrbán, Shrn. 86, 22

ofer-flówan

(v.)

to overflow, cover with waterto overflow, pass beyond bounds

Entry preview:

to overflow, cover with water Seó eá ðæt land middeweard oferfleów mid fótes þicce flóde, Ors. 1, 3; Swt. 32, 6. to overflow, pass beyond bounds Gód gemet, geheápod and oferflówende hig syllaþ on eówerne bearm, Lk. Skt. 6, 38

moþþe

Entry preview:

Ne behýde gé eówerne goldhord ... þǽr ðǽr moððan hit áwéstað, Hml. Th. ii. 104, 30. Mohþ[um] tineis, An. Ox. 50, 37. Add

mild-heort

(adj.)
Grammar
mild-heort, adj.

kind-heartedof gentle dispositionmeekmercifulcompassionategraciousclement

Entry preview:

Beóþ mildheorte swá eówer fæder is mildheort, Lk. Skt. 6, 36: Blickl, Homl. 97, 32. Ðín mildheort mód misericordia tua, Ps. Th. 107, 4. Mid mildheortum weorcum with works of mercy, Blickl. Homl. 37, 19.

of-gangan

(v.)

to requireto extort, exact what is not dueto acquire, obtain

Entry preview:

Eówer blód ic ofgange (requiram) æt eallum wilddeorum and eác æt ðam men; of ðæs weres handa ic ofgange ðæs mannes líf. Gen. 9, 5. to extort, exact what is not due:- Ofgang ða mádmas extort (from St.

Indisc

Entry preview:

Þá Indiscan willað beón eówere gafolgylderas, ii. 482, 31. Þǽra Indiscra kyning ásende tó sécenne sumne wyrhtan ... 'Sende mé þyder þe þú wille búton tó þám Indiscum' ... 'Þú mé gestrýnst þá Indiscan, Hml. S. 36, 18-25.

ge-hefigian

(v.)
Grammar
ge-hefigian, -hefegian, -hefgian; p. ode; pp. od, ad; v. trans.

To make heavy or sadto loadburdenweigh downincrease the weight ofaggravategravarecontristarevexaredeprimereaggravare

Entry preview:

Ðé-læs eówer heortan gehefegode sýn on oferfylle ne forte graventur corda vestra in crapula, Lk. Bos. 21, 34. Swá swá hefig byrðen mín unriht synt gehefegode ofer me sicut onus grave iniquitates meæ gravatæ sunt super me, Ps. Th. 37, 4.

Linked entry: ge-heofegian

þing-rǽden

(n.)
Grammar
þing-rǽden, þing-rǽdenn, e; f.
Entry preview:

Ðá cwæð se ealdorman: 'Wundor mé ðincþ eówer ðingrǽden,' Homl. Th. ii. 484, 14. God heora synne ðurh his ( Job's ) ðingrǽdene forgeaf, 458, 4: 292, 1. Gif ðú geþafian nelt þingrǽdenne ( pleading on behalf of a lover ), Exon.