Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

web-hóc

(n.)
Grammar
web-hóc, es; m.
Entry preview:

Some implement used in weaving, a tenter-hook (?): Webhóc apidiscus, Wrt. Voc. i. 59, 41: 66, 24: 282, 7: ii. 7, 70

weá-cwánian

(v.)
Grammar
weá-cwánian, p. ode
Entry preview:

To lament, wail Deófla weácwánedon mán and moiður. Cd. Th. 284, 12; Sat. 320

Linked entry: cwánian

wægn-weg

(n.)
Grammar
wægn-weg, es; m.
Entry preview:

A cart-road, carriage-road On ðone wǽnweg, Cod. Dip. Kmbl. vi. 8, 37. On ðone brádan wǽnweg, iii. 37, 26

wær-geápnis

(n.)
Grammar
wær-geápnis, (Wrt. Voc. ii. 125, 1).

wær-genga

Similar entry: wer-genga

wǽr-leás

(adj.)
Grammar
wǽr-leás, adj.
Entry preview:

Wǽrleás werod ( the fallen angels ), Cd. Th. 5, 5; Gen. 67. Wǽrleásra weorud ( the wicked at the day of judgement), Exon. Th. 98, 27; Cri. 1614: (the cannibal Mermedonians ), Andr. Kmbl. 2139; An. 1071

wǽr-loga

(n.)
Grammar
wǽr-loga, an; m.
Entry preview:

One who is false to his covenant, a faithless, perfidious person Ðonne mánsceaða fore Meotude on ðam dóme standeþ, bið se wǽrloga fýres áfylled, Exon. Th. 95, 25; Cri. 1562. Hám Eormanríces, wráþes wǽrlogan, 319, 8; Víd. 9. Ðone wǽrlogan, láðne leódhatan

Linked entry: wér-loga

wær-lot

(n.)
Grammar
wær-lot, es; n.
Entry preview:

Craft, cunning Wærlotes astus, Wrt. Voc. ii. 9, 33

Linked entry: lot

wær-sagol

(adj.)
Grammar
wær-sagol, adj.
Entry preview:

Cautious in speech, careful of what one says Se ðe wǽre leássagol, weorðe se sóðsagol; se ðe wǽre bæcslitol, weorðe se wærsagol; se ðe wǽre stuntwyrde, weorðe se wíswyrde, Wulfst. 72, 17

werh-brǽde

Similar entry: wearg-brǽde

wel-fremness

(n.)
Grammar
wel-fremness, e; f.
Entry preview:

A benefit Uelfremnisum beneficiis, Rtl. 58, 31. Uelfremnisse beneficia, 39, 19. Uoelfremnisse, 73, 3: 77, 41

wel-gecwéme

Entry preview:

glosses beneplacitus, Ps. Spl. 118, 108: 146, 12

wel-gelícod

(adj.)
Entry preview:

glosses beneplacitum In welgelícodum heara in beneplacitis eorum, Ps. Surt. 140, 5

Linked entry: ge-lícian

wel-gelícwirþe

Entry preview:

glosses beneplacitus, V. Ps. 118, 108

wel-gelícwirþniss

(n.)
Entry preview:

glosses beneplacitum, V. Ps. 140, 7

wel-geþungen

(adj.)
Grammar
wel-geþungen, adj.
Entry preview:

Of great excellence Welgeþungene witan, L. I. P. 10; Th. ii. 316, 23

Linked entries: ge-þungen wel-þungen

wel-hwilc

(pronoun.)
Grammar
wel-hwilc, pron.
Entry preview:

Every Hit ( reason ) nǽnig hafaþ neát . . . hæfð ða wilnunga welhwilc néten, Met. 20, 191. Hine gearwe geman witena welhwylc, Beo. Th. 537; B. 266. Welhwylc gecwæð ðæt hé fram Sigemunde secgan hýrde, 1753; B. 874. Se ðe eów welhwylcra wilna dohte, 2692

wel-libbende

(adj.)
Grammar
wel-libbende, adj. (ptcpl.)
Entry preview:

Of good life, living aright Ðæt mynster hé gelógode mid wellybbendum mannum, Homl. Th. ii. 506, 16. Ongeán ða gódan and ða wellibbendan bene viventibus, Past. 17; Swt. 107, 14

wel-stincende

(adj.)
Grammar
wel-stincende, adj. (ptcpl.)
Entry preview:

Fragrant, sweet-smelling Wyrta swíðe welstincenda olera bene olentia, Past. 57; Swt. 439, 33

wem-líc

(adj.)

Similar entry: un-wemlíc