Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

onweg-ácirredness

(n.)
Grammar
onweg-ácirredness, e; f.
Entry preview:

A turning away (from right belief), apostasy Seó onwegácerrednes fram Cristes geleáfan Angelcyninga apostasia regum Anglorum, Bd. 3, 9; S. 533, 8

Linked entry: á-cirredness

onweg-gewitenness

(n.)
Grammar
onweg-gewitenness, e; f.
Entry preview:

Going forth, departure Æfter his onweggewitenesse ( abscessum ) of Breotene, Bd. 3, 7; S. 530, 12

on-wendness

(n.)
Grammar
on-wendness, e; f.
Entry preview:

change Ðære godcundnesse nǽnig onwendnesse on carcerne wæs of ðære menniscan gecynde, Blickl. Homl. 19, 24. turning, movement (v. onwendan, ) Onwendnisse heáfdes commotionem capitis, Ps. Surt. 43, 15. v. preceding word

on-wist

(n.)
Grammar
on-wist, e; f.
Entry preview:

The being in a place, dwelling, habitation Gesealde sigora waldend onwist éðles Abrahames sunum God granted to Abraham's descendants to live in a country, Cd. Th. 178, 27; Exod. 18. Cf. on-wunung

on-worpenness

(n.)
Grammar
on-worpenness, e; f.
Entry preview:

An injection; fig. of a feeling which has been inspired Ðá ic getihtode bi ðære gítsunge onworpennesse and ðá wæs ic gesprecende ðone man and sécende wæs ðæs þinges cúðnesse æt him, Shrn. 36, 19

on-wrigenness

(n.)
Grammar
on-wrigenness, e; f.
Entry preview:

An uncovering, discovery - Onwrigenys apocalypsis, Hpt. Gl. 435, 43. a removal of that which obscures or conceals Leóht tó onwrigennysse þeóda lumen ad revelationem gentium; a light to lighten the Gentiles, Homl. Th. i. 136, 22. an explanation, exposition

openness

(n.)
Grammar
openness, e; f.
Entry preview:

Openness, publicity Gend openysse per publicum, Hpt. Gl. 524, 5

or-ceásness

(n.)
Grammar
or-ceásness, e; f.
Entry preview:

Immunity, freedom from fault Orceásnes immunitas, Wrt. Voc. ii. 46, 59: 77, 34. Seó orceásnys, Hpt. Gl. 433, 57. Orceásnysse ł uniwemnysse immunitatis, 434, 27. Orceásnysse immunitatem, castitatem, 461, 41

Linked entry: ceásness

óre

(n.)
Grammar
óre, an; f.
Entry preview:

A mine, place in which ore is dug ísern óre ferri fodina, in quo loco ferrum foditur, Wrt. Voc. ii. 148, II

Linked entry: óra

or-feormness

(n.)
Grammar
or-feormness, e; f.
Entry preview:

Want of cleanliness (v. feormian to cleanse), squalor Orfeormnisse squalores, Wrt. Voc. ii. 121, 8

Linked entry: -feormness

orgelness

(n.)
Grammar
orgelness, e ; f.
Entry preview:

Pride, elation Orgelnysse elationis, Hpt. Gl. 432, 54

orleg-hwíl

(n.)
Grammar
orleg-hwíl, e; f.
Entry preview:

Battle-time, time of war Nú is leódum wén orleg-hwíle, Beo. Th. 5814; B. 2911. Fela ic gúþrǽsa genæs, orleghwíla, 4845; B. 2427

orleg-stund

(n.)
Grammar
orleg-stund, e; f.
Entry preview:

A time of trouble, time when the unfavourable decree of fate is carried out Dreógeþ earfoþu orlegstunde, Salm. Kmbl. 750: Sal. 374

or-módness

(n.)
Grammar
or-módness, e; f.
Entry preview:

Desperation, despair Ormódnes disperatio, Wrt. Voc. ii. 140, 72. Mid ðý hé ús geseah on ormódnesse (in desperatione) gesette, Bd. 5, 1; S. 614, 5. Ðá se earma man ðus mid ormódnesse sprecendé wæs sic loquebatur miser desperans, 5, 13; S. 633, 21. Tó

orsorgness

(n.)
Grammar
orsorgness, e; f.
Entry preview:

freedom from care or anxiety, tranquillity Caru cura, orsorhnys securitas, Wrt. Voc. i. 83, 60-61. Sibb and orsorhnes pax et securitas, Bd. 4, 25 ; S. 601, 29. prosperity Dysigra monna orsorgness (prosperitas) hí fordéþ. Past. 50, 2 ; Swt. 387, 34.

orþanc-bend

(n.)
Grammar
orþanc-bend, m; f.
Entry preview:

A skilfully contrived band Bewrigene orþonc-bendum. Exon. Th. 429, 35 ; Rá. 43, 15

orweg-stíg

(n.)
Grammar
orweg-stíg, e ; f.
Entry preview:

A path difficult of access Orwegstig devia callis (-us, MS. ), Wrt. Voc. ii. 139, 57. Horwegstíg ( but cf. horu-weg), 25, 25

oster-scill

(n.)
Grammar
oster-scill, e; f.
Entry preview:

An oyster-shell Mid ostorscyllum gecnucud and gemenged, Lchdm. i. 338, 16

ostre

(n.)
Grammar
ostre, an; f.
Entry preview:

An oyster Ostre ostrea, Wrt. Voc. ii. 63, 71: i. 65, 67: ostrea vel ostreum, 77, 70. Ðonne cumaþ ða oftost of mettum and of cealdum drincan swá swá sindon cealde ostran and æpla, Lchdm. ii. 244, 2: Coll. Monast. Th. 24, 9

óþ-spyrning

(n.)
Grammar
óþ-spyrning, e; f.
Entry preview:

An offence, a stumbling-block Búto ótspernince absque offendiculo, Kent. Gl. 528. Cf. æt-spyrning