Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

for-gedón

(v.)
Grammar
for-gedón, p. -gedyde, pl. -gedydon; pp. -gedón

To do fordestroyperdĕre

Entry preview:

To do for, destroy; perdĕre Ǽr Rómaburh abrocen wǽre and forgedón ere the city Rome was broken into and done for, Bd. 1, 11; S. 480, 10, note

ge-bicgan

(v.)
Grammar
ge-bicgan, -bicgean

to buypurchase

Entry preview:

to buy, purchase, Exon. 90 a; Th. 338, 22; Gn. Ex. 82: L. Edg. ii. 3; Th. i. 266, 18: L. Eth. ii. 1; Th. i. 284, 13

ge-dafenlícnes

(n.)
Grammar
ge-dafenlícnes, -nys, -ness, -nyss, e; f.

Decencyconveniencean opportunitydĕcentiaconvĕnientiaopportūnĭtas

Entry preview:

Decency, convenience, an opportunity; dĕcentia, convĕnientia, opportūnĭtas Eton mid gedafenlícnysse juxta convĕnientiam comēdāmus, Bd. Whelc. 228, 43. On gedafenlícnessum in opportūnĭtātĭbus, Ps. Lamb. 9, 10 : second 9, 1

ge-leahtrian

(v.)
Grammar
ge-leahtrian, p. ode, ade; pp. od, ad

To accusecomplain ofrebukecrīmĭnāriaccūsāre

Entry preview:

To accuse, complain of, rebuke; crīmĭnāri, accūsāre He wæs geleahtrad from Gode he was rebuked by God, Past. 46, 6; Swt. 355, 1; Hat. MS. 67 b, 14

Linked entry: leahtrian

ealo-fæt

(n.)
Grammar
ealo-fæt, es; n.

An ale-vat, vessel in which ale was left to ferment lăcus

Entry preview:

An ale-vat, vessel in which ale was left to ferment; lăcus Under ðæt ealo-fæt under the ale-vat, L. M. 1, 67; Lchdm. ii. 142, 12

Linked entry: ealu-fæt

leód-weard

(n.)
Grammar
leód-weard, e; f.
Entry preview:

The guard or government of a people or country, Cd. 59; Th. 72, 1; Gen. 1180: 60; Th. 72, 3; Gen. 1196: 145; Th. 181, 6; Exod. 57

ge-sceaplíce

(adv.)
Grammar
ge-sceaplíce, adv.
Entry preview:

Properly, fitly, well; apte Seó heáfodstów gesceaplíce gehiwad to ðam gemete hyre heáfdes locus capitis ad mensuram capitis illius aptissime figuratus, Bd. 4, 19; S. 590, 1, note

Linked entry: -sceaplíce

ge-þrístian

(v.)
Grammar
ge-þrístian, p. ode, ade; pp. od, ad [þríst, þríste bold]
Entry preview:

To dare, presume; audēre, præsūmĕre Ic ne geþrístige ego non audeo, Coll. Monast. Th. 25, 5. Forðam he geþrístade quod se præsumpsisset, Bd. 1, 7; S. 477, 15

Linked entry: -þrístian

grút

(n.)
Grammar
grút, pl. n.

Fine meal

Entry preview:

Fine meal Grút pollis, Wrt. Voc. 290, 63: L. M. i. 61, 1; Lchdm. ii. 132, 15. VI ambra grúta six measures of meal, Th. Chart. 471, 13

sǽ-hete

(n.)
Grammar
sǽ-hete, (or sǽ (gen.) hete), es; m.
Entry preview:

Raging of the sea Mid ðý wé wið ðam winde and wið ðam sǽ (sǽhete, MS. Ca.) campodan cum vento pelagoque certantes, Bd. 5, 1; S. 613, 27

swét-mete

(n.)
Grammar
swét-mete, es; m.
Entry preview:

A sweet-meat, delicacy Of ðám swétmettum and of mistlícum dryncum ðæs líþes onwæcnaþ sió wóde þrág ðære wrǽnnesse, Bt. 37, 1; Fox 186, 16: Met. 25, 40

un-reordian

(v.)

to speak ill ofto abuse

Entry preview:

(?) to speak ill of, to abuse Swá firenfulle fácnum wordum heora aldorðægn unreordadon (on reordadon? Similar entries v. on, B. III. 5), Cd. Th. 269, 1; Sat. 66

Linked entry: reordian

weorold-gewritu

(n.)
Grammar
weorold-gewritu, pl, n.
Entry preview:

Profane literature On weoruldgewritum gelǽred saeculari literatura instructus. Bd. 4, 1; S. 564, 11. Ðá lǽrde se hyne godcunde gewritu ; ðá forlét hé ða woruldgewrytu, Shrn. 152, 20

Linked entry: ge-writ

weorold-gewuna

(n.)
Grammar
weorold-gewuna, an; m.
Entry preview:

The custom of the world Hé ásmeáde ðæt godcunde be woruldgewunan he considered the religious question from a secular standpoint, L. Edg. S. 1; Th. i. 270, 15

á-scuniendlic

Entry preview:

Ásceonigendlic ł gehyspendlic abominabilis, Ps. L. 13, 1. Slipor ł ásceonigendlic lubricum, 34, 6. Áscuniendlica intestabilis, Germ. 393, 77. Þá áscuniendlican inepta, i. abjecta, An. Ox. 1900. Add

efen-gemyndig

(adj.)
Grammar
efen-gemyndig, adj.
Entry preview:

Commemorative Ealle þá syndon nú from heora eágum gewitene, and nǽfre efngemyndige hider eft ne cumaþ ( will never come back here to commemorate them ), Bl. H. 101, 1

Linked entry: ge-myndig

for-styntan

Entry preview:

For Cot. 48: 177 substitute Forstynt contudit, i. domavit, fregit, compressit, Wrt. Voc. ii. 135, 25. Forstyntaþ contundunt (virtutes tela sparorum, Ald. 204, 1), 96, 32: 20, 7

ge-swígung

(n.)
Grammar
ge-swígung, e ; f.
Entry preview:

Silence, refraining from speech, v. ge-swígan; 1. 2 Gegearwien wé úra sáula clǽnnesse mid geþyldmódnesse and geswígunge ðonne us man on ðweorh tó sprece, Nap. 33, 13

ge-trifulian

(v.)
Entry preview:

Getrifula on eced, Lch. ii. 20, 17. Getrifula smale, 90, 27. Rúde getrifeladu mid sealte, 26, 1. Wildre rúdan getrifuladre seáw, 10. Mid cellendre getrifuladre, 82, 7. Add

háten

(adj.)
Entry preview:

Perhaps for hátene in the passage should be read háte (cf. for case mid glówende ísene, Lch. ii. 216, 1), or hátum ; in either the termination of ísene (?)