Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-sib

Entry preview:

Hé bebeád ꝥ ǽlc mǽgþ ymbe geáres ryne tógædere cóme þæt ǽlc man þý gearor wiste hwǽr hé gesibbe hæfde, Ors. 5, 14; S. 248, 17

ge-crístnian

(v.)
Entry preview:

Fleáh hé tó Godes ciricean, and bæd ꝥ Ðeáh hé þá gyt nǽre fullíce gefulwad, ah hé wæs gecrístnod ... hweðre hé þæt gerýne þǽre fulwihte mid gódum dǽdum heóld, Bl. H. 213, 15.

Linked entry: crístnian

be-frinan

(v.)
Grammar
be-frinan, l. be-frignan, -frinan; p. -frán, pl. -frúnon, -frinon; pp. -frúnen, -frinen,

to ask a person a question,to askquestion,to ask about somethingto ask a person about somethingto ask for some-thingto ask of a person what one wishes to be told

Entry preview:

Be þǽre láre þe þú mé befrúne, Bl. H. 185, 8. Hé angan tó befrínenne sume inlendisce ymbe þæs íglondes gewunan. Lch. iii. 432, 27. to ask for some-thing Hé befrán his geféran rǽdes, Hml. S. 25, 397. Búton hé his godes rǽdes befrúne, Hml.

cealfian

(v.)
Entry preview:

Án cú wolde cealfian on gesihðe þæs folces, Hml. Th. ii. 300, 34. Ealdre cú meolc .vii. niht syððan heó níge cealfod hæfð, Ll. Th. i. 438, 19. Add

derung

Entry preview:

Swylce hit fleónde wǽre þæs Godes weres deringe ( laesionem ), 214, 1. Add

ge-rǽde

(n.)
Grammar
ge-rǽde, es; n.
Entry preview:

Counsel, design, device þǽr þá æðelestan hæleða gerǽdum hýdde wǽron, þurh nearusearwe, næglas on eorðan, El. 1108. Forþsnoterne hæleða gerǽdum (cf. rǽdum snottor, wís on gewitte, An. 469), 1054

ge-staþolung

Entry preview:

Ǽlc endebyrdnes on mynstre sceal been ge-healden . . . be þæs abbodes gestaþelunge (at abbas constituent), R. Ben. 113, 23

ge-fóg

(adj.)
Grammar
ge-fóg, adj.
Entry preview:

Fit, suitable Be þæs monnes mihtum sceal mon þá lǽce-dómas sellan þe þonne gefóge synd heáfde and heortan, Lch. ii. 238, 21. v. un-gefóg, and preceding word

ge-witennes

Entry preview:

Add: departure from this life; death (v. ge-wítan; 2); the anniversary of a person's death On þone endlyftan dæg þæs mónþes byð Sc̃i. Martines gewytennys, Shrn. 146, 32

heort-scræf

(n.)
Grammar
heort-scræf, es; n.
Entry preview:

The heart-cavern, the heart with its dark recesses Ne þǽr ówiht inne ne belífe on heortscræfe heánna gylta nec lateat quidquam culparum cordis in antro, Dóm. L. 39

hreóh

Grammar
hreóh, storm.
Entry preview:

Add: hreów a stormy, troublous time Manige yfelice mæn becómon tó þám wuldorbeágum þæs sóðan martyrdómes, þonne hwylc hreów oððe éhtnes upp árás ( oborta occasione ), Gr. D. 232, 7

manigteáw-ness

Entry preview:

Ðæt sunnan gér byð gesett on þrím hund dagum and fíf and syxtigum dagum and syx tídum þæs þe ásmeáde séo msenigtýwnes geþungenra wera, Angl. viii. 298, 5. Add

on-þweán

Entry preview:

Wearð þǽr forðféred sumes earmes wífes ceorl. . . hí hine þwógon (onþwógon, v. l.) and mid hrægle gegyredon (quem ex more lotum et vestimentis indtitum), Gr. D. 215, 19. Add

standan

Grammar
standan, <b>I 2.</b>
Entry preview:

Add Ꝥ wæter wæs standende and beleác þá duru þǽre cyrican the water formed as it were a wall, and closed the entrance to the church, Gr. D. 220, 16. add Þara six hída þæ ꝥ mynstær on stent, C. D. iii. 274, 9.

fón

(v.)

to takecatchto takearrestapprehendto getgainto getsufferexperienceto beginto beginto taketo set aboutundertaketo attackto begin atto take taketo set to work atdeal withreceiveacceptto taketo taketake possession ofto taketo takeundertaketo taketo take toallow ofto take toto take tojoin battleto join togetherto struggle with

Entry preview:

S. 32, 170. fón wiþ to struggle with Ic þæt forhicge þæt ic sweord bere tó gúðe, ac ic mid grápe sceal fón wid feónde I am to grapple with the foe, 3. 439. fón ymb to treat of deal with a subject Nú wé sculon fón, cwǽ ð Orosius, ymb þæt Punica gewinn

tó-cwísan

Entry preview:

Se áwyrgeda gást tówearp þone wáh, and mid þæs wáges hryre of þryccende tócwýsde ǽnne munuccnapan ( unum puerulum monachum opprimens ruina contrivit ), Gr. D. 125, 6.

wild-deór

Entry preview:

Þá wearð hé gefyrht mid ege þæs unmǽtan wildeóres . . . Hé tó þám león cwæð: 'Eálá þú mǽste wildeór, ' Hml. S. 23 b, 773-780.

ge-secgan

Entry preview:

Nǽnig mennisc tunge ne geneah þæs engles mægen tó gesecgenne, Bl. H. 165, 6. Tó gesecganne, Angl. ix. 265, 4. Bið gesægd ꝥti ðiós dyde, Mt. L. 26, 13. Hwí wæs þǽra engla synne forsuwod on þǽre béc Genesis, and þæs mannes wæs gesǽd (patefactum) ?

ge-munan

(v.)
Entry preview:

Gereht, gemunen, 2206. absolute, to exercise the faculty of memory Seó sáwul þurh þæt gemynd gemanð, Hml. Th. i. 288, 28. Seó sáwul is memoria, þæt is gemynd, þonne heó gemanð, Hml. S. 1, 186. Gemynen ( reminiscentur ) alle gemǽru eorðan. Ps.

camp-weorud

Grammar
camp-weorud, (-od), -wered.
Entry preview:

Þæs hiofoncundan compwerodes caelestis militiae, Lch. i. lxviii, 5. Ymbseald mid þon heofonlican campweorode, Bl. H. 11, 24. Add