EORNOST
EARNEST, earnestness, zeal ⬩ sērium, stŭdium
Entry preview:
Bos. 5, 18 : 13, 17: Gen. 14, 15. Þurh eorneste in earnest, sternly, Exon. 24a; Th. 68, 9; Cri. 1101
for-meltan
To melt away ⬩ become liquid ⬩ liquefy ⬩ lĭquescĕre ⬩ lĕquĕfiĕri
Entry preview:
Ealle ða scipu formultan all the ships were consumed, Ors. 5, 4; Bos. 105, 14
Linked entry: for-myltan
GEÁ
YEA ⬩ ĕtiam
Entry preview:
Bos. 21, 15, 16; ĕtiam, Domĭne, Vulg Cweþ [cwæþ MS.] nú geá say now yea, Bd. 5, 2; S. 615, 9
ge-wérgian
To weary ⬩ fatigue ⬩ fatīgāre
Entry preview:
Mauritanie wǽron mid ðam gewérgode the Mauritanians were wearied by it, Ors. 5, 7; Bos. 107, 7. Ðe on lengtenádle gewérigade wǽron who were wearied with ague, Bd. 4, 6; S. 574, 7
gremian
Entry preview:
To provoke, irritate, exasperate, vex, revile He ða óðre elpendas gremede it irritated the other elephants, Ors. 4, 1; Bos. 77, 23. Gremedon exacerbaverunt, Blickl. Gl. Hig me gremedon they provoked me, Lev. 26, 40: Num. 11, 20: Deut. 9, 7, 8.
ge-etan
To eat together ⬩ to eat ⬩ to consume ⬩ comedere ⬩ edere
Entry preview:
To eat together, to eat, to consume; comedere, edere Elnung húses ðínes geet mec [me æt, Bos.] Jn. Skt. Lind. 2, 17. Ðæt híg ǽton : ðá híggeeten hæfdon, híg wunedon ðǽr ut ederunt : cum comedissent, manserunt ibi, Gen. 31, 54.
ge-fæstnian
To fix ⬩ fasten ⬩ secure ⬩ confirm ⬩ betroth ⬩ figere ⬩ firmare ⬩ confirmare ⬩ infigere ⬩ despondere
Entry preview:
To fix, fasten, secure, confirm, betroth; figere, firmare, confirmare, infigere, despondere Iulius him mid gewritum gefæstnod Julius secured it to him by writings, Ors. 5, 13; Bos. 112, 31. Gefæstnade secured, Bd. 1, 5; S. 476, 10.
Linked entry: ge-festnian
ge-flýman
To cause to flee ⬩ put to flight ⬩ drive away ⬩ banish ⬩ fugare ⬩ in fugam vertere ⬩ expellere
Entry preview:
Th. 88, 20 : Ors. 1, 10; Bos. 32, 25. Feónd wæs geflýmed the fiend was put to flight, Exon. 34 b; Th. 110, 13; Gú. 107 : Cd. 187; Th. 232, 17; Dan. 261
Linked entries: ge-flǽman ge-fléman ge-fliéman
ge-hihtan
to hope ⬩ trust ⬩ spērāre ⬩ to rejoice ⬩ exultāre
Entry preview:
Bos. 12, 21. to rejoice; exultāre Muntas gehihtaþ swá swá rammas montes exultasti sīcut arietes, Ps. Spl. 113, 6
Linked entry: ge-hyhtan
ge-seglian
to sail ⬩ vēlĭfĭcāri ⬩ to furnish with sails ⬩ vēlis instruĕre
Entry preview:
to sail; vēlĭfĭcāri Ðyder he cwæþ, ðæt nán man ne mihte geseglian on ánum mónþe thither he said that a man could not sail in a month, Ors. 1, 1; Bos. 21, 19. to furnish with sails; vēlis instruĕre Se ðe nafaþ gesegled scip who hath not a ship furnished
un-gedéfe
Troublesome ⬩ disagreeable
Entry preview:
Hér ys seó bót hú ðú meaht ðíne æceras bétan, gif hí nellaþ wel wexan oþþe ðǽr hwilc ungedéfe þing on gedón bið, i. 398, 2. Mannum ungedéfum hominibus importunis, Scint. 38, 15.
pliht
Entry preview:
Lóce hwá þás bóc áwríte, wríte hig be þǽre bysne and for Godes lufon hí gerihte, þæt heó tó leás ne beó þám wrítere tó plihte and mé tó tále, Ælfc. T. Grn. 21, 40.
nearulíce
narrowly ⬩ within narrow limits ⬩ briefly ⬩ oppressively ⬩ grievously ⬩ narrowly ⬩ exactly ⬩ strictly
Entry preview:
Ys seó foresǽde bóc (Genesis) on manegum stówum swíde nærolíce gesett (is a mere narrative of events ), and ðeáh swíde deóplíce on ðam gástlícum andgite, Ælfc. Gen.
Linked entry: nearu-þanc
LÚTAN
To lout ⬩ bow ⬩ stoop
Entry preview:
To lout, bow, bend forward, stoop, fall down before one Hé lúteþ æfter he boweth after it, Salm. Kmbl. 806; Sal. 402. Leótt [hleát, Lind.] tó fótum his procidit ad pedes ejus, Mk. Skt. Rush, 5, 22.
Linked entry: ge-loten dæg oððe ofernón
BEÁTAN
to BEAT ⬩ strike ⬩ lash ⬩ dash ⬩ hurt ⬩ percutere ⬩ tundere ⬩ verberare ⬩ cædere ⬩ pulsare ⬩ quatere ⬩ lædere ⬩ to tread ⬩ trample ⬩ tramp ⬩ calcare ⬩ proculcare
Entry preview:
Bos. 24, 49. Hwí beátst ðú me quid me cædis? Jn. Bos. 18, 23. Ðá Balaam beót ðone assan cum Balaam verberaret asinam, Num. 22, 23. Streámas staðu beátaþ streams beat the shores, Exon. 101 a ; Th. 382, 4; Rä. 3, 6.
Linked entry: a-beátan
FÆTT
FAT, fatted ⬩ pinguis, săgīnātus, crassus
Entry preview:
Bos. 15, 27, 23, 30: Gen. 18, 7. Ðonne híg etaþ and fulle beóþ and fætte cum comēdĕrint et sătŭrāti crassique fuĕrint, Deut. 31, 20: Gen. 41, 2: Ps. Spl. 21, 30: Ors. 4, 13; Bos. l00, 25, 26: Ps. Lamb. 21, 13.
gafol-gylda
a tribute-payer ⬩ tributary ⬩ debtor ⬩ trĭbūti reddĭtor ⬩ dēbĭtor ⬩ a rent-payer ⬩ a renter of land as opposed to the owner ⬩ qui censum annum pendit ⬩ conductor
Entry preview:
a tribute-payer, tributary, debtor; trĭbūti reddĭtor, dēbĭtor Rómáne hý to gafol-gyldum gedydon the Romans made them tributaries, Ors. 3, 8; Bos. 63, 38 : Bd. 2, 5; S. 506, 20.
ge-mǽrsian
To magnify, glorify, celebrate ⬩ magnĭfĭcāre, glorĭfĭcāre, celebrāre
Entry preview:
Bos. 4, 15. Ic beó gemǽrsod on Pharaone glorĭfĭcābor in Pharaōne, Ex. 14, 17. He wæs gemǽrsod ofer ealle óðre cyningas he was celebrated above all other kings, Ors. 4, 1; Bos. 76, 41
Linked entry: ge-mérsian
on-búgan
to bend ⬩ to bend in reverence or submission, to bow ⬩ to submit, yield ⬩ to bend aside, deviate
Entry preview:
to bend Ðonne ic onbúge when I (a bow) bend, Exon. Th. 405, 16; Rä. 24, 3. to bend in reverence or submission, to bow Heó tó hyre módor cneówum onbeah, Lchdm. iii. 428, 13. Hís gebróðru onbugon tó him proni adorantes Gen. 50, 18.
Temes
Entry preview:
Neáh ðære ié ðe mon hǽt Temes (Temese, MS. C.) ad flumen Tamesim, Ors. 5, 12; Swt. 238, 22. Sý eá hátte Temese, Chr. Erl. 5, 11. Ymbe heora landgemǽra: andlang Temese (on Temese, 8), L. A. G. 1; Th. i. 152, 18. Út on Temese; ðonne ondlong Temese, Cod.