Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

scýan

(v.)
Grammar
scýan, (for scýhan), scýn (?); p. de
Entry preview:

T.) on móde primam culpam serpens suggessit . . . Cum enim malignus spiritus peccatum suggerit in mente, Bd. l, 27; S. 497, 14-20. Wé getǽceþ ł scýaþ him nos suadebimus ei, Mt. Kmbl. Rush. 28, 14. Cf. scýhend, scýend maulistis, Txts. 78, 654.

ge-cristnian

(v.)
Grammar
ge-cristnian, p. ode, ade; pp. od, ad [cristnian to christianize]

To christianizecatechizecatechīzāre

Entry preview:

Ne mót gefullod inne mid ðam gecristnedan etan non licel baptizato cum catecumeno comedere, Th. Lg. ii. 144, 25

slápian

(v.)
Grammar
slápian, p. ode
Entry preview:

Ðæt is ðæt mon his eáge lǽte slápian (slápan, slápigen, Cott. MSS. ) ne dederis somnum oculis tuis, ne dormitent palpebrae tuae . . . Ne dederis somnum oculis tuis . . . Somnum oculis dare, est . . . , Past. 28, 4; Swt. 193, 18-25

un-sceþþigness

(n.)
Grammar
un-sceþþigness, e; f.

Innocenceharmlessness

Entry preview:

Habban ða unscæððignysse on heora móde ðe cild hæfð, i. 512, 18. Ne funde hé on him náne synne ac unscæððignysse, Boutr. Scrd. 20, 25. Unsceaðþignysse, Ps. Spl. 36, 39

Linked entry: sceþþigness

broþ

Entry preview:

Gif mon sýþ gárleác on henne broþe, 276, 16. Haran lifer gesoden . . . mid þám broþe ðá eágan tó beþianne, i. 346, 19. Selle drincan mintan broð oþþe moran, 62, 5. Pysena broþ, 278, 18. Sele geseáw broþu and geseáwe pysan, 264, 4. Add

eorþ-wæstm

Entry preview:

Gif mon æppla hæbbe oðþe hwylces óþres cynnes eorðwæstmas (poma aut nascentia leguminum), R. Ben. 63, 14. Add:

freógan

(v.)
Grammar
freógan, to free.
Entry preview:

Mon þá þeówas freóde, Ors. 4, 3; S. 162, 16. Sume þá men þe hié on ðeówdóme hæfdon, þá þe heora hláfordas freógean noldon ... þá consulas ... freódon, 4, 9; S. 190, 35. v. á-freón, and friá in Dict. Add

geréfscipe

Entry preview:

Under Maximien hehest i Rome, Ꝥ is heh reue . . . ant se riche refschipe to rihten Jul. 9, ll.] stewardship, office of bailiff, v. ge-réfa ; III Ne mot mid rihte nán preóst beón worldstrútere on gerefscipe (cf. 198, 21), Ll.

lustlíce

(adv.)
Entry preview:

Yfel biþ gesǽlþ gif hit mon lustlíce déð and geðyldi líce áræfnþ beata sors omnis est aequinamitate tolerantis, Bt. 11. l ; F. 32, 31 : 38, 7; F. 210, 14. Ic lióða fela lustlíce (v. lustbǽrlíce) sanc, Met. 2, l.

út-hleáp

Entry preview:

Gif hwá fare unáliéfed fram his hláforde . . . and hine mon geáhsige, fare þǽr hé ǽr wæs, and geselle his hláforde . LX. sciłł., Ll. Th. i. 126, 9-8. See also 86, 1-10: 210, 20

ge-þeówian

(v.)
Grammar
ge-þeówian, p. ode, ade; pp. od, ad

To make a slaveenslaveservĭtūti subjĭcĕrein servĭtūtem redĭgĕre

Entry preview:

To make a slave, enslave; servĭtūti subjĭcĕre, in servĭtūtem redĭgĕre Ǽr hine mon geþeówode before he was made a slave, L. In. 48; Th. i. 132, 9. Gif hwelc man biþ niwan geþeówad if any man be newly made a slave, 48; Th. i. 132, 7: Th.

Linked entries: þeówian ge-þýwian

bæc-ern

Entry preview:

Ðæs bæcernes tácen is þæt mon mid bám sámlocone handum tógædere, swilce þú dáh brǽdan wille, Tech. ii. 128, 4. Kycenan and bæcernes (pistrinae), Angl. xiii. 441, 1087. On kycenon oðþe on mynstres bæcerne, R. Ben. 71, 18. Add

for-cúþ

(adj.)
Grammar
for-cúþ, comp. m. -cúþera, -cúþra; sup. m. -cúþesta, -cuþosta; adj. [cúþ known, excellent]

Perversebadinfamouswickedperversusmălusnēquam

Entry preview:

Oft ða eallra forcúþestan men cumaþ to ðam ánwealde and to ðam weorþscipe the most wicked men of all often come to power and dignity, 16, 3; Fox 54, 21. Hwæðer he wolde ðám forcúþestum mannum folgian would it follow the most wicked men?

Linked entries: fercúþ for-cúþlic

earmlíce

(adv.)
Entry preview:

Hú mæg mon earmlícor gebǽron, þonne mon hine underþeóde his weregan flǽsce quis non spernat atque abjiciat vilissimae fragilissimae*-*que rei, corporis, servum?, F. 114, 23

irmþ

Entry preview:

Hié on ðǽm iermþum heora líf geendodon, Ors. 2, 2 ; S. 66, 19. in a moral sense, badness Gif hine mon leahtor-fulne ongit. . . him mon secge þæt hé þanon gewíte, þe lǽs hé mid his yrmðe ( miseria ) óþre geleahtrige, R.

nídan

Entry preview:

Stinge him mon feþere on múð, néde hine tó spíwanne, Lch. ii. 286, 17. [3) with clause :-- Þone hié nǽddun ꝥ hé bére his róde hunc angariaverunt ut tolleret crucem ejus, Mt. R. 27, 32

ræced

(n.)
Grammar
ræced, reced, es; m. n.
Entry preview:

Th. 314, 21; Mód. 17 : 413, 11; Rä. 32, 3. Recyde, Runic pm. Kmbl. 340, 11; Rún. 5. Ic seah rǽplingas in ræced fergan, Exon. Th. 435, 2; Rä. 53, 1. Con hé sídne ræced fæste gefégan, 296, 7; Crä. 47. In ðæt dimme ræced ( a prison ), Andr.

Linked entry: reced

ramm

(n.)
Grammar
ramm, es (a wk. gen. pl. occurs); m.
Entry preview:

Hé bierþ rammas ymbútan ðæt mód his hiéremonna, ðonne hé him gecýð mid hú scearplícum costungum wé sint ǽghwonon útan behrincgde, and se weall úres mægenes þurhþyrelað mid ðan scearpan ramman (ðǽm scearpan rammum, Cott.

Linked entry: ram

un-gelíce

(adv.)
Grammar
un-gelíce, adv.

Not in like mannerdifferentlydiversely

Entry preview:

Biþ ðam óþrum ungelíce, se ðe on eorþan eáðmód leofaþ, 317, 18; Mód. 67: Elen. Kmbl. 2611; El. 1307: Exon. Th. 380, 14; Rä. 1, 8

wrǽn-ness

(n.)
Grammar
wrǽn-ness, e ; f.

Wantonnesslicentiousnesslasciviousnesslust

Entry preview:

Ðæt mód hæfð fulfremedne willan tó ðære wrǽnnesse ejus animus voluptate luxuriae delectatur, 11; Swt. 73, 7. Heó mid ungemetlícre wrǽnnesse (libidine ardens)mænigfeald geligre fremmende wæs, Ors. 1, 2; Swt. 30, 28: Ps. Th. 7, 13: L. E.