Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

eáster-dæg

Entry preview:

Add: the day of the Passover Eásterdæg wæs se forman dæg on þǽre ealdan ǽ, þonne se móna wæs .xiiii., and þá seofon dagas þe þǽr æfter wǽron wǽron gecíged dies azimorum, Angl. viii. 330, 19.

guma

Entry preview:

Ic wæs mid blóde bestémed begoten of þæs guman (Christ's) sídan, Kr. 49

æt-wítan

Entry preview:

Hé ætwát him sylfum þæt hé ne hreówsode his synna, Ps. Th. 31, arg. Þæt hié ætwite inproperasse , Wrt. Voc. ii. 87, 39: 47, 9. Ðý lǽs him ætwite ( exprobrarent ) his geþoftan ꝥ hé for ege ðæs deáþes ðá ðing dyde, Bd. 5, 13; S. 632, 23.

gleáwe

(adv.)
Grammar
gleáwe, adv.
Entry preview:

Ic wát and can þæt þú mín God gleáwe wǽre agnovi quoniam Deus meus es tu, 54, 8. Eart þú edneówe, earne gelícast, on geogoðe nú gleáwe geworden, 102, 5

bróc

(n.)
Grammar
bróc, a covering for the leg.
Entry preview:

Brécena tácen is þæt þú stríce mid þínum twám handum up on þín þeóh, Tech. ii. 127, 8. Ðá þe on ýtinge farað níman him bréc (femoralia) of hrægelhúse, R. Ben. 90, 8. Dele ' acc. bréc, ' and add

cugele

Entry preview:

Þæt hé hæbbe cugelan (cúlan, v. l.) . . . sý on wintra seó cuhle (cúle, v. l. ) of þiccurn hrægle, R. Ben. 89, 11. Heó hire heáfod behylede mid hire cúlan, Hml. S. 33, 237: Angl. xiii. 443, 1115. Ofer þá cúlan super cucullam, 1116.

feól

Grammar
feól, fiil, fél, e: feóle, an
Entry preview:

Þæt him féla láf (weapons) frécne ne meahton scúrheard sceððan, B. 1032. Add:

fiscian

(v.)
Entry preview:

Ælcne man lyst, siððan hé ǽnig cotlýf . . . getimbred hæfð, þæt hé hine móte . . . huntigan and fuglian and fiscian, Solil. H. 2, 10. Ic gǽ fisciga uado piscari, Jn. L. R. 21, 3. Add

friþiend

(n.)
Grammar
friþiend, friþigend, es; m.
Entry preview:

Uton lufian úre cyrican, for ðám heó bið úre friðiend and werigend wið þæt micele fýr on dómes dæg, Wlfst. 239, 7. v. ge-friþi(g)end

fræfel-líce

(adv.)
Entry preview:

Frefelíce hiene gesóhte seó cwén mid þrím hund wífmonna tó þon þæt heó woldon wið Alexander ... bearna striénan regina, excitata suscipiendae ab eo subolis gratia, cum trecentis mulieribus procax invenit. Ors. 3, 9; S. 130, 9

geoguþ-myru

(n.)
Entry preview:

Th. 103, 21 León hwelpas sécað þæt him grǽdigum ǽt God gedéme) Rä. 39, 2

ge-þegnsum

Grammar
ge-þegnsum, ge-þénsum.
Entry preview:

., and add: of persons Godes ege myndgað þæt mon þearfum and elþeódegum monnum geþénsum sý, R. Ben. 85, 6. Malchus se geþénsuma (cf. Malchus heora ðénigmann þá þénunga heom geornlíce þénode, 239), Hml.

Linked entry: ge-þénsum

in-eardian

(v.)
Entry preview:

Þæt ðú ineardie eorðan, 34

Linked entry: on-eardian

lást

(adj.)
Entry preview:

Paulus férde wíde geond þás woruld oð þæt hé on lást becóm intó Rómebyrig, Ælfc. T. Grn. 15, 18. v. sweart-lást; adj. Add

ofer-findan

(v.)
Entry preview:

Hé þóhte, siþþan ꝥ folc oferfunden wǽre, ꝥ hié siþþan wolde eall þæt hé wolde, Ors. 6, 37 ; S. 296, 6

Linked entry: ofer-fundenness

cancer-wund

(n.)
Grammar
cancer-wund, e; f.
Entry preview:

Wið cancorwunda, genim þás wyrte . . . lege tó ðám wundum, ealne þone bite þæs cancres heó áfeormað, 296, 20

Linked entry: wund

healf-cwic

Entry preview:

For þæm slege hé feóll ádúne, and hine man healfcwicne (-cwicc-, v. l.) upp áhóf (semivivus levatus est), Gr. D. 63, 1. Healfcwice seminecem, An. Ox. 17, 46. Add

lǽtan

(v.)
Entry preview:

Þæt mancyn . . . þæs him náht ne ondrǽdað, ac him orsorh lǽtað ( profess to be unconcerned ), 182, 15.

ge-riht

Entry preview:

Gelǽstan Gode þá gerihta þe him tó gebyrian, þæt is se teóða dǽl ealra þǽra ðinga þe hé us tó forlǽten hæfð, and úre frumgripan gangendes and weaxendes. Wlfst. 113, 3.

camp-dóm

Entry preview:

Þǽra cempena suna wurdon genamode tó þám ylcan campdóme (military service) þe heora fæderas on wǽron, 32: 100. Add