Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

swól

(n.)
Grammar
swól, es; m. (?), n. (?)
Entry preview:

Oa swóle byrneþ þurh fýres feng fugel mid neste, 212, 23; Ph. 214. of the sun's heat Hé swá swíþe swǽtte swá hé in swóle ( caumate ) middes sumeres wǽre, Bd. 3, 19; S. 549, 30 MS.

þearf

Entry preview:

Add On þisum þrím stelum stynt se cynestól, and gif án bið forud, hé fylð ádún sóna þám óðrum stelum tó þearfe, Ælfc. T. Grn. 20, 29

midlen

(n.)
Grammar
midlen, es; n.

The middlemidstcentre

Entry preview:

On fýres midlene de medio ignis, Deut. 4, 15: 5, 24. Hé eardode in hǽðenra midlene ... on þorna midlynæ, Shrn. 125, 7-8. Ða englas ásyndriaþ ða yfelan of ðæra gódra midlene, Mt. Kmbl. 13, 49. Ic eom on hyra midlene, 18, 20.

Linked entry: medlen

céne

(adj.)
Entry preview:

Sum céne heretoga mid ormǽtre fyrde, Hml. S. 25, 431. Se céna Iudas, 424. Cwæð Moyses tó þám cénan Iosue, 13, 6. Hé ðrowode mid cénum móde tintregu, Hml. Th. i. 436, 1. Mid cénum geleáfan, Hml. S. 5, 53: 29, 133: Hml. A. 114, 415.

cliwen

(n.)
Grammar
cliwen, cleowen.
Entry preview:

Hí gesáwon fýren cleowen (cleawen, Cockayne) gefeallan and óðre síðe gylden cleowen, Mart. H. 2, 13. Cleowena globos, An. Ox. 1658

ellen

Grammar
ellen, strength.
Entry preview:

Bæd ic þá fyrde ꝥ hié hæfdon gód ellen þára þinga þe ús on becwómon orabam Macedones ne aduersis casibus cederent, Nar. 14, 22.

firdian

(v.)

march

Entry preview:

Ðá wearð se cyning swá gram ꝥ hé wolde eft in fyrdian, and þone eard fordón, 948; P. 112, 3a. of troops Wǽron on þǽre fyrde fela crístene menn . . . for þan þe hí sceoldon fyrdrian (fyrdian?) swá swá eall folc dyde, Hml. S. 28, ii.

Linked entries: firdrian fyrdrian

ge-stihtian

(v.)
Grammar
ge-stihtian, -stihtan, -stitian; p. ode, ade, ede; pp. od, ad, ed [stihtian to dispose]

To disposeorderdeterminedispōnĕreappōnĕre

Entry preview:

Gestihtade he and funde ðæt he wolde land-fyrde ðider gelǽdan terrestri quĭdem ĭtĭnĕre illo vĕnīre dispōnēbat, Bd. 3, 15; S. 541, 26.

Linked entry: ge-stitian

DRÍFAN

(v.)
Grammar
DRÍFAN, drýfan,ic drífe , ðú drífest , drífst , he drífeþ , drífþ , dríft , pl. drífaþ; p. ic, he dráf, ðú drife, pl. drifon, dreofon; pp. drifen .

DRIVE, force, pursue pellĕre, mināre, impellĕre, persĕqui To drive, rush with violence ruĕre

Entry preview:

Flinte ic eom heardra, ðe ðis fýr drífeþ of ðissum strongan stýle I am harder than flint, which this fire drives from this strong steel, Exon. 111 b; Th. 426, 24; Rä. 41, 78, Hwílum ðæt drige dríft ðone wǽtan sometimes the dry drives away the wet, Bt.

heall

a residencepalacea templea court of law

Entry preview:

S. 36, 91-99. as the place for meals: Swylc þú æt swǽsendum sitte mid ðinum ealdormannum and þegnum on wintertíde, and sié fýr onǽled and þín heall gewyrmed (calido effecto cenaculo), Bd. 2, 13; Sch. 165, 18.

háwian

(v.)
Entry preview:

Críst sende swǽgende fýr of heofonum, ꝥ menn on háwoden ( that men might look on ), 2, 261.

first-mearc

an intervala respite

Entry preview:

Take here fyrst-mearc in Dict., and add: a space of time, an interval, v. first, 1. Firstrnaerc, fristmearc intercapido, Txts. 71, 1108. Firstmearces intercapidinis, Wrt. Voc. ii. 44, 7: intercapidine, 77, 37. Fyrstmearce capidinae, 23, 73.

irþling

Entry preview:

Nú swincð se yrdlincg embe úrne bigleofan, and se wornldcempa sceall winnan wið úre fýnd, 25, 819. Críst geceás hyrdas and yrðlingas and fisceras, and hí tó láreówum gesette, Hml.

of-sittan

Entry preview:

Add Wæs álýfed þám ealdum mannum þæt hí móston heora fýnd mid stranglicre mihte ofsittan, and mid wǽpne ácwellan, Hml. Th. i. 522, 15. <b>II a.

un-geþwǽrness

(n.)
Grammar
un-geþwǽrness, e; f.

discorddissensiondisagreementdivisionquarreltroubledisquiet

Entry preview:

Ne mihte hé mid ðone cyning ... sibbe habban; ac swá mycel ungeþwǽrnys and unsibb betwih him áras ( ingravescentibus causis dissensionum ), ðæt hí heora fyrd gesomnedon, Bd. 3, 14; S. 539, 35.

Linked entry: ge-þwǽrnes

be-fón

(v.)
Grammar
be-fón, bi-fón, ic -fó, ðú -féhst, he -féhþ, pl. -fóþ ; p. -féng, pl. -féngon ; impert. -fóh; pp. -fangen, -fongen; v. trans.

to comprehendgraspseizetake hold ofcatchcomprehendereapprehenderecapereto surroundencompassencircleenvelopcontainclothecasereceiveconceivecircumdareamplecticomplecticaperecingeretegereoperireaccipereconcipere

Entry preview:

Fýre befangen enveloped in fire, Beo. Th. 4540; B. 2274. Ne mihte ðes middaneard ealle ða béc befón non potest capere mundus omnes eos libros, Jn. Bos. 21, 25 : Bt. 24, 1; Fox 80, 14.

á-hreddan

Entry preview:

Tó áhreddenne Loth of þám fýre. Scrd. 22, 40. on Woruldfeoh ðæs ic on sceotendum áhredde, Gen. 2144. wiþ (dat. acc.) to save from, protect against Swá God his folc áhredde wið þone cyning . . . swá hé árett his gecorenan wið þone deófol, Hml.

earfoþe

(adj.)
Grammar
earfoþe, adj.
Entry preview:

Wæter and eorþe sint swíþe earfoþe tó geseónne on fýre, Bt. 33, 4; F. 130, 27: 34, 11; F. 150, 24. Manige óðre þe earfoðe sindon tó áteallene. Chr. 1086; P. 222, 18. Earfeþe, P. 218, 21.

Linked entry: earfeðe

on-hagian

(v.)
Grammar
on-hagian, p. ode; v. impers. with dat. or acc. of pers.

To be within a person's power or means, to be in accordance with a person's will or convenience

Entry preview:

Ðá seó fyrd gesomnod wæs ðá ne onhagode heom ðártó búton ðæt wǽre ðæt se cyng ðǽr mid wǽre they would not be satisfied unless the king were there too, 1016; Erl. 153. 27.

HREDDAN

(v.)
Grammar
HREDDAN, p. de

To RIDtake awaysaveliberate

Entry preview:

To RID, take away, save, liberate God hí hredde wið heora fýnd God rid them of, or saved them from, their enemies, Homl. Th. i. 312, 9. Hrede ł nere eripe, Blickl. Gl. Ps. 58, 2.