Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

feþer

Entry preview:

Pyles tácen is þæt þú mid þínum scytefingre sume feþer tácnum gestríce on þýne wynstran hand innewearde and lecge tó þínum eáron, Tech. ii. 126, 6. Add

here-geatu

Grammar
here-geatu, [The word occurs very rarely in the singular; indeed be hergeate,
    Ll. Th. i. 412, 26,
seems the only instance that number. Plural forms are n. ac. -geatwei,(-a), -geata(-u, -e); dat -geat-wum, -geatum.]
Entry preview:

Add: Eahta hund eóredmanna ealle mid heregeatwum gegerede, Nar. 4, 13. Twégen englas gesceldode and gesperode and mid heregeatwum (heora geatwum, v. l.; but see Bl. N. 24), Bl. H. 221, 28. Beón þá heregea a (-e.v.l.) swá hit mǽðlic sý, Ll. Th. i. 414

sin-niht

(n.)
Grammar
sin-niht, f.
Entry preview:

Þǽr eów is hám sceapen, sweart sinnehte there is a home assigned you, black darkness, Gú. 650. Hé geseah deorc gesweorc semian sinnihte sweart under heofonum he saw dark cloud lower, black night under heaven, Gen. 109

ge-sib

Entry preview:

Hé bebeád ꝥ ǽlc mǽgþ ymbe geáres ryne tógædere cóme þæt ǽlc man þý gearor wiste hwǽr hé gesibbe hæfde, Ors. 5, 14; S. 248, 17

ge-crístnian

(v.)
Entry preview:

Fleáh hé tó Godes ciricean, and bæd ꝥ Ðeáh hé þá gyt nǽre fullíce gefulwad, ah hé wæs gecrístnod ... hweðre hé þæt gerýne þǽre fulwihte mid gódum dǽdum heóld, Bl. H. 213, 15.

Linked entry: crístnian

be-frinan

(v.)
Grammar
be-frinan, l. be-frignan, -frinan; p. -frán, pl. -frúnon, -frinon; pp. -frúnen, -frinen,

to ask a person a question,to askquestion,to ask about somethingto ask a person about somethingto ask for some-thingto ask of a person what one wishes to be told

Entry preview:

Be þǽre láre þe þú mé befrúne, Bl. H. 185, 8. Hé angan tó befrínenne sume inlendisce ymbe þæs íglondes gewunan. Lch. iii. 432, 27. to ask for some-thing Hé befrán his geféran rǽdes, Hml. S. 25, 397. Búton hé his godes rǽdes befrúne, Hml.

for-wiernan

Entry preview:

.), deny Hé þæs teóþan dǽles Gode forwyrneþ, Bl. H. 51, 5. Hié him þára béna forwierndon, Ors. 2, 2; S. 64, 27. Him ǽtes forwyrnan, Hml. S. 22, 137. Him nánes willan næs forwyrnd, ne nánes lustes, Ps.

á-scíran

(v.)
Grammar
á-scíran, p. de
Entry preview:

Þæt hálige godspel ne áscýrde hú hí gefreatwode wǽron, Hml. Th. i. 298, 33

Linked entry: scíran

bíg-nes

Entry preview:

Þæt fenn mid menigfealdan bígnyssum þurhwunað on norðsǽ, Guth. 20, 7. On liþa bígnyssum, 90, 21. Add

cealfian

(v.)
Entry preview:

Án cú wolde cealfian on gesihðe þæs folces, Hml. Th. ii. 300, 34. Ealdre cú meolc .vii. niht syððan heó níge cealfod hæfð, Ll. Th. i. 438, 19. Add

deór-cynn

(n.)
Grammar
deór-cynn, a species of ( wild) beast.
Entry preview:

God geworhte þǽre eorðan deór ( bestias) æfter hira híwum and þá nítena (jumenta ). Gen. 1. 25)

derung

Entry preview:

Swylce hit fleónde wǽre þæs Godes weres deringe ( laesionem ), 214, 1. Add

eáster-fæsten

Entry preview:

Add: Ercenbriht . . . ǽrost Engliscra ciningagesette Eástorfeasten (Eásterfæsten, v. l. ) (cf. hé bebeád þæt feówertiglice fæsten ǽr Eástrum, Bd. 3, 8; Sch. 219, 20), Chr. 639; P. 27, 19

fæsten-wicu

(n.)
Grammar
fæsten-wicu, an; f.
Entry preview:

A week of fasting, a week in Lent On þám drihtenlican dæge þǽre forman fæstenwucan on the Sunday of the first week in Lent, Hml. S. 23 b, 111

ge-genge

(adj.)
Grammar
ge-genge, adj.
Entry preview:

.: ac unc gegenge ne wæs þæt wit him on þegnscipe þeówian wolden, Gen. 743

ge-staþolung

Entry preview:

Ǽlc endebyrdnes on mynstre sceal been ge-healden . . . be þæs abbodes gestaþelunge (at abbas constituent), R. Ben. 113, 23

ge-fóg

(adj.)
Grammar
ge-fóg, adj.
Entry preview:

Fit, suitable Be þæs monnes mihtum sceal mon þá lǽce-dómas sellan þe þonne gefóge synd heáfde and heortan, Lch. ii. 238, 21. v. un-gefóg, and preceding word

ge-witennes

Entry preview:

Add: departure from this life; death (v. ge-wítan; 2); the anniversary of a person's death On þone endlyftan dæg þæs mónþes byð Sc̃i. Martines gewytennys, Shrn. 146, 32

hreóh

Grammar
hreóh, storm.
Entry preview:

Add: hreów a stormy, troublous time Manige yfelice mæn becómon tó þám wuldorbeágum þæs sóðan martyrdómes, þonne hwylc hreów oððe éhtnes upp árás ( oborta occasione ), Gr. D. 232, 7

hrínung

Entry preview:

Add: the sense of touch Mé þincð þæt þú ne trúwie þám uttram gewitte, náðer ne þám eágum . . . ne ðám hyrínunge respuis omne testimonium sensuum, Solil. H. 18, 13