and-fenge
Entry preview:
Mǽden werum &fæncge, Lch. iii. 186, 25. Þín ælmesse sý andfengu, Ps. Th. 19, 3: Gr. D. 327, 23. Ðeós hýrsumnes bið Gode antfenge, R. Ben. 20, 17. Úre gebeda beóð andfenge, 45, 21; Bl. H. 113, 28. Andfænge, Shrn. 74, 2.
bred
a board ⬩ plank ⬩ a tablet
Entry preview:
Ic ðé bidde ðæt ðú mé on ðǽm scipgebroce ðisses lífes sum bred gerǽce, ðæt ic mæge on sittan, oð ic tó londe cume, Past. 467, 24. Legs bred þweores ofer þá fét, Lch. ii. 342, 6. Ðá ungesewenlican brega (breda? cf. (?)
hergian
to harry ⬩ plunder ⬩ to harrass
Entry preview:
Lbmn. 475, 22. used ot the action that rescued the inhabitants of hell On þone dæg Críst reste deád on byrgenne, and his sáwl somod and his godcundnes somod hergode geond belle grund, Shrn 68. 3. of things, to harrass Hit is wén ðæt sé ne mæge óðerra
on-timber
Entry preview:
Salomon árǽrde þæt mǽre hús of eorðlicum antimbre, ii. 580, 11: Wlfst. 279, 25. Sume (some adjectives) synd . . . of óðrurn antimbre, ferrum ísen, ferreus ísen, Ælfc. Gr. Z. 15, 9. Beó his calic of clǽnum antimbre geworht, Ll. Th. ii. 350, 22.
stǽlan
Entry preview:
Þæt mé ne mótan þá dreórgan deófla æt mínum ende ne on dómdæge míne synna on stǽlan (cf. þæt mé nǽfre deófel náht on ne mæge bestǽlan, 101, 52), Angl. xi. 100, 94: Verc. Först. 147, 29. [ For Sat. 640 and Gen. 1352 substitute
gelíce
Entry preview:
</b> gelíce and (with a clause), in the same way as :-- Gelíce and mon mǽd máwe, hié wǽron þá burg hergende and sleánde, Ors. 2, 8; S. 92, 15. (v. and ; )
melu
Meal ⬩ flour
Entry preview:
Melwes (Lind. mælo) farinæ, Mt. Kmbl. 13, 33. Melues similæ, Lev. 6, 20. Melewes smedma simila, 83, 65. Melewes polline, mealewes farinæ, Hpt. Gl. 497, 36. 37. Ðrittig mittan clǽnes melowes ( fine flour ) and sixtig mittan óðres melowes, Homl.
bonde-land
Bond or leased land, land held under restrictions, or on conditions expressed in writing ⬩ tributaria terra
Entry preview:
or leased land, land held under restrictions, or on conditions expressed in writing; tributaria terra Án abbot, Beonne geháten, lét Cúþbriht ealdorman x bonde-lande [x tributariorum terram, vel terram x manentium] æt Swinesheáfde, mid læswe and mid mǽdwe
un-gelíce
Not in like manner ⬩ differently ⬩ diversely
Entry preview:
Not in like manner, differently, diversely Hwæðer ðú mæge gemunan ðætte ǽlces monnes ingeþanc wilnaþ tó ðære sóþan gesǽlþe tó cumenne, ðeáh hé ungelíce hiora earnige meministine intentionem omnem voluntatis humanae, quae diversis studiis agitur, ad beatitudinem
west
Entry preview:
Westerly, situated in the west Rómána onweald, se is mǽst and westmest, Ors. 6, 1; Swt. 252, 19. On ðæm síþmestan onwalde and on ðæm westemestan. Swt. 254, 2. Ðis sindon ðæs landes gemǽra ðe gebyriaþ into ðære westmestan híde, Cod. Dip.
ge-leánian
Entry preview:
Him ofðyncð ðæt hé hit suá geðyldelíce forbær ðæt hé ðæt bismer ne forgeald, and ðencð ðæs tíman hwonne hé hit wyrs geleánian mæge ut . . . se non reddidisse contumelias doleat, et deteriora rependere, si occasio praebeatur, quaerat, Past. 227, 23
ge-regne
Entry preview:
Nú þá geréno and se reáda telg wíde (beóð) mǽre, Rä. 27, 15 (v. Jn. p. 188;, 4 infra). Ðǽre hálegestan hálignesse gimmas on ðǽm gerénum ðæs biscepes gierelan sanctuarii lapides in ornamento Pontificis, Past. 135, 12.
ge-sceádwíslíce
Entry preview:
Add: distinctly, clearly Þæt ic wille gescád-wíslecor gesecgean, þæt hit mon geornor ongietan mæge quod utrum ita sit, apertissime expedire curabo, Ors. 2, l ; S. 60, 9. discreetly, prudently, sagaciously Gif hé self wénð ðæt hé sié wís and gescádwíslíce
ge-drinc
Entry preview:
Secgas mǽnað meodogáles gedrinc, Vy. 57. v. ofer-, wín-gedrinc
mæssian
Entry preview:
Se Hǽlend ne gecýst nú be nánum cynrene, ac of ǽlcere mǽgðe tó his þénungum him tó mæssigenne, Hml. A. 17, 87. Sé þe geþrístlǽcð tó mæssianne oððon húsl tó ðicganne, and wát hine sylfne on synnum fúlne, Wlfst. 34, 14
wíf-líc
womanly ⬩ of a woman ⬩ female ⬩ feminine ⬩ wifely ⬩ matronly
Entry preview:
Áwyrp mé hyder ðínne scyccels, ðæt ic mæge ða wíflícan týddernysse oferwreón, Homl. Skt. ii. 23 b, 211.
losian
Entry preview:
Þǽr ǽnig ne mæg losian caldan clommum, Cri. 1629: 1002: Rä. 3, with prep. Swá swá spearuwa of huntan gríne losige sicut passer erepta est de laqueo venantium, Ps.
ge-ortríwan
Entry preview:
Th. ii. 400, 1. with clause Sé ðe tó lange wunað on ðǽm wlacum treówum, hé geortreówð ðæt hé ǽfre mæge on welme weorðan ( calore desperato ), Past. 447, 9. absolute, to despair Hé geortriéwð in desperatione est, Past. 447, 11. <b>I a.
Linked entries: or-trýwan ge-ortrúwian
sníðan
to cut, make an incision in anything ⬩ to cut as a surgeon does, to lance ⬩ to amputate ⬩ to cut up or to pieces ⬩ to cut so as to kill, to slay an animal ⬩ to cut stone, to hew ⬩ to cut hair ⬩ to cut corn, to reap ⬩ to reap ⬩ to cut ⬩ secare, resecare, caedere, putare, dolere, attondere ⬩ to cut, prune
Entry preview:
Gif ðonne ðæt worms up stíhþ tó ðon ðæt ðé þince ðæt hit mon sníþan mǽge and út forlǽtan . . . ðonne hrín ðú him mid ðý snidísene and sníð listum . . . ðonne ðú hit tóstinge oððe sníþe Lchdm. ii. 208, 11-21.
for-standan
to stand up for ⬩ to defend ⬩ aid ⬩ help ⬩ benefit ⬩ avail ⬩ defendĕre ⬩ prodesse ⬩ to understand ⬩ intelligĕre
Entry preview:
MS. to understand; intelligĕre Uneáðe ic mæg forstandan ðíne acsunga I can scarcely understand thy questions, Bt. 5, 3; Fox 12, 15. Selfe forstódon his word onwended they themselves understood his words [to be] perverted, Cd. 37; Th. 48, 2; Gen. 769
Linked entries: fórene for-stondan fore-standan