Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

óþ-hilde

(adj.)
Grammar
óþ-hilde, adj.
Entry preview:

Content Ánum were óþhylde heó ne biþ she will not be content with one man, Lchdm. iii. 188, 6. Óþhelde (cf. éþhylde, l. 1), 194, 14. v. eáb-, éþ-hylde

gongel-wæfre

(n.)
Grammar
gongel-wæfre, an; f.
Entry preview:

A ganging weaver, a spider; arānea viātica Wið gongelwæfran bíte for the bite of a spider, L. M. 2, 65; Lchdm. ii. 296, 17: 2, 48; Lchdm. ii. 142, 23

Linked entry: gangel-wæfre

be-twux

(prep.)

between, amonginter

Entry preview:

between, among; inter Nis betwux wífa bearnum, nán mǽrra wítega, ðonne Iohannes se Fulluhtere major inter natos mulierum propheta nemo est Ioanne Baptista, Lk. Bos. 7, 28: Gen. 3, 14

Linked entry: -twux

un-geteón

(n.)
Grammar
un-geteón, es; n.

Foul injury

Entry preview:

Foul injury Wið nétana ungetiónu ... Engel se ðe ásetted is ofer nétno úsra gihalda ða ðætte ne mæg diól onrád ða ( ut non poterit diabolus inequitare illa ), Rtl. 119, 15

un-swefen

(n.)
Grammar
un-swefen, es; n.

A bad dream

Entry preview:

A bad dream Sing ðis ylce gebed on niht ǽr ðu tó ðínum reste gá, ðonne gescylt ðé God wið unswefnum ðe nihternessum on menn becumaþ, Lchdm. iii. 288, 22

Linked entry: swefen

edwít-full

(adj.)
Grammar
edwít-full, adj.
Entry preview:

Eadwítfulne (-wíd-, An. Ox. 2783) probrosum, vitiosum, nefandum, Hpt. Gl. 471, 36. Edwítfullum probrosis, vitiosis (i. inhonestis, An. Ox. 2913), 474, 54

mónaþ-ádl

Entry preview:

Swá hwilc ceorl swá mid his wífe hǽme on mónaðádlie ( in consuetudine ejus menstrua ), 144, 3. Add

ge-munan

(v.)
Grammar
ge-munan, ic, he -man, -mon, pl. -munon; also ic -mune, he -monþ, pl. -munaþ; p. -munde; pp. -munen [a verb whose present tense is the past tense of a lost strong verb, cf. Lat. memini]

To remember, bear in mind, considerrecordari, memorari, meminisse, meditari

Entry preview:

Gif he ne wile mid inneweardre heortan gemunan and geþencean if he will not with sincere heart bear in mind and consider, Blickl. Homl. 55, 11. Hie nellaþ gemunan ðone dæg heora forþfóre they will not remember the day of their departure, 61, 4.

sǽd

Entry preview:

Þǽr nǽnig láreów ǽr cóm þá sǽd sáwan þæs hálgan geleáfan, Bd. 3, 7; Sch. 212, 8. add: semen Wið swíðlicne fléwsan sǽdes, Lch. i. 220, 3. Wíf. . . ymbe .xl. níhta þæs ðe heó þám sǽde (semen) onfó, Ll. Th. 154, 16.

be-rǽdan

(v.)

to dispossessbetray

Entry preview:

D. be- rede ): þǽr ðá mihtigan wíf hyra mægen berǽddon, Lch. iii. 52, 22

ge-feohtan

(v.)
Grammar
ge-feohtan, p. -feaht, pl. -fuhton; pp. -fohten.

to fightpugnareto obtain by fightingpugnando acquirere

Entry preview:

Margareta wiþ ðone deófol gefæht Margaret fought with the devil, Nar. 39, 28. Gif hwá gefeohte on cyninges huse, sié [sy MSS. B. H.] he scyldig ealles his ierfes [yrfes MSS. B.

a-bycgan

(v.)
Grammar
a-bycgan, -bicgan; p. -bohte, pl. -bohton; pp. -boht [a, bycgan to buy, procure].

to buypay forernereredirnereto performexecutepræstare

Entry preview:

Wih. 19; Th. i. 40, 18

Linked entry: a-bicgan

eorlíce

(adv.)
Grammar
eorlíce, [ = eorl-líce]; adv.

Manfully, strongly, greatly vĭrĭlĭter, vĕhĕmenter, multum

Entry preview:

Manfully, strongly, greatly; vĭrĭlĭter, vĕhĕmenter, multum Gebealh heó swíðe eorlíce wið hire suna she was very greatly incensed against her son, Cod. Dipl. 755; Kmbl. iv. 54, 30

fácen-searu

(n.)
Grammar
fácen-searu, fácn-searu; gen. -searwes; n.

A treacherous wile, treachery, machĭnātio dŏlōsa

Entry preview:

A treacherous wile, treachery, machĭnātio dŏlōsa Þurh fácnsearu by treachery, Ps. Th. 55, 1. Gefylled fácensearwum filled with treacherous wiles, Exon. 83 b; Th. 315, 7; Mód. 27

fæsten-geat

(n.)
Grammar
fæsten-geat, es; n.

A fortress or city gate arcis vel urbis porta

Entry preview:

- A fortress or city gate; arcis vel urbis porta Wið ðæs fæstengeates folc onette the people hastened to the city gate, Judth. 11; Thw. 23, 38; Jud. 162

Linked entry: fæster-

for-bærnednes

(n.)
Grammar
for-bærnednes, -ness, -nyss, e; f.

A burning upustio

Entry preview:

A burning up; ustio Wið for-bærnednysse [-nesse MS. B.] for a burning, Herb. cont. 168, 2; Lchdm. i. 62, 19: Herb. 168, 2; Lchdm. i. 298, 10

mann-faru

(n.)
Grammar
mann-faru, e; f.

A going of mena moving band of men

Entry preview:

A going of men or a moving band of men, Wé ðás wic mágun fótum áfyllan, meara þreátum and monfarum, Exon. 36 b; Th. 119, 20; Gú. 257

Mónan-ǽfen

(n.)
Grammar
Mónan-ǽfen, es; m.

Monday-evethe evening of Sunday

Entry preview:

Wih. 9; Th. i. 38, 19

Linked entry: Mónan-niht

swítan

(v.)
Grammar
swítan, (?); p. swát in for-swítan
Entry preview:

Ðe lond æt Moran ic mid míne wífe bigat, and ic it siðen náwer ne forswát (-swác?) ne forspilde, Chart. Th. 584, 5

for-legniss

(n.)
Grammar
for-legniss, e; f.

A harlot

Entry preview:

Eówer nebb sint suá scamleás suá ðára wífa forelegnissa frons mulieris meretricis facta est tibi, Past. 207, 9

Linked entry: for-legis