Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ymb-hygdigness

(n.)
Grammar
ymb-hygdigness, e; f.
Entry preview:

Ben. 50, 18 : 54, 19 : 137, 21. Ǽlc ðæra wæs hám tó his ágenum farende myd mycelre ymbhýdignysse and mid mycelum ege, Nicod. 33; Thw. 19, 26. Wé sceolon ða ymhídignysse fram ús áwurpan, Homl. Th. ii. 462, 12.

be-gyrdan

Entry preview:

Ben. 47, 10. Mid begyrdum lendenum, Hml. Th. ii. 218, 6. to sur-round, encompass Sé Bretenlond mid díce begyrdde, Chr. 189; P. 8, 23. Gif eáðmódnes bið mid óðrum gódum ðeáwum begyrded si humi-litas ceteris virtutibus cingitur, Past. 47, II.

cystig

Entry preview:

Ben. I. 61, 6. Cystigre sylene prodiga liberalitate, Hpt. Gl. 517, 35. Cystigan munifica, Wrt. Voc. ii. 114, 29. Hí fédað yfle gliigmenn and beóð tó ungemetlíce kystige effusis largitatibus nutriunt histriones, Past. 327, 7.

ge-háthirtan

(v.)
Grammar
ge-háthirtan, ge-heortan; pp. ge-háthirt (ge-hyrt, ge-heort).
Entry preview:

Ben. 130, 7

ge-lystan

Entry preview:

Ben. 136, 22. Þa mé gelyste þǽre deóglan stówe þe ic ǽr on wæs in mynstre; seó is þǽre gnornunge freónd secretum locum petii amicum moeroris, Gr. D. 3, 10.

á-dún

Grammar
á-dún, -dúne (-a).
Entry preview:

Ben. 31, 8. Úre blód fleóð tó úrum fótum ádúne, Hml. S. 11, 191. Doppettan ádúne tó grunde, Hml. Th. ii. 516, 7

on-drysne

(adj.)
Grammar
on-drysne, adj.

terrible, dreadful, awfulawful, exciting awereverence, venerable

Entry preview:

Ben. 140, 5. See other examples under Similar entries an-drysne

á-tyhtan

to stretchtendereattendereextenderein-tendereto persuadeincite

Entry preview:

Ben. I. 84, 10

Linked entry: á-tiht

ge-bégan

(v.)
Grammar
ge-bégan, p. de; pp. ed; v. trans.

To cause to bowbendbow downreclinepress downhumblecrushflectĕreincurvārehumiliaredeprĭmĕre

Entry preview:

To cause to bow, bend, bow down, recline, press down, humble, crush; flectĕre, incurvāre, humiliare, deprĭmĕre Gebégdon sáwle míne incurvāvērunt anĭmam meam, Ps. Surt. 56, 7 : Lk. Skt. Lind. 9, 58.

wil-cuma

(n.)
Grammar
wil-cuma, an; m.

One whose coming is pleasanta welcome person (or thing)

Entry preview:

One whose coming is pleasant, a welcome person (or thing) Mé is ðín cyme on myclum ðonce, and ðú eart leóf wilcuna grains mihi est multum adventus tui, et bene venisti Bd. 4, 9; S. 577, 22. Leóf wilcuma Frysan wífe, Exon. Th. 339, 17; Gn. Ex. 95.

be-cuman

(v.)
Grammar
be-cuman, he -cymþ; p. -com, -cwom, pl. -cómon, -cwómon; pp. -cumen; v. intrans.

to BECOMEhappenbefallmeet withfall in withcontingereeveniresupervenireincidereto comeentercome or attain tocome togethervenireingredipervenireattingereconcurrere

Entry preview:

Ben. 43. Becumendum to Segor venientibus in Segor, Gen. 13, 10

Linked entries: be-com be-cwom be-cymþ

bí-geng

(n.)
Grammar
bí-geng, (big-).

practiceexercisedoingcultivationtillageobservanceworship

Entry preview:

Ben. 5, 10

be-þencan

consider

Entry preview:

Ben. 3, 19. Beþencað domes dæg, Wlfst. 228, 31. ꝥ þú beþence ðone rǽdels, Ap. Th. 5, 7. Beþænce hé (cogitet) Godes edleán, R. Ben. 92, 12.

lencten

Entry preview:

Ben. 66, 4-6. Be lenctenes gýmene de Quadragesime observatione 76, 2. On lænctenes fæstenes dagum in quadragesime diebus R. Ben. I. 82, 15. Sume menn dyslíce fæstað ofer heora mihte on gemǽnelicum lenctene, Hml. S. 13, 94.

sleán

Grammar
sleán, <b>A. I.</b> add: v. sliccan
Entry preview:

</b> to make a sound with the voice Þone swég þára fíf clipiendra stafa sleán hí wel sonum uocalium litterarum bene perstrepant, Chrd. 57, 9. <b>VI b.

wel

(adv.; int.)

Wellwellprosperouslywellmuchthoroughlyfreelywellproperlywellveryquitethoroughlyveryquitewellah

Entry preview:

Gié magon him woel dóe (wel dóa, Rush.) potestis illis bene facere Mk. Skt. Lind. 14, 7. Wese ðín mildheortnis well ofer ús Ps. Ben. 32, 18. marking degree well, much, thoroughly, freely: Gecnua wel Lchdm. ii. 322, 26.

Linked entry: BET

hón

Entry preview:

Sleá man hine, oþþe hó, swá man þá yldran ǽr dyde, 242, 6. to let droop or bend downward Þæt heáfod hó ofdúne, Lch. ii. 18, 14. to put clothing on Gif þú . . . cláþa þe má on hæfst (héhst, v. l. ) þonne þú þurfe, Bt. 14, l ; F. 42, 15

á-tellan

to countnumbercomputeto enumerateto tellrelaterecountto reckonrepute

Entry preview:

Ne wéne ic þæt ǽnig wǽre þe þæt átellan mehte, þæt on ðám gefeohte gefeóll, 3, II; S. 150, 24. to enumerate Hé áteleð him eall ðæt hé ǽr tó góde gedyde quod bene gessit enumerat, Past. 463, 12.

big-leofa

(n.)
Grammar
big-leofa, bí-leofa, an; m. [big, bí for, líf life, leofen living, nourishment].

Food, victuals, nourishmentcibus, victus, alimentumMoney, wagesstips, stipendium

Entry preview:

Ben. 49. that by which food is procured, Money, wages; stips, stipendium Scipe vel bigleofa stipendium, Ælfc. Gl. 12; Som. 57, 92; Wrt. Voc. 20, 33

weorc-dæg

(n.)
Grammar
weorc-dæg, es; m.
Entry preview:

Ben. 37, 4, 5