Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-hrúmig

Entry preview:

Hé clypte ðá hweras and cyste þá pannan ðæt hé wæs eall sweart and behrúmig, Shrn. 69, 30. v. next word. Add

eástnorþ-wind

(n.)
Grammar
eástnorþ-wind, es; m.
Entry preview:

A north-east wind Eástnorþwind, eústnord*-*uind boreus, Txts. 46, 162. Eóstnorðwind chorus, 51, 460. Eástnorð*-*wind, Wrt. Voc. ii. 126, 52

un-gewilde

Entry preview:

Add: Not under control of (dat. ) Se earm stód un-gebígendlic ǽghwæs þám ágendfreán ungewylde brachium inflexibile remansit, Gr. D. 254, 38

tó-mearcian

(v.)
Grammar
tó-mearcian, p. ode

To distinguish,describe

Entry preview:

Ðæt eall ymbehwyrft wǽre tómearcod ut describeretur uniuersus orbis. Lk. Skt. 2, 1

Linked entry: tó-mearcodness

licgan

Entry preview:

Eall ꝥ his ( the earth ) fennas and móras genumen habbað, and eall ꝥ on eallum ðeódum wéstes ligeþ, Bt. 18, l ; F. 62, 15.

Þú

(pronoun.)
Grammar
Þú, pers. pron.

Thou

Entry preview:

Eálá þú Hǽlend þurh þíne þrowunga þe þú getuge tó þé ealle ða sáwla, H. R. 15, 3

Linked entries: þec þeh þistel

múþa

(n.)
Grammar
múþa, an; m.

the mouth of a riveran openingdoor

Entry preview:

On hwelcum wæterum and on ǽghwelcra múþum hí sculun sécan fiscas, Bt. 32, 3; Fox 118, 19. an opening, door Recedes múþan. Beo. Th. 1452; B. 724

rǽcan

(v.)
Grammar
rǽcan, p. rǽhte.
Entry preview:

To reach, extend, stretch forth Ic wíde rǽce ofer engla eard, Exon. Th. 482, 26; Rä. 67, 7. Yldo rǽceþ wíde, Salm. Kmbl. 588; Sal. 294. Heó rǽhte mid handum tó heofoncyninge, Cd. Th. 292, 7; Sat. 437 : Beo. Th. 1499; B. 747.

Linked entry: a-rǽcan

ge-lǽran

(v.)
Grammar
ge-lǽran, ic -lǽre, ðú -lǽrest, -lǽrst, he -lǽreþ, -lǽrþ, pl. -lǽraþ; p. -lǽrde; pp. -lǽred, -lǽrd

To teacheducateinstructadvisepersuadeinducedŏcēreerŭdīrepersuādēre

Entry preview:

Ic eom gelǽred dŏceor; ðú eart gelǽrd dŏcēris; he is gelǽrd dŏcētur, 27; Som. 29, 21. Beóþ gelǽrede gé ðe démaþ eorþan erŭdīmĭni qui judĭcātis terram, Ps. Spl. 2, 10

Linked entry: ge-lǽred

ge-sceádwísness

Entry preview:

Ðá men habbaþ eall ꝥ wé ǽr ymbe sprǽcon, and eác tó eácon ðǽm micle gife gesceádwísnesse, 41, 5 ; F. 252, 29: 18, 4 ; F. 66, 24.

Linked entry: sceádwísness

ge-fremian

(v.)
Grammar
ge-fremian, ge-fremman.
Entry preview:

Eall þú gefremest tu perfecisti eam, Ps. Th. 67, 10. Gefremeþ committat, Wrt. Voc. ii. 132, 37 : efficit, i. perficit, 142, 58. Hí gylt gefremmað, Ps. C. 14. Gefremode transegit (anachareseos vitam), An.

a-cennan

(v.)
Grammar
a-cennan, ðú -censt, he -cenþ; p. -cende; pp. -cenned; v. a.

To bring forthproducebegetrenewpareregignererenovarerenasci

Entry preview:

Eal edniwe, eft acenned, synnum asundrad all renewed, born again, sundered from sins, Exon. 59b; Th. 214, 19; Ph. 241. Ðonne se móna biþ acenned [geniwod, v. geniwian] when the moon is changed [born anew ], Lchdm. iii. 180, 19, 22, 28

Linked entry: a-cænned

FURÐOR

(adv.)
Grammar
FURÐOR, furður; adv.

FURTHERmoreforwardsultĕriusultraampliusporro

Entry preview:

Eóde se sæster hwǽtes to lv penega, and eác furðor the sester of wheat went to fifty-five pence, and even further, Chr. 1039; Erl. 167, 22. Ðæt he á furðor wǽre ðonne óðre bróðor that he was always more than the other brethren, Past. 17, 6; Hat.

Linked entries: forðor furður

mild-heort

(adj.)
Grammar
mild-heort, adj.

kind-heartedof gentle dispositionmeekmercifulcompassionategraciousclement

Entry preview:

Ðá weóp hé eác sylf ... swá hé wæs manna mildheortost, 225, 23. merciful, compassionate, gracious, clement Ðú God mildheort (misericors), Ps. Spl. 85, 14: miserator, 102, 8. Beóþ mildheorte swá eówer fæder is mildheort, Lk.

pluccian

(v.)
Grammar
pluccian, ploccan ; p. ode
Entry preview:

His leorning-cnihtas ða eár pluccedon ( uellebant ), Lk. Skt. 6, 1. Pluccian plumemus (cf. scecele scecen wé plectro plumemus, Wrt. Voc. ii. 66, 79-80 : 83, 77-78), Hpt. Gl. 497, 73. Pluccian (later MS. plockien) vellere, Mt. Kmbl. 12, 1.

Linked entry: plyccan

gráf

(n.)
Grammar
gráf, es; m. n.
Entry preview:

Eác we wrítaþ him ðone gráf ðǽrto. Ðis syndon ða gemǽru ðe to ðæm gráfe gebyriaþ also we assign to him in addition the grove. These are the boundaries that belong to the grove, 261, 5-7. [Laym. groue: Prompt. Parv. grove lucus. ]

searu-þanc

(n.)
Grammar
searu-þanc, es; m.
Entry preview:

Eác ic gelǽrde Simon searoþoncum, ðæt hé sacan ongon, Exon. Th. 260, 16; Jul. 298. Sume ic mínum hondum searoþoncum ( cunningly, craftily ) slóg, 272, 4; Jul. 494. Searoþancum beseted beset with snares (v. searu-net), Andr.

be-settan

(v.)
Grammar
be-settan, p. -sette, pl. -setton; pp. -seted, -sett; v. a. [be by, settan to set]

To BESET, set near, appoint, to place, own, posesscircumdare, collocare, ponere

Entry preview:

Sǽd þeówna his besetton ða semen servorum ejus possidebit eam, Ps. Spl. 68, 42

Linked entry: bi-settan

ge-brǽdan

(v.)
Grammar
ge-brǽdan, to -brǽdenne; p. de; pp. ed [ge-, brǽdan to make broad]

To make broadbroadenextendspreaddilātāreampliāreextendĕreexpandĕresternere

Entry preview:

To make broad, broaden, extend, spread; dilātāre, ampliāre, extendĕre, expandĕre, sternere Merestreám ne dear ofer eorþan sceát eard ge-brǽdan the sea-stream dares not extend its province over the region of the earth, Bt. Met.

Linked entry: ge-brádian

wiþ-æftan

(prep.; adv.)
Grammar
wiþ-æftan, prep. adv.

Behind.

Entry preview:

Sette syrwa wiðæftan ða burh pone insidias urbi post eam, Jos. 8, 2. Heó stód wiðæftan his fét stans retro secus pedes eius, Lk. Skt. 7, 38. Ðú áwurpe míne word wiðæftan ðé, R. Ben. 12, 3. Grammar wiþ-æftan, adv.

Linked entry: æftan