Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-lómlíce

(adv.)
Grammar
ge-lómlíce, comp. -lícor; superl. -lícost; adv.

Often, frequently, repeatedlysæpe, frĕquenter, crebro

Entry preview:

Surt. 116, 14. Gelómlícor oftener; sæpius, Ælfc. T. 22, 22 : Ælfc. Gr. 38; Som. 39, 53. Gelómlícost most frequently; sæpissĭme, Ors. 4, 4; Bos. 81, 3 : Ælfc. Gr. 38; Som. 39, 53

þeóte

(n.)
Grammar
þeóte, an; f.
Entry preview:

Surt. 41, 8. Þeótum fistulis, Wrt. Voc. ii. 108, 67: 35, 59. Hé wundorlíce mid þeótum wæter út áteáh, Homl. Skt. ii. 27, 32. Hé ús ontýneþ heofenes þeótan, Blickl. Homl. 39, 31: 51, 11

weorold-gestreón

(n.)
Grammar
weorold-gestreón, es ; n.
Entry preview:

Sum hér ofer eorþan ǽhta onlíhð, woruld-gestreóna, 295, 10; Crä. 31. Ofergrǽdige woruldgestreóna ( cupidi, 2 Tim. 3, 2), Wulfst. 81, 14. Hé breác mondreáma hér, woruld-gestreóna. Cd. Th. 71, 27; Gen. 1177.

be-teón

Entry preview:

Sum wer wæs betogen ꝥ hé wǽre on stale, Hml. S. 21, 265

eorl-dóm

Entry preview:

His fæder wæs geboren on Norðfolce, and se kyngc geaf for þí his suna þǽr þone eorldóm and Súðfolc eác (þone eorldóm on Norðfolc and Súðfolc, v. l.), 1075; P. 210, 33. Add

hæppan

(v.)
Grammar
hæppan, (?); p. te
Entry preview:

, to slip Þá slóh sum hǽþen man to þám hálgan were, ac mid þám swenge hæpte ꝥ swurd him of handum (the sword slipped out of his hand), and ne mihte man hit nǽfre syððan findan (cf. þæt wǽpen wand áweg mid þám siege of þæs réðan handum, Hml.

on-lútan

Entry preview:

Onloten tó his gebede orationi intentus, 275, 14. of mental attitude Ús is micel ðearf ðæt wé eáðmódlíce ofdúne anlúten mid úrum móde necesse est ut ad infirma sua mentis oculus redeat, seseque deorsum premat, Past. 467, 7.

rust

(n.)
Grammar
rust, es; m. n. (?)

Rust

Entry preview:

Ǽrest ic wille beón gefremed in litlum weorce, ðæt ic mǽge sum rust (sinnrust (?)) on weg ádrifan of mínre tungan, Shrn. 35, 20. Similar entries v. syn-rust

un-wítnod

(adj.)
Grammar
un-wítnod, adj.

Unpunished

Entry preview:

Ða ðe him biþ unwítnode eall hiora yfel on ðisse worulde habbaþ sum yfel hefigre ðonne ǽnig wíte sié, ðæt is, ðæt him biþ unwítnod hiora yfel improbi cum supplicio carent, inest eis aliquid ulterius mali, ipsa impunitas, 38, 3; Fox 200, 25-28.

Linked entries: un-gewítnod wítnian

heden

(n.)
Grammar
heden, es; m.

A hood, chasubledressa jacket of fur or skin

Entry preview:

exuere; si autem evangelium legit, cucullum vet cappam super humeros dejiciat, 20-24.

Linked entries: hæðen hed-cláþ

hord-cófa

(n.)
Grammar
hord-cófa, an; m.

A place for treasure, a retired chamber, closet, a place where the thoughts are stored, the breast, heart

Entry preview:

A place for treasure, a retired chamber, closet, a place where the thoughts are stored, the breast, heart Ðá æfter ðon ðá cégde seó hálige Mariæ tó eallum apostolum on hire hordcófan post hec vocavit Sancta Maria omnes apostolos in cubiculo suo, Blickl

ort-geard

(n.)
Grammar
ort-geard, es; m.

An orchard, garden

Entry preview:

Suá se ceorl déþ his ortgeard, 40, 3 ; Swt. 293, 4. God áplantode wynsumnisse orcerd ( the garden of Eden, ) Gen. 2, 8. Beóþ hyra orcerdas mid æpplum áfyllede, Lchdm. iii. 252, 22.

Linked entries: orc-eard ord-ceard

ge-smyrian

(v.)
Grammar
ge-smyrian, -smirian; p. ode, ede; pp. od, ed [smyrian to smear]

To smearanointungĕre

Entry preview:

To smear, anoint; ungĕre Hí word hira wel gesmyredon, ele anlícast molliērunt sermōnes suos sŭper ŏleum, Ps. Th. 54, 21. Forðon gesmiride mec propter quod unxit me, Lk. Skt. Lind. 4, 18. Ðætte gesmiredon hire ut ungerent eum, Mk. Skt. Lind. 16, 1.

Linked entry: ge-smirian

hnesc-ness

(n.)
Grammar
hnesc-ness, e; f.

Softness, delicacy, gentleness, weakness

Entry preview:

Gif hwá for his hnescnysse ðæt fæsten áberan ne mæg si quis præ mollitie sua jejunium perferre nequeat, L. Ecg. P. iv. 60; Th. ii. 220, 24. Gif þurh his hnescnysse seó heord forwurþ if through his want of vigour the flock perish, L. I.

tó-sceótan

(v.)
Grammar
tó-sceótan, p. -sceát, pl. -scuton

To rush in different directionsto dispersehurriedly,scatter

Entry preview:

Ðá tóscuton ða deóflu (cf. ðá wǽron tóstencte ða wiðerweardan gástas dispersi sunt spiritus infesti, Bd. 5, 12; S. 629, 7; it is this passage in Bede which Ælfric is quoting), Homl. Th. ii. 352, 4.

be-dydrian

(v.)

to deludeto conceal from (wið)

Entry preview:

Se swicola feónd hí swíðe bedydrode, swilce ðǽr sum hús sóðlíce forburne, Hml. Th. ii. 140, 15: 166, 9. Þá dwolmen hine bedydrodon, Hml. S. 3, 316, 320. God sylf forbeád ꝥ wé swefnum ne folgion, þe lǽs ðe se deófol ús bedydrian (bedrian, Glostr.

Linked entry: bedrian

án-cenned

(n.; v.; adj.; part.)
Grammar
án-cenned, def. se án-cenneda; part. [án unus, cennan gignere]

Only-begottenuni-genitus

Entry preview:

Only-begotten; uni-genitus Áncenned Sunu only-begotten Son, Exon. 14b; Th. 29, 18; Cri. 464. Se áncenneda Sunu the only-begotten Son, Jn. Bos. 1, 18: 3, 16

Linked entries: án-cænned án-cenda

smelting

(n.)
Grammar
smelting, smilting, e; f.

Amber electrum electrum enamelled

Entry preview:

Anlícnyssa gyldena and sylfrena, sume of smyltinga, sume of crystallan Homl. Skt. i. 4, 165

Linked entries: smilting smylting

lǽfan

(v.)
Grammar
lǽfan, p. de.

to leaveto remain

Entry preview:

Hig ne lǽfaþ on ðé stán ofer stáne non relinquent in te lapidem super lapidem, Lk. Skt. 19, 44. Se forma lǽfde his bróðer his wíf primus reliquit uxorem suam fratri suo, Mt Kmbl. 22, 25.

Linked entry: be-lǽfan

lencten

(n.)
Grammar
lencten, lengten, lenten, es; m.

SpringLent

Entry preview:

Ðú dydes sumer and lenten, Ps. Surt. 73, 17

Linked entry: lengten