a-feóll
fell ⬩ cecidit
Entry preview:
fell; cecidit,Lk. Bos. 6, 49;
ge-hát
Entry preview:
Ne hopa ðú tó swíðe tó ðám ðe ðé man geháte; ðǽr lyt geháta bið, ðǽr bið lyt lygena ( where there are few promises, there are few lies ), Prov. K. 7. Þá leásan men treówa gehátað fægerum wordum . . ., habbað on gehátum hunigsmæccas, Leás. 28.
Linked entry: hát
lencten
Entry preview:
The season according to the poetical calendar began on Feb. 7 and ended on May 8 Æfter seofentýnum þrowade nihtgerímes Mathias ( his day was Feb. 24) þæs þe lencten on tún geliden hæfde, Menol. 28.
bén-feorm
Entry preview:
Cf. winter-feorm
fót-gemearc
Entry preview:
Add: measurement by feet. Cf. míl-gemearc
-scíte
Entry preview:
-cornered. v. feówer-, feðer-, þrí-scíte (-scýte)
þeóh
Entry preview:
Þeóh femur, femoris, ys swá ðeáh eft gecweden femen, feminis, Ælfc. Gr. 9, 22; Zup. 49, 10. Inneweard þeóh femen, þeóh coxa, útanweard þeóh femur, Wrt. Voc. i. 44, 60-62. Þeóh femur, þeóh coxa, hype clunis, 71, 46-49.
Linked entry: þégh
frédan
To feel ⬩ perceive ⬩ know ⬩ be sensible of ⬩ sentīre
Entry preview:
To feel, perceive, know, be sensible of; sentīre
hoffingas
Entry preview:
The circle described by the horse's feet. Substitute:
Linked entry: hóf-ring
ge-leswian
to feed ⬩ pascere
Entry preview:
to feed; pascere, Jn. Skt. Lind. 21, 17
Wódnes-dœ́g
Entry preview:
Wednesday Wódnesdoege feria .iiii. , Mk. p. 5, 16
fót-þweál
A washing of the feet ⬩ pĕdum lōtio
Entry preview:
A washing of the feet; pĕdum lōtio Fótþweál pedĭlăvium, Ælfc. Gl. 56; Som. 67, 27; Wrt. Voc. 37, 17. Fótþweáles fæt a vessel for washing the feet in; pellŭviæ, 26; Som. 60, 88; Wrt. Voc. 25, 28
sind
Entry preview:
Yfla ðara ðe ic gefremede nalæs feám sindon (cf. gylta ðara ðe ic gefreméde nales feám síðum. Elen. Kmbl. 1633 ; El. 818 ; also Andr. Kmbl. 1210 ; An. 605 : Hy. 4, 65), Exon. Th. 263, 24 ; Jul. 354
a-fýsan
to hasten ⬩ festinare ⬩ tendere ⬩ to hasten away ⬩ impel ⬩ accelerate ⬩ incite ⬩ excite ⬩ make ready ⬩ incitare ⬩ accelerare ⬩ paraturn vel prornptum reddere
Entry preview:
to hasten; festinare, tendere Feor afýsan and forþ gangan to hasten away and to go forward, Byrht.
ge-nearwian
Entry preview:
Mid weres egsan hearde genearwod with the fear of man sorely oppressed, Cd. 43; Th. 56, 32; Gen. 921: 123; Th. 157, 9; Gen. 2603. Genearwad biþ heorte mín anxiaretur cor meum, Ps. Spl. 60, 2
Linked entry: nearwian
lǽmen
earthen
Entry preview:
Lémen fet vas fictile, Kent. Gl. 1001. Lǽmen crocca testa, Ps. Th. 21, 13. Lǽmen fæt a vessel of earth, Exon. 74 a; Th. 277, 2; Jul. 574 : L. Ath. iv. 7; Th. i. 226, 15.
ge-stælan
Entry preview:
To set up, put upon, impute, accuse; statuere, imponere in, imputare, arguere, accusare Ge feor hafaþ fǽhþe gestæled and moreover [she] hath a deadly feud set up, Beo. Th. 2685; B. 1340.
folc-riht
Entry preview:
Ðæt hyra nán ne wandode ne for mínan lufan ne for mínum ege ðæt hý ðæt folcriht árehton that none of them either for love or fear of me hesitated to declare the law, 114, l. Add
firdian
march
Entry preview:
Ðá wearð se cyning swá gram ꝥ hé wolde eft in fyrdian, and þone eard fordón, 948; P. 112, 3a. of troops Wǽron on þǽre fyrde fela crístene menn . . . for þan þe hí sceoldon fyrdrian (fyrdian?) swá swá eall folc dyde, Hml. S. 28, ii.
þe
Entry preview:
Add Lyt monna weorð lange fægen ðæs ðe hé óðerne bewrencð few men are glad for long at having tricked another, Prov. K. 34. Add His freónda foresprǽc forstent him eal þæt ylce þe (cf. eal þæt sylfe swylce, 38, 17) hit sylf sprǽce, Wlfst, 110, 4