ge-blandan
- Wrt. Voc. ii. 94, 16,
- An. 33.
Entry preview:
Hié him sealdon áttor drincan þæt mid lybcræfte wæs geblanden, Bl. H. 229, 12. Eów wæs ád inǽled áttre geblouden, Gú. 640. to make turbid, disturb, trouble : — Scír bið gedréfed burna geblonden, Met. 5, 19 : An. 424: Rä. 4, 22.
magister
Entry preview:
Nerón wolde hátan his ágenne mágister and his fósterfæder [ familiarem praeceptoremque suum ] ácwellan þæs nama wæs Seneca, Bt. 29, 2 ; S. 66, 24.
be-æftan
behind, ⬩ after
Entry preview:
D. 259, 16. adv. behind, in contrast with before, local Tó þǽm folce þe þǽr beæftan wæs, Ors. 1, 12; S. 52, 35. Mé wæs se súðerne wind beæften, Hml.
stów
Entry preview:
Stópon tó ðære stówe ðe Dryhten ǽr áhangen wæs, Elen. Kmbl. 1428 ; El. 716. Tó ðam stówe (-um ?) ad loca, Ex. 3, 8. Geseóþ ða stówe ðe se Hǽlynd wæs on áled, Mt. Kmbl. 28, 6.
hwanan
Entry preview:
Ne mæg ic geþencan hwonon him ǽnig unrótnes cuman sceolde, 33, 1; F. 122, 8. as a relative Maria gegroeted wæs from Elizabeth ... huona eftgecierred wæs in hús hire, Lk. p. 3, 15
strang
Entry preview:
Ðǽr wæs heáfde beslagen se strengesta martyr Scs Albanus, Bd. 1, 7; S. 478, 33. hard, severe, fierce, stern Strang wæs and réðe se ðe wætrum weóld, Cd. Th. 83, 8; Gen. 1376. Se þeóden wæs strang and stíðmód, 279, 34; Sat. 248.
æmtig
Vacant ⬩ EMPTY ⬩ free ⬩ idle ⬩ vacuus ⬩ inanis
Entry preview:
Vacant, EMPTY, free, idle; vacuus, inanis Seó eorþe wæs æmtig terra erat vacua, Gen. 1, 2. Gefylde sáwle æmtige satiavit animam inanem, Ps. Spl. 106, 9: Mt. Bos. 12, 44: Bd. 4, 3; S. 567, 5. > Híg synd emtige they are idle, Ex. 5, 8.
ban-cóða
A baneful disease ⬩ a fatal or deadly malady ⬩ erysipelas ⬩ lethalis morbus ⬩ ignis sacer
Entry preview:
A baneful disease, a fatal or deadly malady, erysipelas; lethalis morbus, ignis sacer Wæs him inbogen bittor bancóða a bitter malady was fixed in him, Exon. 47b; Th. 163, 23; Gú. 998.
ealdor-biscop
An elder or chief bishop, an archbishop ⬩ sĕnior episcŏpus, archiepiscŏpus
Entry preview:
An elder or chief bishop, an archbishop; sĕnior episcŏpus, archiepiscŏpus; the Pope is so called by king Alfred Ðá wæs Vitalianus Papa ðæs apostolícan setlesealdorbiscop then Pope Vitalian was the chief bishop of the apostolic seat; sedi apostŏlĭcæ præerat
be-sincan
To sink ⬩ submergere, demergere
Entry preview:
Wæs ic swíðe besuncen I was, deeply sunk, Exon. 103 b; Th. 392, 5; Rä. 11, 3
Linked entry: be-suncen
sigor-fæst
Entry preview:
Victorious, triumphant. as an epithet of the Deity Se Sunu ( Christ ) wæs sigorfæst on ðam síðfate, Rood Kmbl. 297 ; Kr. 150. God sigorfæst, Exon.
Linked entry: sige-fæst
sincan
Entry preview:
Hwæðer sincende sǽflód wǽre. Cd. Th. 86, 27 ; Gen. 1437. to act as an aperient Gif ðæt sié ómihte wǽte innan, tyhte hié mon út mid líþum mettum sincendum, and ne lǽt inne gesittan on ðam líchoman, Lchdm. ii. 218, 14
Linked entry: be-sincan
tweógend-líc
Entry preview:
Hé on tweógendlícan onbide wæs ( quem cunctantem ), hwæðer hé winnan dorste, Ors. 4, 11; Swt. 204, 28. where doubt is caused Is tweógendlíc ðysse worulde wela, Wulfst. 263, 11. Tweógendlícra gewrita Apocryphorum, Hpt. Gl. 522, 48
Linked entry: un-tweógendlíce
un-gedéfelíce
Unfitly ⬩ in a way that ill suits the conditions of a case
Entry preview:
Unfitly, in a way that ill suits the conditions of a case Wæs ðam yldestan ungedéfelíce mǽges dǽdum morþorbed stréd ... Hǽðcyn his mǽg ofscét, bróðor óðerne for the eldest unfitly, by a kinsman's deeds, was the death-couch spread ...
Linked entry: ge-défelíce
á-dǽlan
Entry preview:
Ðone ðe ( John the Baptist ) swá feor from eallum monnum ádǽlæd wæs, Bl. H. 169, 6. Add
cáf
Entry preview:
Petrus wæs cáfost on Crístes lufe, Hml. Th. ii. 388, 29. Add
crycc
Entry preview:
Seó ealde cyrce wæs eall behangen mid criccum, 431. Add:
efen-sárig
Entry preview:
Substitute: feeling compassion or pity Þá þá hé geseah his fóstormóder wépan hé wæs sóna hire sáre efensárig ( ejus dolori compassus ), Gr.
el-þeódgian
Entry preview:
Ellðeódigde ł fearr færende wæs, Lk. L. 15, 13. Ellðiódade, Mk. L. 13, 34. Wilnade hé elðiódgian (-þeódigan, -þeódian, v. ll.) cupiens peregrinari, Bd. 5, 7; Sch. 585, 15
fóster-módor
Entry preview:
His fóstormóder ( nutrix ) áne wæs him fylgende, for þon þe heó hine swýðe geornlíce lufode, Gr. D. 96, 20: 152, 28. Fóstermóder, Hml. A. 171, 49. fig. Sió fóstermódur ǽlces cræftes virtutum nutrix, Past. 215, 23.