Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

fore-secgan

to foretellprophesyproclaimpronouncedeclareto preach

Entry preview:

Add: with reference to the past Hé hí gefréfrode swá swá wé hér foresǽdon (as we have already mentioned in this narrative), Hml. A. 78, 138: Hml. S. 26, 169. Þæs Cýres sunu þe wé ǽr foresǽdon, Hml. A. 103, 24. Se foresǽda wiðerwinna the aforesaid adversary

for-secgan

accuse

Entry preview:

to say ill of a person, accuse (falsely) Sum wer his wíf forsǽde, swá ꝥ heó sceolde hí sceandlíce forlicgan ... Se cniht forsǽde hí bútá. ... 'Hwí woldest þú forsecgan unc unscyldige swá?', Hml. S. 12, 181-198. Biddað leáse gewitan ꝥ hí Naboð forsecgan

ge-seáw

Entry preview:

Add: Full of moisture, soaked Nim þæs eceddrences swá mycel swá þé þince, dó rædic on ꝥ seáw þæs drinces, lǽt beón nihterne on, syle on morgenne . . . þæne rædic swá geseáwne tó þicganne, Lch. ii. 286, 12

ge-séne

Similar entry: ge-síne

ge-setl

Entry preview:

Add: a seated assembly Ætforan gesetle (ge-sytle. Hpt. Gl. 447, 65) ante consessum, An. Ox. 1753

gewit-seóc

Entry preview:

Add: possessed Þǽre gewitseócan inerguminum, Wrt. Voc. ii. 45, 7. Gif þú wilt lácnian gewitseócne man, Lch. ii. 334, 19. Forhtodon þá deófla on gewitseócum mannum, for ðan ðe hí wiston his tócyme, and þá deófolseócan sóna forhtigende wǽron, Hml. S. 31

hand-seax

Entry preview:

Lytel swurd oððe handsex sica, Wrt. Voc. i. 84, 23. Handseax coarim (cultrvm?), ii. 16, 10. Add: —

heáh-seld

Entry preview:

Add: [seld = setl, Sievers, Gram. 196, 2] a throne Satanus wolde on heofonum héhseld wyrcan (cf. hú hé him stólgeworhte on heofonum, Gen. 273), Sat. 372. Stondað hæleð ymb héhseld, 47. an elevated platform For heáhseldum pro rostris, An. Ox. 2322. Héhseldum

lifer-seóc

(adj.)
Grammar
lifer-seóc, adj.
Entry preview:

Having the liver diseased Gif se lifersióca mon blódes tó fela hæbbe, Lch. ii. 210, 7. Wyrce mon tó drencum liferseócum mannum, 212, 24. Heó liferseócum wel fremað, i. 236, 13

lenden-seóc

(adj.)
Grammar
lenden-seóc, adj.
Entry preview:

Diseased in the loins Þis ilce deáh wiþ lendenseócum men, Lch. ii. 248, 27. Lendenseóce men mígað blóde and sande, 232, 9

mónaþ-seóc

Grammar
mónaþ-seóc, I. add: —
Entry preview:

Wiþ þon þe mon sié mónaþseóc; nim mere-swínes fel, wyrc tó swipan, swing mid þone man; sóna bið sél, Lch. ii. 334, i. Mónoþseóc inerguminum (cf. deófelseócne, 4934), An. Ox. 2, 404. Man ferode . .

nægel-seax

Entry preview:

Add: a razor Swá swá næglseax ( nouacula ) scearp þú dydest fácn, Ps. L. 51, 4. Nægelsexes tácn is ꝥ þú mid þínum scitefingre dó ofer þínne óþerne swilce þú ceorfan wille, and stráca syþþan on þín leór mid þínum fingre swilce þú scearan wille, Tech.

on-setl

(n.)
Grammar
on-setl, es; n.
Entry preview:

A sitting on. Cf. setl; Hê þæt hors mid his onsetle him sylfum tô æ̂hte æ̂r gehâlgode equum juri suo sedendo dedicaverat Gr. D. 183, 16. Cf. on-sǽte

Seár-mónaþ

(n.)
Entry preview:

June Séremónaþ June, Menol. Fox (at end); Hickes, i. 215. See preceding word. (?)

Linked entry: sére-mónaþ

segl-gird

Entry preview:

In l. 7 after 'antemnas' insert Wrt. Voc. ii. and add Segelgyrdum antemnis. An. Ox. 38, 1

seld-cúþ

Entry preview:

Add: strange Uppon Sc̃e Michaeles mæssan ætýwde án selcúð steorra on ǽfen scýnende and sóna tó setle gangende, Chr. 1097; P. 233, 27. various, different, not of one kind Hé forgeaf ǽlcum ðǽra wyrhtena seltcúð gereord, and heora nán ne cúðe óðres sprǽce

seld-lic

Entry preview:

Add:

Linked entry: syl-líc

self-cwala

(n.)
Grammar
self-cwala, an; m.
Entry preview:

A suicide Wé sceolan witan ꝥ nán sylfcwala, ꝥ is ágenslaga, ne becymð tó Godes ríce, O. E. Hml. i. 296, 14. Sylfcwalan and hǽðene men ne ðurfon tó þám dóme; ac hié bióð sóna fordémede, Verc. Först. 172. Sylfcwalan biothanatas, An. Ox. 7, 181

Linked entry: cwala

self-lic

Entry preview:

Sylflicre lu[fe] ultroneo affectu, An. Ox. 56, 110. Add

self-wille

Entry preview:

Sylfwille wurðmynt Gode spontanea honor Deo, Hml. S. 8, 204. Sylfwilles þeówdómes voluntarie seruitutis, An. Ox. 236: 1509. Mid sylfwillum lufum ultroneis affectibus, 1233. Add