Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-sorgian

(v.)
Entry preview:

to be troubled about. þes man mid tarlicum andwlitan, nát ic hwæt hé besorgað, Ap. Th. 15, 10. Swíðor Drihten besorgade þá heora synna þonne his ágene wunda, Hml. Th. i. 50, 25. Ne þurfan gé nóht besorgian hwæt gé sprecan, Bl. H. 171, 18. Dele passage

Linked entry: sorgian

morþor-sliht

(n.)
Grammar
morþor-sliht, es; m.

Slaughterthe slain

Entry preview:

Slaughter, the slain Hwæt wæs on manríme morþorslehtes, deádra gefeallen. Elen. Kmbl. 1297; El. 650

Linked entry: morþ-sliht

sweotol-líc

(adj.)
Grammar
sweotol-líc, adj.
Entry preview:

Clear, plain:?-Gehýraþ hwæt God sylfa sǽde swytellícre (swutel-, MS. C.) segene, Wulfst. 45, 1

be-áscian

(v.)
Grammar
be-áscian, p. ode

To ask a person (acc.) for advice (gen. )

Entry preview:

To ask a person (acc.) for advice (gen. ), the question given in a clause Hié hine láre beáhsodan, hwæt him þæs tó dónne wǽre, Bl. H. 199, 29. Þæt hié ðone pápan and þæt pápseld beáhsodan, hwæt him þæs tó rǽde þúhte, 205, 20

Linked entry: be-áhsian

sealtere

(n.)
Grammar
sealtere, es; m.
Entry preview:

A salt-worker Sealtere salinator, Wrt. Voc. i. 74, 10. Sealtere, saltere, Ælfc. Gr. 9, 21; Zup. 47, 2. Sealtere, hwæt ús fremaþ cræft ðín ? . . . Nán eówer blisse brýcþ on gereorduncge oððe mete, búton cræft mín gistlíþe him beó, Coll. Monast. Th. 28

yfelwillendness

(n.)
Grammar
yfelwillendness, e; f.
Entry preview:

Evil, wickedness Hwæt wuldrast ðú on yfelwyllendnysse ( malitia )? Ps. Spl. 51, 1

regn-meld

(n.)
Grammar
regn-meld, e; f.

A mighty, solemn announcement

Entry preview:

A mighty, solemn announcement Gemyne ðú, mucgwyrt, hwæt ðú ámeldodest æt regenmelde, Lchdm. iii. 30, 30

Linked entry: meld

fǽr-cwealm

Entry preview:

Gif hwæt fǽrlices on þeóde becymð, beón hit hererǽsas, beón hit fǽrcwealmas, Wlfst. 271, 2. Add

ge-wreón

(v.)
Entry preview:

to cover, clothe Hwæt drincaþ wé, oþþe hú beóþ wé gewrigene ( operiemur )?, Mt. R. 6, 31

tídan

(v.)
Grammar
tídan, p. de
Entry preview:

To betide, befall, happen Bisceopum gebyreþ ðæt symle mid heom wunian wel geþungene witan, . . . ðæt heora gewitan beón on ǽghwylcne tíman, weald hwæt heom tíde, L. I. P. 10; Th. ii. 316, 25. Gif ðan biscop[e] hwaet tíde, Cod. Dip. B. iii. 75, 6, 10,

Linked entry: tídung

rǽd

(suffix)
Grammar
rǽd, rǽde,
Entry preview:

in composition of adjectives, v. án-, fæst-, heard-, hwæt-, læt-, wiðer-rǽd[e]

bóc-cynn

(n.)
Grammar
bóc-cynn, es; n.
Entry preview:

A kind of book Saga mé hwæt bóccynna and hú fela sindon, Sal. K. p. 192, 8

earfoþ-recce

Entry preview:

For 'Lupi . . . Lye' substitute Hit is on rǽdinge earfoþrecce hwæt hé gesewenlicra wundra geworhte, Wlfst. 22, 14

Lǽden-bóc

Entry preview:

Ðá ungelǽredan preóstas gif hí hwæt litles understandaþ of þám Lýdenbócum, Ælfc. Gen. Thw. 2, 11. Add

weód

Entry preview:

Á hé mæig findan hwæt hé mæig on byrig bétan . . . weód wyrtwalian, Angl. ix. 262, 21. Add

inc

Entry preview:

Add: alone Ne fornime incer nóðer óðer ofer will, ... ac geǽmtigeað inc tó gebedum, Past. 399, 34-36. 'Fæder, wé ábidon ꝥ þú cóme' ... 'Cweþað git ꝥ ic ne ætýwde inc (inc bám, v.l. ) slǽpendum?', Gr. D. 149, 11. Lǽt inc geséman. Past. 349, 12. with bégen

ge-rihtwísian

(v.)
Entry preview:

Add Gerihtwísiendre justficante, Wülck. Gl. 251, 35. to maintain the righteousness of a person Gé eów sylfe beforan mannum gerihtwísiaþ, Lk. 16, 15. to exculpate, in theology to declare or make free from the penally of sin Andetnys gerihtwísað, andetnys

Linked entry: rihtwísian

æg

Grammar
æg, l.
Entry preview:

Dó ǽges ðæt hwíte tó, Lch. ii. 20, 12. Genim ǽges ðæt geoluwe, 22, 19. Ǽges geola, 130, 12. Nó ðonne bútan med-mycelne dǽl hláfes and án henne ǽg mid lytle meolc wætere gemengedre hé onféng, Bd. 3, 23; S. 554, 33. Þreó ǽgero, Shrn. 135, 18. Gif hit festendæg

un-strang

(adj.)
Grammar
un-strang, adj.

Not strongweakfeeble

Entry preview:

Not strong, weak, feeble Unstrang invalidus, Wrt. Voc. i. 51, 22: 83, 57. Heó ( Judith ) wæs lytel and unstrang, Homl. Ass. 114, 411. Hwæt is se intinga ðæt in þúsend manna ðé ne magon ástyrian, swá unstrang swá ðú eart? Homl. Skt. i. 9, 110. Á sceal

beódian

(v.)
Grammar
beódian, beóddian
Entry preview:

to make tables Hé mæig findan hwæt hé mæig on byrig bétan . . . beóddian, bencian, Angl. ix. 262, 22