Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

dweorge-dwosle

(n.)
Grammar
dweorge-dwosle, -dwostle, an; f. [dweorg a dwarf]

The herb pennyroyalmentha pulēgium

Entry preview:

Lege dweorge-dwostlan gecowene on lay on chewed pennyroyal, 2, 30; Lchdm. ii. 228, 19: 2, 32; Lchdm. ii. 236, 10: 3, 1; Lchdm. ii. 304, 29: iii. 74, 5

efnan

(v.)
Grammar
efnan, p. ede, de; pp. ed; v. trans.

to throw down, prostrate, level, lay lowprosternĕreto perform, execute, labour, achieve patrāre, perpetrāre, facĕre, præstāre

Entry preview:

Exon. 107 b; Th. 409, 28; Rä. 28, 8. to perform, execute, labour, achieve; patrāre, perpetrāre, facĕre, præstāre Ic ǽ ðíne efne and healde custōdiam lēgem tuam. Ps. Th. 118, 44: 118, 131, 143.

Linked entries: æfnan efnian ge-efnan

leásere

(n.)
Grammar
leásere, es; m.

hypocritea buffoonjester

Entry preview:

a false person, hypocrite Leáseras ł légeras falsos, Mt.

wearmian

(v.)
Grammar
wearmian, p. ode

To get warm

Entry preview:

Gif wund ácólod sý ... lege on ða wunda, heó cwicaþ sóna and wearmaþ, Lchdm. i. 194, 26. Wyrta wearmiaþ, Exon. Th. 212, 20; Ph. 213. Wearmode ł gehǽt Wæs ł áhátode heorte mín concaluit cor meum, Ps. Lamb. 38, 4.

hnescian

(v.)
Grammar
hnescian, hnexian; p. ode

To make, or to become, soft, to soften

Entry preview:

Lege ðonne on ðǽr hit heardige hnescaþ hyt sóna apply where it is hard, it will at once soften, Herb. 2, ii; Lchdm. i. 84, 4. Ðonne hnescáþ se swile sóna then the swelling will soften at once, L. M. 2, 19; Lchdm. ii. 202, 10.

mann-cynn

Grammar
mann-cynn, II. add: (i)
Entry preview:

See for this legend Bousset, 'The Antechrist Legend,' translated by Keane. v. mun-clýse). Ðá getácniæð alle deófles limæ, þæt beóð alle þá þe deófles weorc wyrcð, Wlfst. 84, 30. Manncynna ealdor Christ, Hml. Th. i. 588, 18

geár-gemearc

Entry preview:

In the prose legend the corresponding passage is: Ðan aefteran geáre þe ic þis wésten eardode, þæt on ǽfen and on ǽrnemergen God sylfa þone engcel mínre frófre tó mé sende, Guth. 86, 3-5), ... engel ufancundne, sé mec éfna gehwám ... and on morgne gesóhte

batian

(v.)
Grammar
batian, p. ode.

to get better

Entry preview:

Lege on þǽr hit heardige, hnescaþ hyt sóna and bataþ, 84, 4. Gif hrýðera steorfan . . . geót on ðone múð, sóna hý batigeað, iii. 54, 33. Smire oþ ꝥ batige, ii. 78, 17. Ne mæg him se líchoma batian, 206, 10.

tit

(n.)
Grammar
tit, titt, es; m.

A teat,pap,Brest

Entry preview:

Lege ofer ðone wynstran tit, Lchdm. i. 192, 17. Tittas mamillas, lxxiv, 24: Wrt. Voc i. 65, 7: 283, 29: ii. 56, 28. Wið tittia sár wífa, Lchdm. i. 112, 16. Titto(tito, Rush.) ł breósto ubera, Lk. Skt. 11, 27: Rtl. 4, 17.

þurh-wacol

(adj.)
Grammar
þurh-wacol, adj.

Very watchfulvigilantvery wakefulquite sleepless

Entry preview:

Hé ábád on ðam legere ... Þurhwacol on gebedum, Homl. Th. ii. 516, 30. Wé hálsiaþ eów ðæt gé beón on gebedum þurhwacule hortamur vos orationibus pervigiles existere, Cod. Dip. B. i. 154, 36.

Linked entry: þurh-wacian

ge-wídmǽrsian

(v.)
Entry preview:

Riht gewídmǽrsion legem promulgare, An. Ox. 1305. to make known what is unfavourable or should be concealed Mid andetnesse suman gástlicum bréder þe . . . his sáule wundela gehǽlan cunne and hí gewídmǽrsian (publicare) nelle, R. Ben. 72, 7.

wearte

(n.)
Grammar
wearte, an; weart(?), e; f.

A wart

Entry preview:

Wiþ weartan ... lege tó ðám weartan, hé hý fornimeþ, i. 256, 1-2. Wearras and weartan on weg tó dónne ... wrið on ða weartan and on ða wearras, 362, 17. Wið scurfedum nægle, nim gecyrnadne sticcan, sete on ðone nægl wið ða wearta (-an ?), ii. 150, 5

snǽd

(n.)
Grammar
snǽd, e; f.

A cut, slice, morsel, bit a slice

Entry preview:

Genim spices snǽde þynne, lege on hátne stán Lchdm. ii. 58, 16. Heorotes horn gebærned tó ahsan . . . and mid hunige gewealcen tó snǽdum 238, 2. Genim þreó snǽda 52, 23. Genim fǽttes flǽsces, sele twá snǽda 268, 31.

cyrnel

(n.)
Grammar
cyrnel, cyrnl; gen.es; dat.e ; pl. nom. acc. cyrnlu; gen. cyrnla; n.

KERNEL, grainnucleus, granum a hard

Entry preview:

Lege ofer ða cyrnlu lay it over the kernels or swelled glands, Herb. 14, 2; Lchdm. i. 106, 19. Wið cyrnla sáre for sore of kernels or swelled glands, Med. ex Quadr. 6, 3; Lchdm. i. 352, 1. Lege to ðám cyrnlum [MS.

Linked entries: cirnel cirnel

á-ceósan

Entry preview:

Ðára monna ðe hé him tó fultume hæfde ácoren ( consilii causa legerat ), 6. 2; S. 256, 2. Paulus wæs bodigend and ǽcoren láreów, Hml. A. 149, 148 : 182, 43. On ðára ácorenra monna heortan in electorum cordibus Past. 237, 21 : 465, 10.

reordian

(v.)
Grammar
reordian, ;p.; ode.

to speak, say, talkto read

Entry preview:

Seó bysen ðæs rihtan geleáfan fram eallum ðe hine gehýrdon oððe reordedon þancwurþlíces wæs onfangen ;exemplum catholicae fidei ab omnibus qui audiere vel legere gratantissime susceptum,; Bd. 4,18; S. 587, 13.

pyle

(n.)
Grammar
pyle, es; m.
Entry preview:

Se legeþ pyle under ǽlces monnes elnbogan ... vae his qui consuunt pulvillos sub omni cubito manus, et faciunt cervicalia sub capite universae aetatis.... Pulvillos sub omni cubito manus ponere est ... Past. 19, 1 ; Swt. 143, 13-15.

Linked entries: pile pylu

ge-lecgan

Entry preview:

Voc. ii. 48, 44. to settle the regulations concerning an object, determine by law the character of Se wudu is gemǽne swá hé on ældum tímum gelægd wæs sylva, sicut antiquis temporibus lege cautum erat, est communis, C.

fǽrlíce

(adv.)

suddenlyunexpectedlysoonimmediatelyby chancehaphazard

Entry preview:

Ben. 36, 3. without forethought, haphazard Ne man ne gedyrstlǽce þæt hé fǽrlíce bóc gelæcce and þǽr bútan foresceáwunge onginne tó rǽdenne ne fortuitu casu qui arripuerit codicem legere audeat, 62, 4

neoþe-

(adj.; prefix)
Grammar
neoþe-, nioþo-, niþe-weard; adj.

Lowsituated beneathbottom of

Entry preview:

Lege on ðone pyt neoþeweardne lay it at the bottom of the pit, i. 398, 22. Neoþouard crepidinem, Wrt. Voc. ii. 98, 5. Tósliten of ufewerdum óþ neoþewerd (nioðuord, Lind.: nioþawordum, Rush.), Mk. Skt. 15, 38.