FELA
Many ⬩ much ⬩ multum ⬩ multa ⬩ many things ⬩ much ⬩ very ⬩ multa ⬩ multum ⬩ in primis ⬩ cum maxĭme ⬩ so many ... as ⬩ tot ... quot
Entry preview:
Bos. 6, 34. so many ... as; tot ... quot Ic ne mæg swá fela [gefón], swá fela swá ic mæg gesyllan non possum tot căpĕre, quot possum vendĕre, Coll. Monast. Th. 23, 27
ge-wéd
A raging ⬩ madness ⬩ fŭror insānus ⬩ răbies
Entry preview:
He langre tíde ealle heora mǽgþe mid gewéde wæs geondfarende multo tempŏre tōtas eōrum provincias debacehando pervăgātus, Bd. 2, 20; S. 521, 27
Linked entry: -wéd
hlówan
Entry preview:
Voc. ii. 126, 51. of other things Hlówed remugiet (totus mundus, Ald. 65, 21), Wrt. Voc. ii. 86, 6. Ongeán hléwþ, An. Ox. 4609
wearg-líc
Vile, mean, wretched
Entry preview:
igitur angustas, inopesque divitias, quae nec habere totas pluribus licet, et ad quemlibet sine ceterorum paupertate non veniunt, Bt. 13; Fox 38, 36
a-cwencan
To quench ⬩ extinguish ⬩ put out ⬩ extinguere
Entry preview:
To quench, extinguish, put out; extinguere Bæd ðæt hí ðæt leóht acwencton prayed that they would put out the light, Bd. 4,8; S. 575, 40, note, MS. B. Úre leóhtfatu synt acwencte lampades nostræ extinguuntur, Mt. Bos. 25, 8. Fýr ne byþ acwenced ignis
gagel-croppan
Catkins of gale ⬩ myricæ panĭcŭlæ
Entry preview:
Catkins of gale; myricæ panĭcŭlæ Genim gagelcroppan take catkins of gale, L. M. 1, 36; Lchdm. ii. 86, 20
éstfulnes
luxury ⬩ lasciviousness
Entry preview:
Hé mid ealre éstfulnesse (tota devotione) lufað ðæt éce líf, Past. 389, 15: Lch. iii. 442, 12. Uton mid ealre éstfulnysse úres módes ðás freólstíde wurðian, Hml. Th. i. 446, 28. Ic þé þæt mid éstfulnysse sylle id ego tibi devotus dabo, Gr.
ǽg-hwá
in every respect, quite, altogether
Entry preview:
Ǽghwæs ealne dæg tota die, Ps. Th. 55, 4
dol
Entry preview:
Sé ðe eall his mód bið áflogen tó gæglbǽrnesse and tó dole qui totis cogitationibus ad lasciviam defluit, Past. 73, 12. Gif se gilda mid dysie and myd dole stleá, bere sylf ꝥ hé worhte, Cht. Th. 612, 2
hors-hwæl
A walrus
Entry preview:
A walrus Swíðost hé fór ðider tóeácan ðæs landes sceáwunge for ðǽm horschwælum for ðæm hie habbaþ swíðe æðele bán on heora tóþum his principal object in going there, in addition to the observation of the country, was to get the walruses, for they have
Linked entry: hwæl
geond-faran
To go through, pervade ⬩ perambŭlāre, pervăgāri
Entry preview:
To go through, pervade; perambŭlāre, pervăgāri He langre tíde ealle heora mǽgþe mid gewéde wæs geonfarende multo tempŏre totas eorum provincias debacchando pervăgātus, Bd. 2, 20; S. 521, 27.
Linked entry: geond-tæren
ge-scǽnan
To diminish, break, bruise, shake, shatter ⬩ contĕrĕre, confringĕre, conquassāre
Entry preview:
To diminish, break, bruise, shake, shatter; contĕrĕre, confringĕre, conquassāre God heora tóþas gescǽneþ Deus contĕret dentes eōrum, Ps. Th. 57, 5: 67, 21. Ðú ðæs myclan dracan heáfod gescǽndest tu confrēgisti căput dracōnis magni, 73, 14.
Linked entries: ge-scǽned ge-sceánon ge-scénan scǽnan
Eáster-wucu
Entry preview:
Ǽr þám hálgan Eástron and ealle þá Eásterwucan ante sanctum Pascha et per totam hebdomadam paschalem, Ll. Th. ii. 190, 18. Add
un-gewitness
Entry preview:
ágenum geþóhte and ungewitnesse, and hé þonne sylfa æfter þon eall geeóde in mycele forspildnysse (the original Latin, which has been misunderstood, is: Retraxit pedem; ne si quid de scientia ejus (i.e. mundi), ipse postmodum in immane praecipitium totus
ge-stund
This might be a link to, a part of or a variant of another entry.
and-cýþness
Entry preview:
Experience Hé wilnade þætte eall seó þeód þe hé fore wæs mid þǽre gife ðæs crístnan geleáfan gelǽred wǽre, þæs geleáfan ondcýðnesse (&-, v. l.) hé swíðust onféng on sigegefeohtum ellreordra cynna desiderans totam, cui praeesse coepit, gentem
Linked entry: cýþ-ness
sceaþenness
Injury, damage
Entry preview:
Injury, damage Án wíf mihte gegán bútan ǽlcere sceaþenysse fram sǽ tó sǽ ofer eall ðis eálond ut etiam si mulier vellet totam perambulare insulam a mari ad mare, nullo se laedente valeret, Bd. 2, 16; S. 520, 2.
Linked entry: sceþeness
wagian
To move (intrans.). ⬩ to wag, wave, shake, move backwards and forwards ⬩ to shake, totter
Entry preview:
Wið tóþa sáre and gyf hý wagegen ( wagigan, wagion, v. ll.).Lchdm. i. 126, 15. [Ðe se is eure wagiende, O. E. Homl. ii. 175, 19. Deor gunnen waȝeȝen (pleoye, 2nd MS.), Laym. 26941
Linked entry: wagung
styreness
Entry preview:
wiþerweardra ðinga tot ac tantis rerum adversantium motibus, Bd. 5, 23; S. 646, 4. Styrenissum perturbationibus, Rtl. 59, 5. v. eorþ-, ge-, on-styreness
Middel-Engle
The Middle Angles ⬩ the Angles of Leicestershire
Entry preview:
Green's Making of England, pp. 74-80) Of Engle cóman Eást-Engle and Middel-Engle and Myrce and eall Norþhembra cynn de Anglis Orientales Angli, Mediterranei Angli, Merci, tota Nordanhymbrorum progenies ... sunt orti, Bd. 1, 15; S. 483, 25.
Linked entry: Engle