Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

æt-ferian

(v.)
Grammar
æt-ferian, p. ede; pp. ed; v. trans.

To carry outtake'awaybear awayauferre

Entry preview:

To carry out, take'away, bear away; auferre Ic ðæt hilt feóndum ætferede I bore the hilt away from the foes, Beo. Th. 3342; B. 1669

freóls-niht

(n.)
Grammar
freóls-niht, e; f.
Entry preview:

The night before a festival Þá cildra þe beóð begiten on Sunnanniht and on þám hálgan freólsnihtum. hí sceolan beón geboren bútan eágon, Nap. 26

ge-dreógan

(v.)
Grammar
ge-dreógan, p. -dreág, -dreáh, pl. -drugon; pp. -drogen

To performfinishbearsufferperficeretolerarepati

Entry preview:

To perform, finish, bear, suffer; perficere, tolerare, pati Gedrogen hæfde had finished, Beo. Th. 5446; B. 2726. Wíf gedróg mulier patiebatur, Mt. Kmbl. Lind. 9, 20

on-hohsnian

(v.)

to abominate, detest

Entry preview:

to abominate, detest Ðæt onhohsnode (MS. on-hohsnod, the s has bees afterwards inserted between the h and n ) Hemninges mǽg, Beo. Th. 3892 ; B. 1944. (?)

Linked entry: -hohsnian

þúsend

(n.; num.; adj.)

a thousand

Entry preview:

Ic ðé þúsenda þegna bringe, Beo. Th. 3662; B. 1829. Grammar þúsend, where the genitive of the objects numbered is not given Hwæþer ðis þúsend sceole beón scyrtre ðe lengre, Blickl. Homl. 119, 6.

ge-æhtan

(v.)
Grammar
ge-æhtan, -æhtian; p. te, ode; pp. ed, od [æht valuation, estimation]

To valueprizeæstĭmāre

Entry preview:

To value, prize; æstĭmāre Wæs gifu Hróþgáres oft geæhted the gift of Hrothgar was often prized, Beo. Th. 3774; B. 1885. Gebéte swá hit mon geæhtie let him make amends as it may be valued, L. Alf. 26; Th. i. 50, 26, MS. H

tó-lísan

Grammar
tó-lísan, <b>I b.</b>
Entry preview:

Add Hý beóð tólýsede ungeleáffullíce they shall be destroyed in their unbelief, Hex. 48, 19

wǽg-pundern

(n.)

a steel-yardweighing-machine

Entry preview:

a steel-yard, weighing-machine Ǽlc burhgemet and ǽlc wǽgpundern beo be his (the bishop's) dihte swíðe rihte, L. I. P. 7; Th. ii. 312, 20. Hé sceal habban wǽipundern, Anglia ix. 263, 9. Similar entries Cf. pundern perpendiculum, Hpt.

Linked entry: pundern

a-stælan

Grammar
a-stælan, l. á-stǽlan,

To chargeimpute

Entry preview:

.: To charge,impute Ꝥ mé nǽfre deófol on ástǽlan ne mæge ꝥ ic buton andetnesse beó mínra synna that the devil may never be able to lay to my charge that I am without confession of my sins, Ll. Th. ii. 264, 15

gearwe

(adv.)
Grammar
gearwe, comp. gearwor; sup. gearwost, gearwast; adv.

Entirelywellvery wellenoughpĕnĭtusprorsusbĕneoptĭmesătis

Entry preview:

Kmbl. 1864; An. 934 : Exon. 73 b; Th. 275, 27; Jul. 556 : Beo. Th. 6141; B. 3074 : Elen. Grm. 945. Gearwost, Beo. Th. 1435; B. 715. Gearwast, Elen. Grm. 329

helpe

(n.)
Grammar
helpe, an, f.

Help

Entry preview:

[Or should this be placed under help?] Hé him helpan ne mæg ǽnige gefremman he can give him no help, Beo. Th. 4888; B. 2448

Linked entry: HELP

ár-weorþnes

Entry preview:

Be gebedes árweorðnesse de reverentia orationis, R. Ben. 6, 27. Tó árweorðnesse þǽre hálgan þrynesse, 33, 17. Mid ealre árwurðnisse, Chr. 1012; P. 143, 2: 1054; P. 184, 20. Ðá árwyrðnesse ǽfestnesse reverentia religionis, Past. 132, 15. Add

feá-sceaft

(adj.)
Grammar
feá-sceaft, adj.

Having few things, poor, naked, destitute mĭser, pauper, destĭtūtus

Entry preview:

Ic feásceaft eom I am destitute, Cd. 99; Th. 131, 13 ; Gen. 2175: Beo. Th. 13; B. 7. Feásceaft guma the miserable man, Beo. Th. 1950; B. 973: Andr. Kmbl. 3110; An. 1558: Exon. 119 b; Th. 459, 5; Hy. 4, 112.

Linked entry: -sceaft

ymb-ryne

(n.)
Grammar
ymb-ryne, es; m.
Entry preview:

Be ðæs geáres ymbrenum de temporibus 232, 5

wǽdlian

(v.)
Grammar
wǽdlian, p. ode.

to be poorindigentneedyin wantto be in want of somethingto lacknot to have enoughto beg

Entry preview:

Beóð welige hwílwendlíce, ðæt gé écelíce wǽdlion, Homl. Th. i. 64, 16.

un-cyst

Grammar
un-cyst, I.
Entry preview:

For hwan ne sceal þæt eallum wífum beón forgyfen, þá ðe mid uncyste heora gecyndes (naturae suae vitio) beóð geuntrumade?, Bd. l, 27 ; Sch. 83, 15. Add

a-smorian

(v.)
Grammar
a-smorian, p. ede, ode; pp. ed, od; v. trans.

To smotherchokestranglesuffocatesuffocare

Entry preview:

Hí hine on his bedde asmoredan and aþrysemodan they smothered and stifled him on his bed, Ors. 5, 4; Bos. 105, 5. Ðæt ge ne blód ne þicgen, ne asmored [MS. H. asmorod] that ye taste not blood, nor [what is] strangled, L. Alf. 49; Th. i. 56, 26

Linked entry: smorian

un-ríce

(adj.)
Grammar
un-ríce, adj.

Not rich or not powerfulpoorhumble

Entry preview:

Ben. 104, 7. Mín geréfa oþþe ǽnig óðer man ríccre oþþe unríccre, L. Edg. S. 13; Th. i. 276, 26. Ic wát ðæt ðú hefst ðone hláford ðe ðú treówast bet ðonne ðé silfum, and swá hefð eác manig ðara ðe unrícran hláford hefð ðonne ðú hefst, Shrn. 196, 11

hlútor-ness

sinceritysimplicity

Entry preview:

Mid úre heortan hlútternesse (puritate) . . . úre gebeda beóð andfenge, R. Ben. 45, 17-22. Seó eahtoðe miht is seó sóðe eádmódnyss . . . mid módes hlúttornysse; for ðan sé ðe wís byð, ne wurð hé nǽfre módig, Hml. S. 16, 369. Add:

witan

(v.)
Grammar
witan, prs. ic, hé wát, ðú wást, wǽst, pl.witon; p. wiste; pp. witen.

to witknowhave knowledgebe aware,to knowhave knowledge of, be aware ofto be wisebe in one's sensesto be conscious ofto knowto feelshew

Entry preview:

Wiston him be súðan Sigelwara land, Cd. Th. 182, 1; Exod. 69. Wisson, Beo. Th. 498; B. 246. Gif hé hine sylfne wite ðæs clnne, L. C. E. 5; Th. i. 362, 9.

Linked entries: weotan wietan