Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

staca

(n.)
Grammar
staca, an; m.

A stake

Entry preview:

M. 1045, and the Glossary to Thorpe's edition of the Early Laws, Similar entries s. v. stacung Gif hwá drífe stacan on ǽnigne man. ...And gif se man for ðære stacunge deád biþ si quis acus in homine aliquo defixerit. ...Et si homo ex illa punctura mortuus

Linked entry: stacung

MAGAN

(v.)
Grammar
MAGAN, (the infin. does not occur in W. S. but mæge glosses posse,
  • Mk. Skt. p. 3, 1
  • ;
and <b>magende</b>
(cf. Icel. megandi) = quiens,
  • Ælfc. Gr. 41
  • ;
  • Som. 44, 21.

to be strongefficaciousto availprevailbe sufficientto be strongbe in good healthto be ablemaymay

Entry preview:

Biþ men ful lytle ðý bet ðeáh ðe hé gódne fæder hæbbe, gif hé self tó náuhte ne mæg, Bt. 30, 1; Fox 108, 30. Tó hwan mæg ðis eorþlíce hús, gif hit ýdel stent, Homl. Th. ii. 582, 12: 432, 15: Past. Swt. 7, 12.

Linked entry: mæg

gilpan

(v.)
Entry preview:

Th. ii. 386, 10. to boast of (gen), Gif þú þæs gilpst, hú ne gilpst þú heora gódes, næs þínes?, Bt. 14, l; F. 42, 26. Geþenc be ðǽm ge-byrdum, gif hwá þæs gilpþ (gelpð, v. l. ), 30, l ; F. 108, 19. Hé morðres gylpeð, B. 2055.

þeána

(adv.)
Grammar
þeána, (combined with swá, se); adv. conj.
Entry preview:

Lífe ne gielpeþ hláfordes gifum, hýreþ swá þeána þeódne sínum, Exon. Th. 440, 6; Rä. 59, 13: 108, 32; Gú. 81. Nó God wolde ðæt seó sáwl sár þrowade, lýfde se þeána ðæt hý him mid hondum hrínan mósten, 127, 3; Gú. 380

-ness

(suffix)
Entry preview:

The suffix is attached to nouns, v. hæftníd-, mægenþrym-, wyndreám-ness; to adjectives, e. g. gód-, swít-, gífer-, nearu-ness; to numerals or pronouns, v. án-, hwilc-ness; to past participles, v. álífed-, gedréfed-ness; for-sewen-, ágoten-, gecoren-ness

freó-man

(n.)
Grammar
freó-man, frí-man, frig-man, -mann, es; m.

A freemanfree-born manlībĕræ conditiōnis hŏmovir ingĕnuus

Entry preview:

Hwæt gifest ðú me freómanna to frófre what givest thou me for men's comfort? Cd. 99; Th. 131, 12; Gen. 2175

ge-grippan

(v.)
Grammar
ge-grippan, p. de.
Entry preview:

to lay hold of, obtain, acquire Folc ðín frófro lífes deádlíces onfóe, and éco gifeá gigrippa ( conprehendat ), Rtl. 39, 27: 63, 20. Gigrippe sóðfæstnesse adprehendet justitiam, 45, 23. to seize Gást gegrippde hine, Lk. L. 9, 39.

Linked entries: grippan ge-grípan

for-wyrcan

(v.)
Grammar
for-wyrcan, -wyrcean; p. -worhte, -wyrhte; pp. -worht, -wyrht [for-, wyrcan to work, do] .

to misworkdo wrongsinmăle ăgĕredelinquĕrepeccāreto do fordestroyruinconvictcondemnperdĕredestruĕrelabefactārecondemnāreto forfeitamittĕre

Entry preview:

He wiste forworhte, ða he ǽr wlite sealde he knew [they had] done wrong whom he had before gifted with beauty, Cd. 40; Th. 53, 6; Gen. 857.

ESNE

(n.)
Grammar
ESNE, es; m.

A man of the servile class, a servant, retainer, man, youth mercēnārius, servus, vir, jŭvĕnis

Entry preview:

Gif esne ofet dryhtnes hǽse þeów-weorc wyrce an Sunnan ǽfen, efter hire setlgange, óþ Mónan ǽfenes setlgang, lxxx scillinga se dryhtne gebéte.

cwén

Entry preview:

</b> a king's daughter :-- Þæs cynges dohtor cwæð: 'Ic gife þé . . .' Ðis weará þus gedón æfter þǽre cwéne hǽse . . . þá men ealle grétton þone cyngc and ðá cwéne . . . Apollonius cwæð: 'Ðú góda cyngc . . . and þú cwén.'

wæd

(n.)
Grammar
wæd, es; n.

A fordshallow waterwater that may be traverseda body of watersea

Entry preview:

Sǽholm oncneów ðæt ðú gife hæfdes ... wædu swæðorodon, Andr. Kmbl. 1066; An. 533. Wé on sǽbáte ofer waruðgewinn wada cunnedon faroðrídende, 878; An. 439: Beo. Th. 1021; B. 508.

Linked entries: ge-wæd wæð

gód

(n.)
Grammar
gód, es; n.
Entry preview:

Gif ðú hwene gesihst geðeón on góde . . . gif him hwæt mistímað, Hex. 44, 29. Forlǽt ðæt ðú næbbe tó óðres mannes góde andan, Prov.

drífan

(v.)
Entry preview:

S. 31, 1057. (2 a) to follow a track :-- Gif mon trode bedrífð forstolenes yrfes . . . mid mearce gecýþe ꝥ man riht drífe . . . Gif mon secge ꝥ man ꝥ trod áwóh drífe, Ll. Th. i. 352, 6, 10.

fédan

(v.)

to sucklenurseto feed upfattento supportmaintainnurtureeducatefosterto nourishsustainto bring forthTo graze

Entry preview:

Gif hé mǽgas næbbe, féde cyninges geréfa hine, Ll. Th. i. 60, 10-12. Ofætum wére féd holusculis vesceretur, Hpt. Gl. 494, 50. Seó sául, gif heó ne bið mid Godes worde féded, Bl.

yfelian

(v.)
Grammar
yfelian, p. ode.
Entry preview:

Gif blóddolg yflige . . . oððe gif ðú ne mæge blóddolg áwríþan, Lchdm. ii. 16, 4: 148, 8. Nýde hit sceal on worulde for folces synnan yfelian swýðe, Wulfst. 81, 8: 156, 7

ge-rihtlǽcan

Entry preview:

Gif hwylc bróðor . . . nelle his þeáwas gerihtlǽcan ( non emendaverit), R. Ben. 52, 6. Hí noldon heora synna gerihtlǽcan. Hml. Th. ii. 352, 22. used absolutely Gif hé þurh mynegunge gerihtlǽcan nelle, R. Ben. 113, 14

Linked entry: rihtlǽcan

ge-wislíce

(adv.)
Entry preview:

Gif on heortan wé biddan clǽnre gewisslíce ( certe ) þú scealt of beháte, Hy. S. 68, 7.

inne

Entry preview:

Gif se mon mægnes hæbbe ꝥ hé his gefán beríde and inne besitte, 90, 4.

þurfan

(v.)
Grammar
þurfan, prs. ic, he þearf, ðú þearft, pl. wé þurfon; p. þorfte; subj. prs. is þurfe, þyrfe, pl. þurfen, þyrfen; prs. ptcpl. þurfende, þyrfende

To needto be in needhave need of somethingto need to do somethingto be bound to do something because it is rightto be obligedbe compelled by destinyto have good cause or reason for doing somethingto be use, to be good for a person to do somethingto owe

Entry preview:

Hí gearowe wǽron deáðe sweltan, gif hí ðorfton ( if the occasion demanded it ), Homl.

freóls-dæg

(n.)
Grammar
freóls-dæg, es; m.

A feast-dayfestival-dayfestus dies

Entry preview:

Gif hlaford his þeówan freólsdæge nýde to weorce if a lord oblige his servant to work on a feast-day, L. E. G. 7; Th. i. 172, 2. Be freólsdagum and fæstenum of festivals and fasts, L. Edg. i. 5; Th. i. 264, 17: L. Eth. v. 18; Th. 1. 308, 24: L. C.