ge-fylce
A collection of people ⬩ army ⬩ troop ⬩ division
Entry preview:
Chr. 871; Erl. 74, 16, 30 : Nar. 19, 22
Linked entry: ge-filce
ge-lífan
To believe ⬩ trust ⬩ crēdĕre ⬩ confīdĕre
Entry preview:
Abram gelífde Gode crĕdĭdit Abram Deo, Gen. 15, 6, Ðæt hie geliéfon on ðínne naman that they may believe on thy name, Blickl. Homl. 247, 25
þel
Entry preview:
Ða wágas wǽron gyldne mid gyldnum þelum ánæglede fingres þicce auratos parietes laminarum digitalium grossitudine, Nar. 4, 25. Wǽpenu mid gyldenum þelum bewyrcean arma aureis includere laminis, 7, 12
brǽdan
to broaden ⬩ to extend ⬩ enlarge ⬩ unfold ⬩ pitch ⬩ To spread ⬩ increase
Entry preview:
R. 23, 5. to extend, enlarge Ðæt is ðæt mon his mearce brǽde terminum suum dilatare est, Past. 367, 13. to spread out, unfold, pitch a tent Similar entries (v. brǽding) Wé þǽr úre geteld brǽddon ealle cuncta erecta temptoria, Nar. 22, 25.
Linked entry: brǽding
ge-lóman
Entry preview:
Næs nǽnig wén þæs gelóman ( a wood-bill) . . . Se hálga man ágeaf þám Gotan þone gelóman, and cwæð: 'Lóca nú l hér is þín gelóma,' Gr. D. 114, 1-18.
ge-titelian
Entry preview:
Add: to assign, a person to an office, nominate Ymbe náne worldbysgunge ábysgode, búton mid þǽre þe hig tó getitolode beóð ( nisi illos cuinominati sunt ), Ll. Th. ii. 198, 22. something to a person, ascribe, v.
hæfen
Entry preview:
Hér syndon .xxx. bóca on Leófstánes hafona, Nap. 46, 41
India
Entry preview:
Þurh þá uncúðan land Indie per ignota Indie loca, Nar. 6, 12. Ðá wynstran dǽlas Indie sinistram partem Indie, 30, 19: 21, 7. Wé cwómon in Indie lond in India peruenimus, 4, 2. On óþer þeódlond India (or under Indéas ?)
ofer-fyll
Entry preview:
Þá þe hér on unrihttídum on oferfyllo bióð forgriwene, Nap. 27, 30. Hé oferfyllum (commesationibus) þeówaþ, Chrd. 117, 20. Deóflice dǽda on ofermettan and on oferfyllan, Ll. Th. i. 319, 17. Add
síde
Entry preview:
Add Saga mé on hwæðere Adames sídan nam úre Dryhten ðæt rib ðe hé ðæt wíf of geworhte, Sal. K. 198, 8. Add On sídum húses þínes in lateribus domus tuae, Ps. L. 127, 3. <b>II a.
spannan
Entry preview:
add: to harness or yoke oxen to that which has to be drawn Ðá þá him náht ne speów, þá hét hé spannan oxan tó, ac hí ne mihton áwecgan ꝥ mǽden swá, Hml.
eall
Entry preview:
</b> dele Nar. 9, 10, and add :-- Him eall þá eágan floterodon, Hml. S. 23, 655. Add
brastlian
To BRUSTLE, rustle, crackle, make a noise, murmur; ⬩ crepare, crepitare, strepere, murmurare
Entry preview:
Se þuner oft egeslíce brastlaþ thunder often crackles fearfully, Bd. de nat. rerum; Lchdm. iii. 280, 13
Linked entry: bærstlian
on-scunian
to regard with loathing, to abhor, detest, execrate ⬩ to regard with disfavour, to refuse, reject, shun ⬩ to regard with fear ⬩ to irritate
Entry preview:
Ðeáh hí men oððe hundas wið eodan, hí hí ná ne onscunedon . . . and nán heort ne onscunode nǽnne león though men or dogs went against them (wild beasts), they were not afraid of them . . . and the hart was not afraid of the lion Bt. 35, 6; Fox 168, 2-
Linked entries: an-scúnian on-scynian a-scúnian
un-willa
What displeases ⬩ displeasure ⬩ what is not desired ⬩ against one's will ⬩ unwillingly ⬩ not voluntarily ⬩ without one's consent ⬩ in despite of one
Entry preview:
What displeases, displeasure, what is not desired Nafa ðú tó yfel ellen, ðeáh ðé sum unwilla on becume; oft brincð se woruld ðone willan ðe bið eft, Prov. Kmbl. 40.
on-weald
Entry preview:
Add: in a general sense, power, control over a person or thing Ðæt úre geswinc ne sceolde bión on óðres monnes onwalde (an-, v. l. ), Past. 250, 2. of official rule. secular Hé wæs Rómánum swá milde swá him nán onwald næs ǽr þǽm, Ors. 6, 2; S. 254,
betst-boren
Best-born, eldest ⬩ major natu
Entry preview:
Best-born, eldest; major natu Moises clipode ða betstborenan Moyses vocavit majores natu, Lev. 9, 1: Gen. 50, 7: Deut. 5. 23
swerian
Entry preview:
Ðá swóran hié swíðe, ðæt hié sóð sægdon, Nar. 25, 27. Swerige hé, ðæt hé him nán fácn on wiste, L. In. 56; Th. i. 138, 12: L. Ath. v. 12, 2; Th. i. 242, 4. Begite hé ðara .v. .i. ðæt him mid swerige, ðæt . . ., i. 9; Th. i. 204, 11.
Linked entry: fore-swerian
feormian
to supply with food ⬩ feed ⬩ support ⬩ sustain ⬩ entertain ⬩ receive as a guest ⬩ cherish ⬩ benefit ⬩ profit ⬩ victum suppĕdĭtāre ⬩ epŭlāre ⬩ suscĭpĕre ⬩ suscĭpĕre hospĭtio ⬩ fŏvēre ⬩ cūrāre ⬩ vălēre ⬩ to feed on ⬩ devour ⬩ consume ⬩ vesci ⬩ comĕdĕre ⬩ consūmĕre ⬩ to cleanse, FARM or cleanse out ⬩ mundāre ⬩ purgāre ⬩ expiāre
Entry preview:
receive as a guest, cherish, benefit, profit; victum suppĕdĭtāre, epŭlāre, suscĭpĕre, suscĭpĕre hospĭtio, fŏvēre, cūrāre, vălēre Ðæt ic [cyning] bebeóde eallum mínan geréfan ðæt hí on mínan ágenan rihtlíce tilian, and me mid ðam feormian; and ðæt him nán
Linked entries: un-feormigende feormend feormung firm ge-feormian or-feormness
port
Entry preview:
Nán man ne mynetege bútan on porte, i. 14; Th. i. 206, 19. Lecge án .c. tó wedde, healf landrícan and healf cinges geréfan binnan port, L. Eth. iii. 7 ; Th. i. 296, 8.
Linked entry: Portes-múþa