recene
Entry preview:
Saga ricene mé hwǽr seó ród wunige, Elen. Kembl. 1243; El. 623 : 1211; El. 607. Ic ðonne ricene reste syððan, Ps. Th. 54, 6. Ricone, Beo. Th. 5958; B. 2983. Rycene, Ps. Th. 108, 11.
Linked entry: ricene
ge-wríðan
To bind ⬩ restrain ⬩ tie ⬩ tie together ⬩ coartare ⬩ alligare
Entry preview:
Seó godcundnys gewráð ðone ealdan deófol the divinity bound the old devil, Homl. Th. i. 216, 28: ii. 416, 3.
be-wyrcan
To work, work in, insert, make, build, cover, adorn ⬩ elaborare, immittere, facere, ædificare, inducere, exornare
Entry preview:
Seó cwén ða róde héht golde beweorcean the queen commanded to adorn the cross with gold, Elen. Kmbl. 2045; El. 1024
Linked entries: be-smiþian be-weorcean be-worht bi-wyrcan
tyrnan
Entry preview:
.), revolve on an axis, round a centre Seó heofon tyrnþ onbútan ús swiftre ðonne ǽnig mylenhweól, Lchdm. iii. 232, 18: 254, 11: Boutr. Scrd. 18, 28: Homl. Th. ii. 214, 29.
Linked entry: turnian
un-trumness
Weakness ⬩ sickness ⬩ illness ⬩ infirmity
Entry preview:
Weakness, sickness, illness, infirmity Freneticus se ðe þurh sleápleáste áwét, frenesis seó untrumnys, Wrt. Voc. i. 75, 61. Untrumnys egritudo, Bd. 1, 27; S. 494, 18: infirmitas, 3, 12; S. 537, 12.
Linked entries: an-trumnys trumness untrymness
wíd-mǽre
Entry preview:
Far-famed, famous, celebrated; in a bad sense, notorious. of persons Sume teohhiaþ ðæt ðæt betst sý, ðæt mon seó foremǽre and wídmǽre quibus optimum quiddam claritas videtur, Bt. 24, 2 ; Fox 82, 10.
wíc-stów
Entry preview:
Ðá hét ic ða fyrd wícian; wæs seó wícstów on lengo xxes furlonga long, Nar. 4, 15. Hé of ðære wícstówe áfór, Ors. 2, 4; Swt. 76, 13. Bútan ðære wícstówe extra castra, Lev. 4, 21: 8, 17: Num. 11, 32: 12, 15; Ex. 33, 11. Bútan híra wícstówe, 33, 7.
wull
Wool
Entry preview:
Gá seó wǽge wulle tó .cxx. p., L. Edg. ii. 8; Th. i. 270, 3. Wulle flýs lanam, Ps. Th. 147, 5. Ne wát ic mec beworhtne wulle flýsum (uullan fliúsum, Txts. 150, 3), Exon. Th. 417, 12; Rä. 36, 3. Hí beóð gegyrede gódre wulle, Ps. Th. 64, 14.
á-blycgan
Entry preview:
Ðá wearð seó menigu swíðe áblicged, and mid wundrunge cwǽdon, Hml. Th. i. 314, 16 : Hml. A. 116, 447 : Hml. S. 3, 120. Wurdon hí þurh ðæt wundor áblicgede, 5, 89: Hml. Th. i. 386, 35. Ábliccedum attonitis An. Ox. 3506. v. un-geblyged in Dict
Linked entries: a-blícgan un-geblýged blycgan
ǽt
Entry preview:
Seó leó bringð his hwelpum hwæt tó etanne; hié gecýðað on ðǽm ǽte . . . , Ors. 3, 11; S. 142, 25. Wurmum tó ǽte, Wlfst. 145, 19. Hé tó micel nimð on ǽte oððe on wǽte, Hml. S. 16, 270. Ǽt foresceáwian, Hml. Th. ii. 138, 35.
cyre
Entry preview:
Hé sealde swíðe fæste gife . . . ꝥ is seó gifu, ꝥ se man mót dón ꝥ hé wile, Hml. S. 17, 250. Gehwilc man hæfð ágenne cyre, ǽr ðám ðe hé syngige, hweðer hé wille filian deófles willan oððe wiðsacan, Hml. Th. i. 212, 11.
eáþe-lic
Entry preview:
Seó ealde ǽ wæs eáðelicre þonne Crístes gesetnys sý, Hml. Th. i. 358, 28. inconsiderable, slight. of living things, weak, tender Swilce hé tótǽre sum eáðelic ticcen, Jud. 14, 6.
Linked entry: íþe-lic
ge-hwider
Entry preview:
Þá férdon ætforan him gehwyder, 16, 148. where influence is exerted Hí mid þý frymme þreátiað gehwider ymbsittenda óþra beóda (cf. hí þreátiaþ eall moncynn, Bt. 37, l ; F. 186, 6), Met. 25, 13. of position, on all sides, in every direction Seó bóc fram
ge-mǽte
Entry preview:
Seó ðrúh wæs geworht hire swá gemiéte swylce heó hyre sylfre swá gesceapen wǽre, and æt hire heáfde wæs áheáwen se stán gemǽte þám heáfde (ita aptum (gemǽte, Bd.
geóc
Entry preview:
Sé ðe him tó ðám hálgan helpe gelífeð, tó Gode gióce, Vald. 2, 28. consolation in sorrow or trouble, comfort Flǽsc þæt seó fǽmne gebær geómrum tó geóce, Cri. 124. Frófre gǽst in Gúðláces geóce gewunade, Gú. 108.
ge-sundfulnes
Entry preview:
Ne breác Heródes his cyneríces mid langsumere gesundfulnysse ( with lasting prosperity) ac búton yldinge him becóm seó godcundlice wracu þe hine mid menigfealdre yrmðe fordyde, 84, 34 : Lch. iii. 440, 7 : Ll. Th. i. 256, 8.
ge-teórian
Entry preview:
Þá ꝥ win geteórode defciente uino, Jn. 2, 3. non-material Him nǽfre seó langung ne geteórode, Bl. H. 113, 14. Án weorc hé hsæfde . . . nǽfre geteórod one work he had that never failed, Hml. S. . . 23 b, 35
ge-beórscipe
Entry preview:
Wearð seó þénung in geboren and æfter þám cynelíce gebeórscipe, Ap. Th. 14, 15. Se cyning bebeád þám gebeórum, ꝥ hí blíþe wǽron æt his gebeórscipe, Hml. A. 92, 21. Se þearfa . . . þe mid þé is tó cumenne tó engla gebeórscipe, 142, 107.
hreóh-nes
Entry preview:
Wearð ðáre sǽ smiltnesse áwænd fǽringa and wearð micel reównes áweht, swá ꝥ seó sǽ cnyste þá heofonlican tungla, Ap. Th. 10, 26. Ýstendre (wealcendre) sǽ (reóhnesse) flódas feruentis (i. furentis) oceani flustra, An. Ox. 2475.
Linked entry: hreóh
man
Entry preview:
Seó hróf wæs ꝥ man mid his handa gerǽcean mihte, Bl. H. 207, 22. Wudewanhád is ꝥ man wunige on clǽnnvsse æfter his gemacan, ægðer ge weras ge wíf, Hml. A. 20, 153. Þæt man drince swá swá him ne derede, Ælfc. T. Grn. 21, 36 : Past. 189, 9.