or-wéna
Entry preview:
Hopeless, despairing Ðá wearþ his agen sunu yfele geuntrumed, and orwéna lífes læg æt /orþsíðe, Homl. Skt. i. 3, 301: Beo. Th. 2008 ; B. 1002 : 3134; 6. 1565: Exon. Th. 329, 27; Vy. 40. Friþes orwéna, 261, 25 ; Jul. 320. Ic eom orwéna, ðæt. . .Cd.
Linked entry: -wén
be-útan
Without ⬩ extra
Entry preview:
Gif ic míne fiðeru gefó, fleóge ǽr leóhte, óþ ðæt ic be-útan wese eallum sǽwum si sumpsero pennas meas ante lucem, et habitavero in postremo maris, 138, 7.
ge-bodian
To tell ⬩ make known ⬩ announce ⬩ proclaim ⬩ nuntiāre ⬩ annuntiāre
Entry preview:
To tell, make known, announce, proclaim; nuntiāre, annuntiāre Se ðæt láþspell æt hám gebodode who made known the sad story at home, Ors. 2, 4; Bos. 43, 37: Hy. 10, 13; Hy. Grn. ii. 293, 13.
stród
Entry preview:
Ðæt land æt Stróðistúne, iv. 288, 18. Perhaps it is left in Strood (Kent). ?
sweoloþ
Entry preview:
Hét Hildeburh æt Hnæfes áde hire selfre suna sweoloðe befæstan, bánfatu bærnan and on bǽl dón, Beo. Th. 2235; B. 1115. v. swelan, and next word
sunn-stede
Entry preview:
Ða Gréciscan onginnaþ hyra geár æt ðam sunnstede, 246, 19. God sette twegen sunnstedas, ðæne ǽnne on .xii. kl. Ian. and ðone óðerne on .xii. kl. Iulii, Anglia viii. 299, 16
un-síþ
an evil ⬩ ill-advised expedition ⬩ a mishap ⬩ misfortune
Entry preview:
Th. ii. 148, 16. a mishap, misfortune Heó ðurh wódnysse micclum wæs gedreht .. beó ǽr ðon eáwfæst leofode, ðeáh ðe se unsíð hire swá gelumpe, Homl. Th. ii. 142, 12
wissigend
a director ⬩ guider ⬩ a director ⬩ ruler
Entry preview:
Þwyrlíce færð æt ðam húse ðǽr seó wyln bið ðære hlǽfdian wissigend, Homl. Skt. i. 17, 11
birgan
to taste
Entry preview:
Seó swétnes ðe ic ǽr byrigde (bregde, v. l.) (degustans ), Bd. 5, 12; Sch. 625, 12. Úser Drihten gallan berigde, Angl. xi. 173, 3. Bergað gustate, Ps. Srt. 33, 9. Þæt wæter tó bergenne (byrigenne, v. l.), Bd. 5, 4; Sch. 569, 4.
eard-fæst
Entry preview:
Þá Seaxan wǽron eardfæste néh þǽm gársecge Saxones, gens in Oceani litoribus sita, Ors. 6, 33; S. 288, 22. of things Fýr fiólan ne mæg eft æt his éðle, þǽr ꝥ óðer fýr úp ofer eall þis eardfæst wunað, Met. 20, 156
ge-grówan
Entry preview:
D. 198, 28. of soil, to produce, bear Se æcer syððan gegreów .c. síða sélor þonne hé ǽr dyde, Shrn. 137, 25. Swá se fiicbeám ofersceadað ðæt lond ðæt hit under him ne mæg gegrówan, Past. 337, 11
ge-stincan
Entry preview:
Heó cwæð ꝥ heó nǽfre ǽr náht swilces ne gestunce, S. 4, 349. Add
ge-fleard
Entry preview:
Micle betere is ǽlcum crístenum men þæt hé náne wæccan æt cyrican næbbe, þonne hé þǽr wacyge mid ǽnigan geflearde, Wlfst. 279, 13. Beón hí ( bishops ) á ymbe wísdóm, and ǽghwylc gefleard unwyrð lǽtan, Ll. Th. ii. 316, 27.
ilce
Entry preview:
Sume unðeáwas cumað of óðrum suá ilce suá hié cómon ǽr of óðrum quaedam vitia sicut ex semetipsis gignunt alia, ita ex aliis oriuntur, Past. 306, 19. Þá yfelan hyne geseóð swá ylce swá þá gódan. Solil. H. 67, 16.
land-leód
Entry preview:
Hé æt Somnite gemǽre and Rómáne gesæt, and þá níhstan landleóde on ǽgþere healfe him on fultum geteáh circa finitimas Romae urbes auxilia sibi adquirere studens Ors. 3, 7 ; S. 110, 7. Ꝥ cynebót tó þám landleód (leódum, v. l. ).
líc-rest
Entry preview:
S. 26, 181. a grave, tomb, sepulchre Hé wilnode ꝥ his lícræst sceolde beón æt Cridiantúne, Chr. 977 ; P. 122, 10. a place of burial, a cemetery On lícreste, líctúne in cimiterio, An. Ox. 4347-
mæsse-steall
Entry preview:
Hé stód æt ðám weófode swylce hé wolde mæssian, Hml. S. 21, 355
mǽrlíce
Entry preview:
Se cyng þæt hús (the temple) mǽrlícost tó Gode betǽhte þe ǽfre ǽr ǽnig gewurde Wlfst. 278, 4. Hú hé be Gode mihte mǽrlícost wrítan, Hml. S. 15 202. Add
séþung
Entry preview:
Gregorius ábæd æt Críste þæt hé æteówode ánum twýnigendum wífe embe his gerýnu mycele séðunge, Hml. Th. ii. 272, 24.
swefen
Entry preview:
Þa gemunde Iósep þá swefen þe hine ǽr mǽtte recordatus somniorum, quae viderat, Gen. 42, 9