Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

prýte

(n.)
Grammar
prýte, an; f.
Entry preview:

Se ðe for his prýdan Gode nele hýran ... hé sceal misfaran, 178, 19. Sume men for heora prýtan forhogiaþ ðæt hí hýran godcundan ealdran, L. Eth. vii. 21 ; Th. i. 332. 33

Linked entry: prýde

ge-heort

(adj.)
Grammar
ge-heort, comp. ra; adj.

Heartyanimatedcourageousanĭmæquus

Entry preview:

Hearty, animated, courageous; anĭmæquus On geheortum hyge in a courageous soul, Exon. 81 a; Th. 305, 14; Fä. 86. Beó geheortra anĭmæquior esto, Mk. Bos. 10, 49

metgung

Entry preview:

</b> Add: v. hyge-, sǽ-méþe: <b>meðema.</b> v. meduma a treadle

un-rǽdlíce

(adv.)
Grammar
un-rǽdlíce, adv.
Entry preview:

Add: without good counsel Gif se cyning rihtwísnysse ne hylt . . . hé bið eft genyþerad . . . under þám unrihtwísum þe hé unrǽdlíce geheóld, O. E. Hml. i. 303, 19

swǽs

(adj.)
Grammar
swǽs, adj.
Entry preview:

Heó Adame hyre swǽsum were scencte, Exon. Th. 161, 11; Gú. 975. Wið fæder swǽsne, 39, 4; Cri. 617. Gif ðú sunu áge, oððe swǽsne mǽg, oððe freónd ǽnigne, Cd. Th. 150, 28; Gen. 2498 : 203, 11; Exod. 402. Heora swǽs cynn, Ps. Th. 105, 21.

Linked entries: swáse swés

þri-líc

(adj.)
Grammar
þri-líc, adj.

Threefold

Entry preview:

Threefold Án myhtylíce and þrylíc hádelíce unus potentialiter trinusque personaliter, Hymn. Suet. 29, 13: 55, 13: 105, 15. Eálá ðú ðrilíc godcundnyss, 133, 5. Ðé þrylícne and ǽnne, 146, 32

ge-wriþen

(adj.)
Grammar
ge-wriþen, adj. (ptcpl.)
Entry preview:

Bound, obliged, under obligation to do Swá micele beón eádmódra gehwylc scyl of gyfe swá micele hyne gewriþenra ( obligatiorem ) beón besceáwað on ágyldendum gesceáde, Scint. 155, 7. Gewriþenre, 21, 2

ge-hweorfan

(v.)
Grammar
ge-hweorfan, p. -hwearf, pl. -hwurfon; pp. -hworfen.

To turnconvertereTo turngo awaydepartdiepass as propertyfall as a lotvertiabireredireexcidere

Entry preview:

Ǽr ic of ðysum lífe gehweorfe ere I depart from this life, Hy. 3, 53; Hy. Grn. ii. 284, 53. Hit on ǽht gehwearf Denigea freán it passed into the possession of the Danes' lord, Beo. Th. 3363; B. 1679 : 2424; B. 1210 : 4422; B. 2208.

Linked entry: ge-hwearf

herung

praiseapprobationpraiselauds

Entry preview:

Ox. 402. a service of praise, lauds: Begém herunga lofsangas þe we hlyniende syngað attende laudum cantica quę excubantes psallimus, Hy. S. 26, 6

be-clýsan

to closeshut what is open to closeput an end toto shut up in a place

Entry preview:

Mid beclýsedum eágum, 408, 22. to close, put an end to:-- Þænne beclýsþ dæg dimnyss nyhta cum clauserit diem caligo noctium, Hy. S. 3, 1. to shut up in a place Beclýsde includit, An. Ox. 3148.

ge-lǽtan

Entry preview:

. :-- Ælfwíg hæfð gelǽten tó Stígande .xxx. hýda landes wið .x. marcan goldes and wið .xx. pundon seolfres, C. D. iv. 171, 28. to cause to move, bring.

hálsian

(v.)
Grammar
hálsian, héalsian. Substitute: <b>hálsian, halsian (?), heal*-*sian</b>.
Entry preview:

hálsode (the accent is in the MS.) þæt nánuht þǽra ǽrenda ne underféngon, Ors. 4, 6; Bos 86, 25.

MANIG

(num.; adj.)
Grammar
MANIG, maneg, monig, mænig; adj.

MANYmany a

Entry preview:

Ðú tósyndrodest hig on manega, Hy. 7, 65; Hy. Grn. ii. 288, 65. Mænego, 9, 21; Hy. Grn. ii. 291, 21. Ðyllícu þing and óðre manega, Shrn. 35, 28. Mænige gefóþ hwælas, Coll. Monast. Th. 35, 1. Hwí árísaþ swá mænige wið mé, Ps. Th. 3, 1.

feorh-eácen

(v.; part.)
Grammar
feorh-eácen, part.

Endued with lifelivingvītâ auctusvīvens

Entry preview:

Endued with life, living; vītâ auctus, vīvens Feorheáceno cynn inc hýrað eall all races endued with life shall obey you two, Cd. 10; Th. 13, 17; Gen. 204

Unecunga

(n.)
Entry preview:

ga (Ynetunga, p. 415; Unecung-ga, p. 416) twelf hund hýda, Cod. Dip. B. i. 414, 26

ymb-hegian

(v.)
Grammar
ymb-hegian, pp. od
Entry preview:

Emhegod mid weorodum mǽdena septus chords virginum, Hymn. Surt. 140, 12

Linked entry: ymb-hagian

word-laþu

(n.)
Grammar
word-laþu, e; f.

Speechdiscourse

Entry preview:

Mín hyge blissaþ þurh ðíne wordlæðe, Andr. Kmbl. 1270; An. 635

þurh-fére

(adj.)
Grammar
þurh-fére, adj.

That may be passed through or overpassableperviouspenetrale

Entry preview:

That may be passed through or over, passable, pervious Geat þurhfére porta pervia, Hymn. Surt. 112, 9. The neuter used substantivally translates penetrale : -- On þurhférun in penetralibus, Mt. Kmbl. 24, 26

Linked entry: þurh-fær

geócor

Entry preview:

Add: :-- Ne hé sorge wæg, geócorne sefan, dreórigne hyge, Gú. 1111

út-weardes

(adv.)
Grammar
út-weardes, adv.

Outwardstowards the outside

Entry preview:

Outwards, towards the outside Suá bið sió costung ǽresd on ðæm móde, and ðonne féreþ útweardes tó ðære hýde, ód ðæt nió út ásciét on weorc, Past. 11; Swt. 71, 5