wannian
Entry preview:
Add: to become dark coloured Þonne wannað hé and doxaþ, Nap. 13, 16
un-fyrn
not long ago ⬩ before long
Entry preview:
Nú ic fundige tó ðé of ðisse worulde; nú ic wát ðæt ic sceal ful unfyr[n] faca, Exon. 454, 32; Hy. 4, 42. [Cf. Icel. ú-forn not old.]
Linked entry: un-gefyrn
un-lǽred
Untaught ⬩ unlearned ⬩ ignorant
Entry preview:
Hwá unlǽredra ne wundraþ...? Bt. 39, 3; Fox 214, 15: Met. 28, 1
Linked entry: un-gelǽred
á-mánsumian
Entry preview:
Nánum ne sý álýfed þæt hé ǽnigne bróðra ne ámánsumige, bútan þám ánum þe se abbod þæs anweald sealde, R. Ben. 129, 15. Geþeódrǽdene niman wið þone ámánsumedan, 50, 12. Hiene tó ámánsumianne, Ors. 6, 30; S. 284, 1
Linked entry: mánsumian
elnian
to make strong, strengthen ⬩ confortāre ⬩ to strive with zeal after another, endeavour to be equal, emulate ⬩ æmŭlāre, zēlāre
Entry preview:
Ne elna ðú ne æmŭlēris, Ps. Surt. 36, 8
be-þurfan
Entry preview:
Geleánað hé hit ús, þǽr wé betst beðurfon when it best serves our needs, Wlfst. 41, 2 : 56, 23: 111, 14. þá þe dǽdbóte ne beðurfon (sé ðe (ðá ðe, L. ) nebiðorfeð tó hreównise, R.) qui non indigent poenitentia, Lk. 15, 7.
un-dón
To undo ⬩ to undo that which is closed ⬩ to open ⬩ to undo that which is bound ⬩ to release ⬩ to release ⬩ absolve ⬩ to undo that which closes ⬩ to open a door ⬩ to undo that which binds or fastens ⬩ to undo a bolt, a knot ⬩ to undo what has been done ⬩ to abrogate ⬩ destroy
Entry preview:
Rush. 14, 58. where the object is not material Ðet hyra nán næ undó ðet ic tó ðám háligum mynstrum gedón hebbe, Chart. Th. 232, 28. Ne mæg undóa ða gewriota non potest solui scribtura, Jn. Skt. Rush. 10, 35.
á-feallan
Entry preview:
Nán mon ne bitt óðerne ðæt hé hine rǽre, gif hé self nát ðæt hé áfeallen bið. Past. 441, 10. ¶ used figuratively :-- Ðæt hefige mód glít niðor and niðor, oð hit mid ealle áfielð . . . hit sceal niédenga áfeallan for ðǽm slide. Past. 279, 2-5.
Á
Always ⬩ ever ⬩ for ever ⬩ ever ⬩ semper ⬩ unquam ⬩ usque
Entry preview:
Ic á ne geseah 'I not ever saw' = I never saw, Cd. 19; Th. 24, 10; Gen. 375. Á = ǽfre: Nú, sceal beón á on Ií abbod now, there shall always [ever] be an abbot in Iona, Chr. 565; Th. 33, 2, col. 2.
Linked entry: ÁWA
þríste
Boldly ⬩ confidently ⬩ without apprehension, fear, hesitation, reserve ⬩ without sense of shame ⬩ presumptuously ⬩ audaciously
Entry preview:
Ne wæs ǽnig ðæt né þus þríste hrínan dorste, Exon. Th. 273, 4; Jul. 511. Heó ne meahte þríste geþencan, hú ymb ðæt sceolde she could not think with confidence of the event, 378, 6; Deór. 12. Ic mundbyrd on ðé þríste hæfde in te confirmatus sum, Ps.
wiþer-winna
An adversary ⬩ opponent ⬩ enemy
Entry preview:
Ðǽr (in heaven ) ne wunaþ nán wiþerwinna, Homl. Ass. 78, 145. Úre wiðerwinna is se deófol. . . . Is óðer wiðerwinna, ðæt is Godes word, ðæt word winð on ús, 5, 120-128: 52, 53.
on-sittan
to occupy ⬩ to oppress (cf. colloquial to sit on a person) ⬩ to fear (taking like ondrǽdan a reflexive dative)
Entry preview:
Ger. int-sizzen metuere: Goth. and-sitan to regard) to fear (taking like ondrǽdan a reflexive dative) Nó ic mé onsitte non vereor, Wrt. Voc. ii. 61, 46. Ne ic mé herehlóþe helle þegna swíðe onsitte, Exon. Th. 166, 15; Gú. 1043.
þurst
Thirst
Entry preview:
Ne biþ ðǽr hungor ne þurst, Blickl. Homl. 65, 19: Exon. 101, 20; Cri. 5661. Beóð ðé hungor and þurst hearde gewinnan, 118, 27; Gú. 246. Hungorse háta ne se hearde þurst, 238, 33; Ph. 613. Se háta þurst, 430, 6; Rä. 44, 3.
be-geondan
Entry preview:
Begeondan lordánen, Mt. 19, l. temporal Ne mæg beón ǽr þám dæge ne begeondan xiii. Kl. Mai . . . ne mæg beón ǽr xi. kl. Aprl., ne begeondan vii. kl. Mai, Angl. viii. 309, 38-40. adv.
wíteg-dóm
prophecy ⬩ divination
Entry preview:
Lind. 19, 30 margin. divination Ne meahte seó manigeo þurh wítigdóm wihte áþencean, ne áhicgan, Cd. Th. 224, 34; Dan. 146
GÝMAN
To care for ⬩ take care of ⬩ take heed to ⬩ heed ⬩ observe ⬩ regard ⬩ keep
Entry preview:
Ic ne gýme ðæs compes I care not for the strife, 105b; Th. 402, 26; Rä. 21, 35: Lev. 26, 43. Egesan ne gýmeþ heeds not terror, Beo. Th. 3519; B. 1757. Dryhten mín gýmþ Deus curam habet mei, Ps. Th. 39, 20.
ge-wunelic
Entry preview:
Becómon ðicce ðeóstru ofer Egypta lande, swá þæt heora nán binnon ðrím dagum óðerne ne geseah, and on Israhéla ðeóde wǽron gewunelice dagas, 194, 6. customary, in accordance with fixed custom.
EARD
land, country, province, region, place of residence, dwelling, home ⬩ sŏlum nātīvum, patria, rĕgio, dŏmĭcĭlium ⬩ on land ⬩ terra, terra firma ⬩ state, station, condition ⬩ sĭtus, condĭtio
Entry preview:
Ðú gebunde ðæt fyr ðæt hit ne mæg cuman to his ágenum earde thou hast bound the fire, that it may not come to its own region, Bt. 33, 4; Fox 130, 32, 24. Ne ðǽr elþeó-dige eardes brúcaþ strangers enjoy no dwelling there, Andr. Kmbl. 560; An. 280.
égesa
An owner ⬩ possessor
Entry preview:
An owner; possessor Égesan ne gýmeþ heeds not the owner, Beo. Th. 3519: B. 1757
Linked entry: égsa
gadrian
to gather
Entry preview:
to gather, Bd. de nat. rerum; Lchdm. iii. 232, 2 : Andr. Kmbl. 1562; An. 782