sunn-stede
Entry preview:
Ða Gréciscan onginnaþ hyra geár æt ðam sunnstede, 246, 19. God sette twegen sunnstedas, ðæne ǽnne on .xii. kl. Ian. and ðone óðerne on .xii. kl. Iulii, Anglia viii. 299, 16
un-síþ
an evil ⬩ ill-advised expedition ⬩ a mishap ⬩ misfortune
Entry preview:
Th. ii. 148, 16. a mishap, misfortune Heó ðurh wódnysse micclum wæs gedreht .. beó ǽr ðon eáwfæst leofode, ðeáh ðe se unsíð hire swá gelumpe, Homl. Th. ii. 142, 12
wissigend
a director ⬩ guider ⬩ a director ⬩ ruler
Entry preview:
Þwyrlíce færð æt ðam húse ðǽr seó wyln bið ðære hlǽfdian wissigend, Homl. Skt. i. 17, 11
birgan
to taste
Entry preview:
Seó swétnes ðe ic ǽr byrigde (bregde, v. l.) (degustans ), Bd. 5, 12; Sch. 625, 12. Úser Drihten gallan berigde, Angl. xi. 173, 3. Bergað gustate, Ps. Srt. 33, 9. Þæt wæter tó bergenne (byrigenne, v. l.), Bd. 5, 4; Sch. 569, 4.
eard-fæst
Entry preview:
Þá Seaxan wǽron eardfæste néh þǽm gársecge Saxones, gens in Oceani litoribus sita, Ors. 6, 33; S. 288, 22. of things Fýr fiólan ne mæg eft æt his éðle, þǽr ꝥ óðer fýr úp ofer eall þis eardfæst wunað, Met. 20, 156
ge-grówan
Entry preview:
D. 198, 28. of soil, to produce, bear Se æcer syððan gegreów .c. síða sélor þonne hé ǽr dyde, Shrn. 137, 25. Swá se fiicbeám ofersceadað ðæt lond ðæt hit under him ne mæg gegrówan, Past. 337, 11
ge-stincan
Entry preview:
Heó cwæð ꝥ heó nǽfre ǽr náht swilces ne gestunce, S. 4, 349. Add
ge-fleard
Entry preview:
Micle betere is ǽlcum crístenum men þæt hé náne wæccan æt cyrican næbbe, þonne hé þǽr wacyge mid ǽnigan geflearde, Wlfst. 279, 13. Beón hí ( bishops ) á ymbe wísdóm, and ǽghwylc gefleard unwyrð lǽtan, Ll. Th. ii. 316, 27.
ilce
Entry preview:
Sume unðeáwas cumað of óðrum suá ilce suá hié cómon ǽr of óðrum quaedam vitia sicut ex semetipsis gignunt alia, ita ex aliis oriuntur, Past. 306, 19. Þá yfelan hyne geseóð swá ylce swá þá gódan. Solil. H. 67, 16.
land-leód
Entry preview:
Hé æt Somnite gemǽre and Rómáne gesæt, and þá níhstan landleóde on ǽgþere healfe him on fultum geteáh circa finitimas Romae urbes auxilia sibi adquirere studens Ors. 3, 7 ; S. 110, 7. Ꝥ cynebót tó þám landleód (leódum, v. l. ).
líc-rest
Entry preview:
S. 26, 181. a grave, tomb, sepulchre Hé wilnode ꝥ his lícræst sceolde beón æt Cridiantúne, Chr. 977 ; P. 122, 10. a place of burial, a cemetery On lícreste, líctúne in cimiterio, An. Ox. 4347-
mæsse-steall
Entry preview:
Hé stód æt ðám weófode swylce hé wolde mæssian, Hml. S. 21, 355
séþung
Entry preview:
Gregorius ábæd æt Críste þæt hé æteówode ánum twýnigendum wífe embe his gerýnu mycele séðunge, Hml. Th. ii. 272, 24.
swefen
Entry preview:
Þa gemunde Iósep þá swefen þe hine ǽr mǽtte recordatus somniorum, quae viderat, Gen. 42, 9
út-hleáp
Entry preview:
Gif hwá fare unáliéfed fram his hláforde . . . and hine mon geáhsige, fare þǽr hé ǽr wæs, and geselle his hláforde . LX. sciłł., Ll. Th. i. 126, 9-8. See also 86, 1-10: 210, 20
geác
Entry preview:
Æt Iáces leá, 125, 9. [The tenth riddle is on the cuckoo.]
Harþacnut
Hardacnut, son of Cnut
Entry preview:
Hardacnut, son of Cnut On ðís ilcan geáre com Hardacnut cyng tó Sandwíc vii nihtum ǽr middan sumera. And hé wæs sóna underfangen ge fram Anglum ge fram Denum in this same year king Hardacnut came to Sandwich seven days before midsummer.
ge-þeówian
To make a slave ⬩ enslave ⬩ servĭtūti subjĭcĕre ⬩ in servĭtūtem redĭgĕre
Entry preview:
To make a slave, enslave; servĭtūti subjĭcĕre, in servĭtūtem redĭgĕre Ǽr hine mon geþeówode before he was made a slave, L. In. 48; Th. i. 132, 9. Gif hwelc man biþ niwan geþeówad if any man be newly made a slave, 48; Th. i. 132, 7: Th.
for-súwian
To pass over in silence ⬩ keep silent ⬩ sĭlentio prætĕrīre ⬩ tăcēre ⬩ retĭcēre
Entry preview:
Ǽlc cræft biþ forsúgod, gif he biþ bútan wisdóme every craft it passed over in silence, if it be without wisdom, Bt. 17; Fox 60, 10, MS. Cot
Frig-dæg
FRIDAY ⬩ Friga's day ⬩ dies Vĕnĕris
Entry preview:
FRIDAY, Friga's day, the day on which the heathens worshipped the goddess Friga, or Venus, the consort of Woden and protectress of matrimony; dies Vĕnĕris Man singe ǽlc Frigdæge æt ǽlcum mynstre, ealle ða Godes þeówan, án fíftig sealmas for ðone cyng