Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

an-módlíce

(adv.)
Grammar
an-módlíce, (án- ?); adv.
Entry preview:

Cúðberhtus ðá tó ðám engle anmódlíce cwæð, ii. 134, 31. constantly, persistently, steadfastly Hé clypede anmódlíce tó Gode, Hml. S. 18, 126, 400

heamol

(adj.)
Grammar
heamol, hamal(?); adj.

Parsimoniousmiserlyniggardly

Entry preview:

Wlfst. 258, 12) mínra góda þe ic ðé sealde?, Nap. 36. Substitute:

lata

Entry preview:

For the passage substitute Þeáh þe heó þæs bearnes lata wǽre, heó þonne Gode (þæs bearnes MS., but see Latin) nóht lata ne wæs erat tarda soboli, sed non tarda Deo Archiv cxxii. 248, 20-22; Bl. H. 163, 8

sár-stæf

(n.)
Grammar
sár-stæf, es; m.

an insult, a reproach

Entry preview:

A term intended to pain, an insult, a reproach Godes andsacan sægdon sárstafum swíðe gehéton ðæt hé deáþa gedál dreógan sceolde God's adversaries said with bitter words, vehemently vowed, that he should suffer death, Exon. Th. 116, 10; Gú. 205

Linked entry: sorh-stæf

Fornétes folm

(n.)
Grammar
Fornétes folm, e; f.

Fornet's palmFornēti palma

Entry preview:

It must, however, be one of the chief species, as Fornjótr was a chief god of the heathen Icelanders

tó-dón

(v.)
Grammar
tó-dón, p. -dyde. I.
Entry preview:

to put asunder, divide, separate Ðæt wæter and seó eorðe wǽron gemengede óð ðone ðriddan dæg; ðá tódyde, hi God, Hexam. 4; Norm. 8, 15. Gif hwylc wíf twégen gebróðra nimþ hire tó gemæccan, óþerne æfter óþrum, tódó man hig (separentur), L. Ecg.

un-gesewenlíc

(adj.)
Grammar
un-gesewenlíc, adj.

Invisible

Entry preview:

God menniscum eágum ungesewenlícne, Bd. 3, 22; S. 552, 17. Ða óðre heofenan synd ungesegenlíce, Lchdm. iii. 232, 23. Mid ðære gewilnunge ðara ungesewenlícra ðinga, Past. 16; Swt. 98, 3: Bt. 21; Fox 72, 30: Met. 11, 5.

Linked entry: un-sewenlíc

cláþ

Entry preview:

Th. ii. 178, 35. a garment God hyre ásende tunecan. Heó . . . ðone cláð hire on ádyde, Hml. S. 7, 156, 159. Hé hæfde genumen sumne cláð ( uestimentum, Bd. 3, 19) æt ánum swyltendum men, Hml. Th. ii. 338, 28: i. 286, 24.

gebed-hús

Entry preview:

Fela ðeóda synd . . . hí ǽnne God wurðiað, þeáh ðe heora gereord and gebedhús manega sind, Hml. Th. ii. 582, 6. Add

scyldig

Grammar
scyldig, <b>I a.</b>
Entry preview:

Add Beó hé útlah wið God . . . and wið þone cyning scyldig ealles þæs þe hé áge (cf. Wlfst. 271, 26), Cht. E. 231, 16. 2. Add Sió hé healsfange scyldig, Ll.

treów

(n.)
Entry preview:

</b> add :-- Stód þǽr án medmycel ród on þǽre eorðan, and wæs swá mycel þæs treówes gesyne swá wolde beón gód hande brád, Vis. Lfc. 72

ofer-brǽdels

(n.)
Grammar
ofer-brǽdels, es; m.

A covering, veil, garmenta coverlet

Entry preview:

Hé þencþ on ðam oferbrǽdelse his módes ðæt hé sciele monig gód weorc wyrcan, and hé þencþ mid innewearde móde ðæt hé gierneþ for gilpe ... on hiera módes rinde ... ac on ðam piðan..., surface Past. 9, 1; Swt. 55, 18-23.

Linked entries: of-brǽdels brǽdels

CAWEL

(n.)
Grammar
CAWEL, cawl, caul, es; m. COLE, colewort, cabbage; caulis, magudăris = μαγύδαρις , brassica, Lin
Entry preview:

Sele him etan geso-denne cawel on gódum broþe give him colewort to eat sodden in good broth, L. M. 3, 12; Lchdm. ii. 314, 15: 3, 44; Lchdm. ii. 336, 18. Wild cawel wild cole; brassica silvatica, Herb. 130, 1; Lchdm. i. 240, 17.

Linked entry: cál

be-hófian

(v.)
Grammar
be-hófian, bi-hófian; p. ode; pp. od; v. a.

To have need ofto needrequireegereindigereImpersonallyit BEHOVETHit concernsit is needful or necessaryoportetinterest

Entry preview:

He mægenes behófaþ gódra gúþrinca he requires strength of good warriors Beo. Th. 5288; B. 2647 : Exon. 98 a; Th. 367, 1; Seel. 1.

ge-hroden

(v.; part.)
Grammar
ge-hroden, [pp. of ge-hreóðan to adorn]

adornedornatus

Entry preview:

Eoforlíc gehroden golde a boar's likeness adorned with gold, Beo. Th. 614; B. 304. Gréne stondaþ gehroden hyhtlíce beorhtast bearwa the brightest of groves stands green, gloriously adorned, Exon. 57 a; Th. 203, 4; Ph. 79.

sangere

(n.)
Grammar
sangere, es; m.

a singera poet

Entry preview:

Wé witan ðæt þurh Godes gyfe ceorl wearþ tó eorle, sangere tó sacerde, and bócere tó biscope, L. Eth. vii. 11; Th. i. 334, 8. Bútan Jacobe ðam sangere, Bd. 4, 2; S. 565, 37.

ge-dwelian

(v.)
Entry preview:

Þæt mód biþ mid ymbhogum gedwelod (ge-dweald, v.l.) tó þám ꝥ hit ne mæg áredian tó Gode, Bt. 24, 4; 84, 33

ge-æfnan

(v.)
Grammar
ge-æfnan, p. de; pp. ed [æfnan to perform, execute] .

to performexecuteperpetrateaccomplishcompletemakeperfĭcĕrepatrārepræstārefăcĕreto stir upexciteexcĭtāreto bearsufferenduresufferresustĭnēre

Entry preview:

Síe sió bǽr gearo ædre geæfned let the bier be quickly made ready, 6203; B. 3106 : 2218; B. 1107. to stir up, excite; excĭtāre Ic nolde þurh gielpcwide ǽfre geæfnan æbylg Godes I would not through vaunting speech ever excite the anger of God, Exon. 50

slídan

(v.)
Grammar
slídan, p. slád; pp. sliden

To slide, slip, fall to slide, glideto make a mistake, to fail, errto fall into an unhappy conditionto pass away, be transitory or perishable

Entry preview:

[Þer on geð him one in one sliddrie weie, he slit falleþ sone; and ter monie goð togederes, . . . gif eni uoð on uorte sliden, be oðer breideð hine up er þen he allunge ualleA. R. 252, 10-12. Mony folk slod to helleH. R. 136 157.

Linked entry: sliden

DWELIAN

(v.)
Grammar
DWELIAN, dweligan, dweoligan, dwalian, dwolian, dwoligan; part. dweliende, dweligende; ic dwelige, ðú dwelast, he dwelaþ, pl. dweliaþ, dweligaþ, dweligeaþ; p. ode, ede; pp. od, ed.

To be led into error, errin errōrem dūci, errāreTo lead into error, mislead, deceive in errōrem dūcĕre, decĭpĕre

Entry preview:

Dysige men, dweligende, sécaþ ðæt héhste gód on ða sámran gesceafta foolish men, erring, seek the highest good in the worse creatures, Bt. 33, 1; Fox 120, 12. Ða seofon dweligendan steorran the seven wandering stars, the planets, Boutr.