Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

slápan

(v.)
Grammar
slápan, p. slép, sleáp; pp. slápen
Entry preview:

Se Hǽlend hit cwæþ be his deáþe, Jn. Skt. 11. 11. Ðæt míne eágan nǽfre ne slápan on swylcum deáþe, Ps. Th. 12, 4. Be ðám slápendum, ðæt is, be ðám deádum. Hwí sind ða deádan slápende gecwedene? . . .

Linked entry: slápian

ge-wyrcan

(v.)
Entry preview:

Be ðám ymene þe wé be hire geworhton, Bd. 4, 19 ; Sch. 439, 15. Þá ǽ þe heora aldoras ǽr geworhton, Ll. Th. i. 26, 6.

a-feorran

(v.)
Grammar
a-feorran, -ferran, -firran, -fyrran; p. de, ode; pp. ed, od

To removetake awayexpelremovereelongareamovereauferre

Entry preview:

To remove, take away, expel; removere, elongare, amovere, auferre Ðæs lícho-man fæger and his streón mágon beón afeorred the fairness of the body and its strength may be taken away. Bt. 32, 2; Fox 116, 31.

ge-uferian

(v.)
Grammar
ge-uferian, p. ode; pp. od

To exaltelevatedelayput off

Entry preview:

Wæs ðá þurh his langsume fær ðæra cildra slege geuferod the children's slaying was delayed by his long journey, Homl. Th. i 80, 28

weorold-gód

(n.)
Grammar
weorold-gód, es; n.
Entry preview:

A temporal good, worldly good Eówre woruldgód vestra bona, Bt. 14, 2 ; Fox 46, 1. Ða getreówan freónd ne sint tó woruldgódum tó tellanne, ac tó godcundum, 24, 3; Fox 82, 29.

weorold-sorh

(n.)
Grammar
weorold-sorh, gen. -sorge; f.
Entry preview:

Bæd heó ðæt heó móste weoruldsorge and gýmenne forlǽtan postulans ut saeculi euros relinquere permitteretur, Bd. 4. 19 ; S. 587, 38

blis

Entry preview:

Þonne þǽr wæs blisse intingan (laetitiae causa) gedémed, þæt hí ealle sceoldon be hearpan singan, Bd. 4, 24; Sch. 482, 16. Þú woldest mé laðian, þæt ic swíðor drunce swilce for blisse ofer mínum gewunan, Ælfc. T. Grn. 21, 30.

fæs

Entry preview:

Þone munuc sum sweart cniht teáh út be þám fæsce (per fimbriam) his hrægles, Gr. D. 111, 28. Gihrán fæste tetigit fimbriam, Lk. R. 8, 44. Heó gehrán ꝥ fes (fæs, v. l.) his hrægles, Bd. 1, 27; Sch. 82, 3. Feasum fimbriis, Ps. Srt. 44, 15. Add

here-gang

Entry preview:

capture and devastation made by an army: Hé ofslóh þone cing and þá mǽgðe mid grimmum wale and heregange ábrtæc interfecit regem, ac prouinciam illam saeua caede ac depopulatione attriuit, Bd. 4, 15; Sch. 423, 8.

Róm-waran

(n.)
Grammar
Róm-waran, -ware; pl.

The people of Romethe Romans

Entry preview:

Se ǽrra Rómwara cásere Julius, Bd. 1, 2; S. 475, 2. Rómwara ríce, 1, 3; S. 475, 13. Rómwarena hláford, Elen. Kmbl. 1961; El. 982. Micel sido mid Rómwarum, Bt. 27, 1; Fox 96, 2

winter-dún

(n.)
Grammar
winter-dún, e; f.

A down or hill on which there is pasturage for sheep during the winter(?)

Entry preview:

On manegum landum tilð bið redre ðonne on óðrum, ge yrðe tíma hrædra, ge mǽda rædran, ge winterdún (the sheep can be sent on to the hills earlier (?), cf. Sunt pascua ouium in meósdúne pertinentia ad Tangmere, Cod. Dip.

wilddeór-líc

(adj.)
Grammar
wilddeór-líc, adj.

Wild beast-likebrutishbrutalbestial

Entry preview:

Seó wildeórlíce árleásnes Brettacyninges feralis impietas regis Brittonum Bd. 3, 9; S. 533, 7. Ða wildeórlícan ferinam Wrt. Voc. ii. 34, 10. Hié be sumum dǽle wildiór-líce ( bestiales ) bióð, Past. 17 ; Swt. 108, 23

sopa

(n.)
Grammar
sopa, an; m.

A sup, draught a sup, mouthful

Entry preview:

Súpe cú buteran .viii. morgnas .iii. sopan 294, 1. [ Þer (in hell) is o wateres flod . . . a þusen saulen beoþ bi sore ofþurst . . . ne moten heo biden neuer o sope Misc. 152, 169. Þyse renkeȝ schul neuer suppe on sope of my seve Allit.

Linked entry: súpe

á-sprungennes

Grammar
á-sprungennes, -sprungnes.

failuredeceaseeclipseExlypsis,

Entry preview:

Ðý geáre ðǽre foresprecenan sunnan ásprungennysse, Bd. . 4, 1;S. 563, 10. Be þǽre ásprungnisse sunnan and mónan, Nar. 3, 13. Similar entries v. up-ásprungennes

á-sweltan

Entry preview:

Ic wæs áswolten and mín gewit forleás veluí emoriens sensum perdidi, Bd. 5, 6;Sch. 577, 7. Man earmlíce deáþe áswolten, Bl. H. 219, II. Add

ge-win

Entry preview:

D. 122, 22. cf. (1 b β) For þǽm gewinne þe hé ( the evil judge ) wiþ God wan, Bl. H. 63, 3. cf. (1 b γ) Mannes líf is campdóm . . ., for ðan þe ǽlc ðǽra ðe Gode geþíhð bið on gewinne wið ðone deófol, Hml.

DYSIG

(adj.)
Grammar
DYSIG, dyseg, dysg, disig, disg, dysi; adj.

DIZZY, foolish, unwise, stupidstultus, insĭpiens, insānus

Entry preview:

He biþ swá dysig and swá ungewiss he is so foolish and so ignorant, Bt. 11, 2; Fox 34, 25. Ða dysige men foolish men, 33, 3; Fox 126, 8. Ða dysegan sint on gedwolan wordene the foolish are in error, Bt. Met. Fox 19, 57; Met. 19, 29.

dwolian

(v.)
Grammar
dwolian, dwoligan; part. dwoliende, dwoligende ; p. ede; pp. ed

To wander out of the way, err errāre

Entry preview:

To ðám dwoligendum deófolgyldum to the erring idolatry, Bd. 4, 27; S. 604, 7, MS. B. Híg dwoliaþ on heortan hi errant corde, Ps. Lamb. 94, 10. Ða synfullan dwoledon peccātōres errāvērunt, Ps. Surt. 57, 4

Linked entries: dwalian dwolung

for-ealdian

(v.)
Grammar
for-ealdian, -ealdigean, -ealldian; p. ode; pp. od [for-, eald old]

To grow or wax oldbecome oldsenescĕreveterascĕreinveterascĕre

Entry preview:

Bos. 12, 33. Bearn elelendisce forealdodon fīlii aliēni inveterāti sunt, Ps. Lamb. 17, 46. Forealldodon ða gewritu the writings waxed old, Bt. 18, 3; Fox 64, 37. Ne forealdige ðeós hand ǽfre nunquam inveterascat hæc mănus, Bd. 3, 6; S. 528, 24.

Linked entry: for-eald

ge-scerpan

(v.)
Grammar
ge-scerpan, -scirpan, -scyrpan; p. te

To clothe, furnish, adorn, deckvestire, ornare

Entry preview:

To clothe, furnish, adorn, deck; vestire, ornare Ðeáh Neron hine gescerpte wlitegum wǽdum though Nero clothed himself in beautiful garments, Bt. Met. Fox 15, 4; Met. 15, 2. Gescyrpte, Bt. 28; Fox 100, 26.