slege
Entry preview:
Heora án his exe úp ábrǽd, wolde hine sleán, ac him forwyrnde sum óþer, swá ꝥ hé ꝥ hylfe gelǽhte and wiðhæfde ꝥ slege (held back the pole of the axe) þone slege the stroke, might have been expected), Hml. S. 31, 154
ælmesse
Entry preview:
Heora ælmesse geútian, Cht. Th. 362, 2. Ælmessan (ælmesse, v.l.) dǽlan, Bd. l, 27 ; Sch. 64, 3:5, 2 ; Sch. 557, 3. Gebeda and ælmesse preces et elimosynae, 5, 12 ; Sch. 627, 8. Add
scelfan
To shake, quiver, totter
Entry preview:
To shake, quiver, totter On ðyssum stapelum sceall ǽlc cynestól standan mid rihte on cristenre þeóde, and áwácie heora ǽnig, sóna se stól scylfþ ... áwácie se cristendóm, sóna scylfþ se cynedóm, L. I. P. 4; Th. ii. 308, 1-7: Wulfst. 267, 18.
gripa
Entry preview:
Berende gripan heora portantes manipulos suos, Ps. Spl. 125, 8
beácen
Entry preview:
Hí átendon heora beácna swá swá hí férdon, Chr. 1006; P. 137, 2. Add Bécen (-on, -un) signum occurs often in the Lindisfarne and Rushworth glosses, where the W. S. version has tácn. Similar entries v. ge-beác(e)n
drohtnian
To converse, dwell or keep company with, pass life, live ⬩ versāri, conversāri, dēgĕre, vitam ăgĕre
Entry preview:
To hwám drohtaþ heó mid us why dwelleth she with us? Salm. Kmbl. 894; Sal. 446: Exon. 57 a; Th. 203, 22; Ph. 88. We drohtniaþ degĭmus, Hymn. Surt. 113, 17.
lícian
To please
Entry preview:
Swá heó wiste ðæt his fæder lícode, Gen. 27, 14. Ac mé swá ðeáh nó ne lícade on him ðæt hé ða weorþunge Eástrena on riht ne heóld however I did not like in him his not keeping Easter rightly, Bd. 3, 17; S. 545, 2.
Linked entry: ge-lícian
sundor
Entry preview:
Geseah se cyning heora sacerdas sundor stondon (seorsum consistere), 2, 2; S. 503, 38. Hé gesæt him sundor æt rúne, Exon. Th. 293. 3; Wand. 111: Andr. Kmbl. 2324; An. 1163.
un-ásecgendlíc
beyond the powers of language to describe ⬩ unspeakable ⬩ indescribable ⬩ ineffable ⬩ not proper to tell ⬩ not to be told
Entry preview:
Hé nam of hire eall ðæt heó áhte on golde and on seolfre and on unásecgendlícum þingum ( things innumerable ), Chr. 1042; Erl. 169, 21.
ge-mæcca
Entry preview:
Þonne hí gegadriaþ þá gelícan tó heora gemæccum in þám gelícum tintregum, and þá oferhýdigan mid þám oferhígdum . . . cum pares paribus in tormentis similibus sociant, ut superbi cum superbis . . . Gr.
tirgan
To vex, ⬩ irritate, ⬩ provoke ⬩ exasperate
Entry preview:
Hí hine mid heora wordum tirigdon, Homl. Th. ii. 454, 17. Earme ne tyrewiaþ vex not the poor, Wulfst. 50, 2. Ǽnig man óðerne ne tyrie ne ne týne, 70, 8. Ðæt hí elðeódige menn ne tyrian ne ne týnan, 309, 4.
bodian
to declare ⬩ proclaim ⬩ to foretell ⬩ prophesy ⬩ celebrate ⬩ praise ⬩ to preach ⬩ a person ⬩ a doctrine ⬩ belief
Entry preview:
Boda heom be þám Hǽlende, 21
beótian
to threaten ⬩ to threaten ⬩ to threaten with ⬩ a weapon ⬩ a penalty, ⬩ to promise
Entry preview:
Héo wæs beótigende tó þám cui' minatus est, 80, 29. Þá tó beóti(g)endan frecennesse þám eágan inminens oculo exitium.
be-felgan
To stick or cling to ⬩ betake oneself ⬩ inhærere ⬩ insistere ⬩ To deliver ⬩ transmit ⬩ consign ⬩ tradere ⬩ committere
Entry preview:
To stick or cling to, betake oneself; inhærere, insistere Þilcum wordum heó him befelh ǽlce dæge hujuscemodi verbis per singulos dies mulier molesta eras ei, Gen. 39, 10.
baðian
To wash ⬩ foment ⬩ cherish ⬩ lavare ⬩ fovere ⬩ To BATHE ⬩ lavari ⬩ balneare ⬩ aquis se immergere
Entry preview:
To BATHE; lavari, balneare, aquis se immergere Seldon heó baðian wolde she would seldom bathe, Bd. 4, 19; S. 588, 6. Gesihþ baðian brimfuglas he sees sea-fowls bathing, Exon. 77a; Th. 289, 12; Wand. 47.
metod-sceaft
Decree of fate ⬩ doom ⬩ fate after death
Entry preview:
Heó metodsceaft ( the death of her kinsmen ) bemearn, 2158; B. 1077
ge-ícan
To eke ⬩ increase ⬩ add ⬩ enlarge ⬩ augere ⬩ extendere
Entry preview:
To eke, increase, add, enlarge; augere, extendere Heó ongan his mǽg-burge geícean sunum and dohtrum she began his kindred to increase with sons and daughters, Cd. 56; Th. 69, 8; Gen. 1132.
be-irnan
Entry preview:
Ðǽre sunnan geár is ꝥ heó beyrne þone zodiacum, 244, 20. to overrun, cover Drihtnes ród bið blóde beurnen, Wlfst. 183, 17. intrans. of move-ment Sum cild bearn under ánum hweóle, Hml.
be-sceran
Entry preview:
Ben. 135, 28. to cut off hair Bescear heó hire feax swá weras, Shrn. 31, 7. Beard him beónn bescoren. Lch. iii. 198, 29. Samson besceorenum fexe (with shorn locks), Hml. Th. i. 488, 9
drinca
Entry preview:
Heó ðám biscope bær drincan and ús eallum þénode and scencte obtulit poculum episcopo et nobis, coeptumque ministerium nobis propinandi . . . non omisit, Bd. 5, 4; Sch. 569, 15. Gif him ðyrste, ðú dó him drincan, Hml. S. 21, 376.