Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

slege

(n.)
Grammar
slege, es; n.
Entry preview:

Heora án his exe úp ábrǽd, wolde hine sleán, ac him forwyrnde sum óþer, swá ꝥ hé ꝥ hylfe gelǽhte and wiðhæfde ꝥ slege (held back the pole of the axe) þone slege the stroke, might have been expected), Hml. S. 31, 154

ælmesse

Entry preview:

Heora ælmesse geútian, Cht. Th. 362, 2. Ælmessan (ælmesse, v.l.) dǽlan, Bd. l, 27 ; Sch. 64, 3:5, 2 ; Sch. 557, 3. Gebeda and ælmesse preces et elimosynae, 5, 12 ; Sch. 627, 8. Add

scelfan

(v.)
Grammar
scelfan, scealf , sculfon

To shake, quiver, totter

Entry preview:

To shake, quiver, totter On ðyssum stapelum sceall ǽlc cynestól standan mid rihte on cristenre þeóde, and áwácie heora ǽnig, sóna se stól scylfþ ... áwácie se cristendóm, sóna scylfþ se cynedóm, L. I. P. 4; Th. ii. 308, 1-7: Wulfst. 267, 18.

gripa

(n.)
Grammar
gripa, an; m.
Entry preview:

Berende gripan heora portantes manipulos suos, Ps. Spl. 125, 8

Linked entries: gripu ge-grip

beácen

Entry preview:

Hí átendon heora beácna swá swá hí férdon, Chr. 1006; P. 137, 2. Add Bécen (-on, -un) signum occurs often in the Lindisfarne and Rushworth glosses, where the W. S. version has tácn. Similar entries v. ge-beác(e)n

drohtnian

(v.)
Grammar
drohtnian, drohtian; part. drohtniende, drohtiende, drohtende; p. ode , ade ; pp. od, ad

To converse, dwell or keep company with, pass life, live ⬩ versāri, conversāri, dēgĕre, vitam ăgĕre

Entry preview:

To hwám drohtaþ heó mid us why dwelleth she with us? Salm. Kmbl. 894; Sal. 446: Exon. 57 a; Th. 203, 22; Ph. 88. We drohtniaþ degĭmus, Hymn. Surt. 113, 17.

Linked entries: drohtian drohtigen

lícian

(v.)
Grammar
lícian, p. ode

To please

Entry preview:

Swá heó wiste ðæt his fæder lícode, Gen. 27, 14. Ac mé swá ðeáh nó ne lícade on him ðæt hé ða weorþunge Eástrena on riht ne heóld however I did not like in him his not keeping Easter rightly, Bd. 3, 17; S. 545, 2.

Linked entry: ge-lícian

sundor

(adv.)
Grammar
sundor, (-er, -ur); adv.
Entry preview:

Geseah se cyning heora sacerdas sundor stondon (seorsum consistere), 2, 2; S. 503, 38. Hé gesæt him sundor æt rúne, Exon. Th. 293. 3; Wand. 111: Andr. Kmbl. 2324; An. 1163.

un-ásecgendlíc

(adj.)
Grammar
un-ásecgendlíc, adj.

beyond the powers of language to describe ⬩ unspeakable ⬩ indescribable ⬩ ineffable ⬩ not proper to tell ⬩ not to be told

Entry preview:

Hé nam of hire eall ðæt heó áhte on golde and on seolfre and on unásecgendlícum þingum ( things innumerable ), Chr. 1042; Erl. 169, 21.

ge-mæcca

Grammar
ge-mæcca, <b>ge-mecca</b>
Entry preview:

Þonne hí gegadriaþ þá gelícan tó heora gemæccum in þám gelícum tintregum, and þá oferhýdigan mid þám oferhígdum . . . cum pares paribus in tormentis similibus sociant, ut superbi cum superbis . . . Gr.

tirgan

(v.)
Grammar
tirgan, tirwian, tirigan, tirian; p. tirgde, tirwede, tirigde

To vex, ⬩ irritate, ⬩ provoke ⬩ exasperate

Entry preview:

Hí hine mid heora wordum tirigdon, Homl. Th. ii. 454, 17. Earme ne tyrewiaþ vex not the poor, Wulfst. 50, 2. Ǽnig man óðerne ne tyrie ne ne týne, 70, 8. Ðæt hí elðeódige menn ne tyrian ne ne týnan, 309, 4.

bodian

(v.)

to declare ⬩ proclaim ⬩ to foretell ⬩ prophesy ⬩ celebrate ⬩ praise ⬩ to preach ⬩ a person ⬩ a doctrine ⬩ belief

Entry preview:

Boda heom be þám Hǽlende, 21

beótian

(v.)

to threaten ⬩ to threaten ⬩ to threaten with ⬩ a weapon ⬩ a penalty, ⬩ to promise

Entry preview:

Héo wæs beótigende tó þám cui' minatus est, 80, 29. Þá tó beóti(g)endan frecennesse þám eágan inminens oculo exitium.

be-felgan

(v.)
Grammar
be-felgan, bi-felgan; p. -fealg, -fealh, -felh, pl. -fulgon; pp. -folgen.

To stick or cling to ⬩ betake oneself ⬩ inhærere ⬩ insistere ⬩ To deliver ⬩ transmit ⬩ consign ⬩ tradere ⬩ committere

Entry preview:

To stick or cling to, betake oneself; inhærere, insistere Þilcum wordum heó him befelh ǽlce dæge hujuscemodi verbis per singulos dies mulier molesta eras ei, Gen. 39, 10.

baðian

(v.)
Grammar
baðian, beðian, beðigean, ic -ige, -yge; p. ode, ede; pp. od.

To wash ⬩ foment ⬩ cherish ⬩ lavare ⬩ fovere ⬩ To BATHE ⬩ lavari ⬩ balneare ⬩ aquis se immergere

Entry preview:

To BATHE; lavari, balneare, aquis se immergere Seldon heó baðian wolde she would seldom bathe, Bd. 4, 19; S. 588, 6. Gesihþ baðian brimfuglas he sees sea-fowls bathing, Exon. 77a; Th. 289, 12; Wand. 47.

metod-sceaft

(n.)
Grammar
metod-sceaft, e; f.

Decree of fate ⬩ doom ⬩ fate after death

Entry preview:

Heó metodsceaft ( the death of her kinsmen ) bemearn, 2158; B. 1077

ge-ícan

(v.)
Grammar
ge-ícan, -ícean, -ýcan, -iécan; p. -ícte, -íhton; pp. -íced, -íct

To eke ⬩ increase ⬩ add ⬩ enlarge ⬩ augere ⬩ extendere

Entry preview:

To eke, increase, add, enlarge; augere, extendere Heó ongan his mǽg-burge geícean sunum and dohtrum she began his kindred to increase with sons and daughters, Cd. 56; Th. 69, 8; Gen. 1132.

Linked entries: ge-écan ge-ýcan

be-irnan

(v.)
Entry preview:

Ðǽre sunnan geár is ꝥ heó beyrne þone zodiacum, 244, 20. to overrun, cover Drihtnes ród bið blóde beurnen, Wlfst. 183, 17. intrans. of move-ment Sum cild bearn under ánum hweóle, Hml.

be-sceran

Entry preview:

Ben. 135, 28. to cut off hair Bescear heó hire feax swá weras, Shrn. 31, 7. Beard him beónn bescoren. Lch. iii. 198, 29. Samson besceorenum fexe (with shorn locks), Hml. Th. i. 488, 9

drinca

Entry preview:

Heó ðám biscope bær drincan and ús eallum þénode and scencte obtulit poculum episcopo et nobis, coeptumque ministerium nobis propinandi . . . non omisit, Bd. 5, 4; Sch. 569, 15. Gif him ðyrste, ðú dó him drincan, Hml. S. 21, 376.